Uttrykk på flere ord

I norsk skal alle usammensatte ord skrives hver for seg (særskrives). Som regel er ikke det vanskelig, men det finnes noen uttrykk der mange språkbrukere er i tvil.

Disse uttrykkene har en del ytre trekk felles, men viktigst er det at de enten har blitt skrevet som en sammensetning (et sammensatt ord) tidligere, eller at de minner sterkt om sammensetninger.

Preposisjonsuttrykk skal for eksempel skrives som to eller flere ord – uansett om substantivet er brukelig i andre sammenhenger. Det finnes unntak, og dem har vi nevnt nedenfor.

I mange tilfeller finnes det to varianter av det samme uttrykket, en i ett ord og en i flere. Ofte er det betydningsforskjell mellom disse variantene. Se på lista nedenfor.

Til sist finnes det flere grupper av sammensetninger som en kanskje skulle tro var uttrykk på to eller flere ord. Vi har tatt med en liste over dem også.

Fremmede uttrykk på flere ord som blir sitert i mer eller mindre opprinnelig form, skrives som flere ord.

Innhold

I flere ord

Valgfritt – ett eller flere ord
I ett ord

Det er et grunnleggende prinsipp i norsk at sammensetninger skal skrives i ett ord. Til dette prinsippet svarer det et annet: Usammensatte ord skal skrives for seg (særskrives). Som regel byr ikke dette på problemer, men noen ganger blir det vanskelig.

De uttrykkene som mange har en tendens til å skrive som en sammensetning – enda de ikke er det – utgjør en egen gruppe:

  • De har gjerne et litt uvanlig trykk (oftest trykk på det siste ordet i gruppen; ellers ligger trykket på det første ordet).
  • De er som regel av adverbial art, og det første leddet er gjerne en preposisjon eller et adverb.
  • Viktigst er det at disse uttrykkene ofte ble skrevet i ett ord før.
  • Det er også viktig at det ikke sjelden finnes lignende uttrykk som faktisk skrives i ett ord nå, særlig sammensatte preposisjoner, visse adverb og uttrykk der ett av leddene ikke svarer til noen bøyd form av ordet i dagens norsk.

La oss først se på uttrykk som skal skrives som flere ord hver for seg.

I flere ord

Uttrykket svarer ikke til noen sammensetning

Her er en liste over ord som bare skal skrives i to eller flere ord – uten at det finnes tilsvarende sammensetninger. I de aller fleste tilfeller dreier det seg om en preposisjon med styring (se Grammatikk).

av dage
av garde
av gårde
av lage
av sted
av vegen
av veien
etter at
etter hvert
for at
for galt
for hånd
for hånden
for lenge
for lengst
for så vidt
for tida
for tiden
for visst
for øvrig
for øye
fra borde
i alle fall
i alt
i det hele
i det hele tatt
i det minste
i drift
i fall
i ferd med
i fjor
i fleng
i forgårs
i formiddag
i forvegen
i forveien
i gang
i gjerde
i gjære
i grunnen
i går
i hjel
i hop
i hu
i hug
i hvert fall
i høst
i kast med
i koll
i kraft
i kveld
i lag
i land
i like måte
i live
i mak
i mellomtida
i mellomtiden
i morgen
i morges
i møte
i natt
i rette
i seng
i senk
i senn
i sikte
i sinne
i stad
i stand
i sted
i stedet
i stedet for
i stykker
i stå
i sund
i svime
i syne
i så fall
i så måte
i søvn
i søvne
i tide
i tilfelle
i trekk
i tu
i vare
i veg
i vegen
i vei
i veien
i vente
i verk
i vinter
i vår
i våres
i været
i år
med mindre
med rette
om bord
om hverandre
om igjen
om kapp
om kull
om lag
over ende
over kors
over langs
over skrevs
over tvert
på egen hånd
på eiga hand
på fote
på hjertet
på langs
på langt nær
på ny
på nytt
på skakke
på skeive
på skjeve
på skrå
på snei
på stell
på tide
på timen
på tross av
på tverke
på tvers
på veg
på vei
til akters
til alters
til ansvar
til beste
til blods
til bords
til botns
til bunns
til bygds
til dels
til doms
til døde
til dømes
til ekte
til ende
til fals
til fange
til felles
til felts
til fjells
til fjords
til fote
til fots
til fulle
til følge
til føye
til gagn
til gode
til grunne
til hest
til himmels
til hinder
til hjelp
til hope
til huse
til hvile
til høgre
til høyre
til hånde
til intet
til kjøps
til knes
til kort
til kvelds
til kvile
til køys
til lags
til lands
til last
til leie
til like
til live
til livs
til lykke
til låns (men: til utlån)
til manns
til meins
til mens
til mote
til møtes
til måls
til nytte
til orde
til overs
til pass
til pers
til rette
til rors
til råds
til salgs
til sengs
til side
til sinns
til sist
til sjøs
til skade
til skamme
til skogs
til skue
til syne
til takke
til topps
til torgs
til tross for
til tåls
til veggs
til veie
til venns
til venstre
til verks
til værs
ved like

Tidligere kunne noen av disse uttrykkene skrives som ett ord. Nå skrives de i stedet som preposisjonsuttrykk med preposisjon og styring hver for seg – slik som alle andre preposisjonsuttrykk.

I et par tilfeller består uttrykket av et adjektiv eller et partisipp pluss en preposisjon:

fullt ut
bortsett fra

Flere uttrykk i samme grupper er:

alle vegne
aller mest
en del
før enn
like fullt
så menn
så snart
så vel
så vidt
ut att

Det kan virke merkelig at en skal særskrive uttrykk der et ledd ikke er et ord som kan brukes i andre sammenhenger, f.eks.

i fjor
i fleng
i går
i hel
i hjel
i koll
i senn
i tu
om kapp
om kull
om senn
på snei
på tverke
til fals

eller et substantiv med rester etter gammel bøyning, f.eks.

av dage
fra borde
i gjære
i tide
på fote
til fots

Som vi skal komme tilbake til, skal vi skrive for eksempel istedenfor i ett ord, fordi det ikke finnes noe ord «steden» på bokmål.

Ord fra andre språk

Uttrykk som består av fremmedord som blir sitert i den opprinnelige formen eller med bare små forandringer, skrives som flere ord. Noen eksempler:

a capella
a konto
a prima vista
a priori
à jour (men: ajourføre)
à la
à la carte
à la mode
accent grave
ad acta
ad hoc
ad undas
al fine
al fresco
de facto
de jure
Dei gratia
déjà vu
en bloc
en face
en garde
en gros
en masse
en passant
ex cathedra
ex lege
ex officio
in absurdum
in contumaciam
non tanto
pro tempore
quantum satis

Legg merke til at disse uttrykkene skrives i ett når de står som ledd i sammensetninger:

acappellakor
akontobetaling
adhockomité

Uttrykket svarer til ledd i en tilfeldig sammensetning

I mange tilfeller svarer uttrykk som skal skrives i flere ord, til helt tilfeldige sammensetninger, som dessuten hører til en annen ordklasse. Eksempler på det er:

over vann til forskjell fra overvann
over styr til forskjell overstyr! (som imperativ av overstyre)
for hånd til forskjell fra forhånd (i på forhånd)
til slutt til forskjell fra tilslutt! (som imperativ av tilslutte)
til stede til forskjell fra tilstede (= gi lov til)
til del til forskjell fra tildel! (som imperativ av tildele)
til kjenne til forskjell fra tilkjenne (= gi)
over lang til forskjell fra overlang
i le til forskjell fra ile

Slike par skaper sjelden forvirring. Det er verre med uttrykk som svarer til sammensetninger med lignende betydning.

Uttrykket svarer til en sammensetning med lignende betydning

En del uttrykk som skal skrives som ord hver for seg, svarer til sammensetninger med de samme ordene som ledd og med en betydning som ikke er helt ulik. Det forvirrende kan bestå i at uttrykk og sammensetning hører til samme ordklasse, eller i det minste kan stå på samme stedet i en setning. Ofte er den særskrevne varianten konkret i forhold til det mer abstrakte innholdet av sammensetningen. Slike par av uttrykk og sammensetninger er:

en gang ‘en bestemt gang’ til forskjell fra engang ‘til og med’, som i «ikke du engang»
etter som ‘etter hvert som’ til forskjell fra ettersom ‘siden, da’
for resten ‘for det som er igjen’ til forskjell fra forresten ‘mens vi snakker om det; apropos’
ingen ting ‘ikke en ting’ til forskjell fra ingenting ‘ikke noe’
inn i ‘på vei inn i’ til forskjell fra inni ‘inne i’
inn til ‘i retning mot og frem til målet’ til forskjell fra inntil ‘til en viss grense’
like vel ‘like godt, like fint’ til forskjell fra likevel ‘likefullt; trass i alt’
over alt ‘over alle ting’ til forskjell fra overalt ‘hvor som helst’
over hodet ‘i en stilling over hodet’ til forskjell fra overhodet ‘i det hele tatt’. (Overhodet er jo også bestemt form av substantivet overhode, men med trykk på den første stavelsen.)
ut i ‘på vei ut i’ til forskjell fra uti ‘ute i; alderdommelig: med hensyn til (om kunnskap)’
ut over og utover er valgfritt i setninger som «Trærne hang ut over/utover vannet». Men til slutt i en setning må det stå utover: «Lekene lå slengt utover.»

Her må en lære seg forskjellen mellom uttrykk og sammensetning – og så ha det klart for seg hva en vil uttrykke når en skriver.

Valgfritt – ett eller flere ord

Noen ganske få uttrykk kan både skrives som ett ord eller som to eller flere, uten at det spiller noen rolle for betydningen.

fordi eller for di

I ett ord

Det finnes en mindre gruppe av uttrykk som minner om dem vi har sett på ovenfor, men som skal skrives i ett ord. De faller i fire undergrupper.

Til den ene hører uttrykk der sisteleddet ikke er en form av et ord i moderne norsk, verken bøyd eller ubøyd. Eksempler på slike uttrykk er:

iallfall
isteden
istedenfor
omsider
omtrent
utenat

Det finnes ikke noe substantiv «allfall», «sider» (med den rette betydningen), «trent» eller «steden», og at har et snevert bruksområde når ordet ikke er en konjunksjon. Det samme gjelder sær i det sammensatte adverbet især.

Til den andre undergruppen hører en rekke ord med et ubestemt pronomen (se Grammatikk) som førsteledd. Med unntak av allting er etterleddet en gammel genitiv, og ordet som helhet et adverb:

allesteds
alltids
allting
annensteds eller annetsteds
ensteds eller etsteds
ingensteds

Det heter også

allestedsfra
hjemmefra
ingenstedsfra
utenlandsfra

med adverbet og preposisjonen i ett.

Den tredje undergruppen av ord som skal skrives i ett, finner vi i blant annet disse sammensatte preposisjonene:

borti
ifra
igjennom
iblant
ifølge
imens
imot
utenom

Den siste undergruppen består av adverb som er dannet av der eller her pluss en preposisjon. De har alltid trykket på førsteleddet og er lette å kjenne igjen:

derav
deretter
derfor
derfra
deri
derimot
dermed
derpå
dertil
derunder
herav
heretter
herfra
heri
hermed
herunder

(JE)