Tankestrek

Tankestrek er ikke det samme som bindestrek. I trykt skrift er den lengre enn bindestreken:

Fotballkampen Østerrike–Ungarn endte uavgjort (tankestrek) Det østerriksk-ungarske kjøkken er berømt for sine kaker (bindestrek)

Tankestrek brukes først og fremst foran og bak innskudd. Det er luft (blankt anslag) foran og bak tankestreken:

Pettersen – en trofast og pålitelig medarbeider – fylte 60 år fredag.

og foran tilføyelser:

Pettersen fylte 60 år fredag – en trofast og pålitelig medarbeider. Det var to britiske kvinner der – elegante og kjølige.

Når tankestreken er brukt ved innskudd eller tilføyelser, erstatter den et komma. Tankestreken markerer en noe lengre pause enn kommaet. Etter slik tankestrek fortsetter vi teksten med liten forbokstav.

Tankestrek kan også brukes i slutten av en setning, som et punktum. En slik tankestrek markerer at det kunne ha vært sagt mer. Etter tankestrek som markering av uavsluttet setning fortsetter vi teksten med stor forbokstav.

Tankestreken kan også brukes

  • som markering av nøling
  • som replikkstrek
  • som punktmerke i punktvise oppstillinger
  • i angivelser av intervaller ved tid, mål, vekt og ved andre talloppgaver. I slike tilfeller skal det ikke være mellomrom foran og bak tankestreken: Arbeidstiden er 0800–1530.

Tankestrekens form

Tankestreken er en vannrett strek. Den ligner bindestreken, men skal være lengre enn den:

Ingen vet hva som har skjedd – og om hun i det hele tatt er i live (tankestrek)

Nostalgi fra 40-tallet (bindestrek)

Innskudd og tilføyelser

Tankestrek brukes først og fremst ved innskudd og tilføyelser. Ved hjelp av tankestreken kan en skyte inn ord, uttrykk eller hele setninger og likevel få frem at de er ganske selvstendige ledd i forhold til den setningen de er skutt inn i. Dermed blir også markeringen av avstand eller fremhevingen i forhold til det øvrige sterkere enn ved bruk av komma eller parentes.

Innskudd

Hans – min første mann – har fødselsdag på fredag.

Det er en kjemperoman – både i sideantall og innhold – som han har gitt ut i år.

Ved innskudd skal det være tankestrek både foran og bak innskuddet.

Tilføyelser

Ved tillegg bruker vi bare tankestrek foran tillegget, og avslutter med et annet tegn, som regel vil det være punktum:

Den første som kom, var Hans – min første mann.

Den romanen han har gitt ut i år, er en kjemperoman – både i sideantall og innhold.

Dersom tillegget inneholder noe overraskende eller på annen måte uventet, skal det ikke være utropstegn til slutt, fordi tankestreken fungerer som et slags foranstilt utropstegn:

Og til desserten bestilte hun – en dobbelt whisky.

Tankestrek i overskrifter

I overskrifter er det som regel flust med tankestreker. De kan fungere som markering av forkortet tankeinnhold, eller at rekkefølgen på leddene er ommøblert, slik at viktige ord kommer først. Det siste gjelder særlig i saksbehandling og andre saksfremstillinger:

Husleieøkning – Pynten borettslag

Norsk metadonprosjekt – hva kan vi oppnå?

Pass på at slike tankestreker ikke blir maner, en overskrift leses lettest og oppfattes raskest dersom den har normal ordstilling:

Husleieøkning i Pynten borettslag

Hva kan vi oppnå med et norsk metadonprosjekt?

Tankestrek ved linjeskift

Tankestrek foran et innskudd eller en tilføyelse bør ikke stå ved slutten av en linje, men flyttes over til den nye linjen:

Dette er en grei roman om en mor og et barns
– senere en ung kvinnes – jakt på nærhet og kjærlighet.

Tilsvarende bør ikke tankestreken etter et innskudd stå først på ny linje:

Hun visste godt – som nevnt ovenfor –
at jakten ville krones med hell.

Stor eller liten forbokstav ved tankestrek?

Innskudd eller tilføyelser som står etter en tankestrek, skrives med liten forbokstav, også når de består av en selvstendig setning.

Stikkordfortegnelsen – den kunne forresten ha vært plassert helt bakerst – er en nyttig forbedring i forhold til forrige utgave.

Tankestrek, parentes eller komma?

I de fleste av eksemplene ovenfor kunne vi like godt ha brukt komma som tankestrek. I en del av tilfellene kunne vi også ha valgt parentes:

Hans – min første mann – har fødselsdag på fredag.

Hans, min første mann, har fødselsdag på fredag.

Hans (min første mann) har fødselsdag på fredag.

Det er imidlertid ikke helt likegyldig hvilke tegn vi velger, de har litt forskjellig betydning. Den minst markerte tolkningen får en ved bruk av komma; det markerer bare en kort pause. Hvis vi velger parentes, markerer vi at innskuddet eller tillegget er noe vi godt kunne ha utelatt, og at det er lite vesentlig for sammenhengen. Ved bruk av tankestrek fremhever vi leddet. Tolkningen av de tre setningene ovenfor vil altså være litt forskjellig. I den første kan vi tenke oss en sammenheng der det ikke har vært allment kjent at den som uttrykker setningen, har vært gift tidligere, og at det kan være overraskende eller til og med litt sjokkerende for tilhørerne. I den andre setningen kan tolkningen være at taleren ønsker å skille ut denne Hans fra andre med samme navn, mens i den tredje setningen ansees opplysningen som uvesentlig.

Tankestrek og andre tegn

Det skal ikke være punktum etter et innskudd som utgjør en selvstendig setning, det er tankestreken som fyller den oppgaven her.

Hun visste godt – det hadde vært allment kjent lenge – at mannen hennes hadde vært utro.

Tankestrek forekommer ellers ytterst sjelden sammen med andre tegn. Men det kan forekomme at tankestrek brukes sammen med utropstegn eller spørsmålstegn, for eksempel når tankestreken markerer en avbrutt tanke, et avbrutt utsagn eller nøling:

Lever tilbake det du har tatt, ellers – !

Har du levert alt tilbake, eller – ?

Denne bruken av tankestrek kan erstattes av tre prikker:

Lever tilbake alt det du har tatt, ellers … !

Se Punktum.

Tankestrek som replikkstrek

I trykte tekster benyttes ofte tankestrek i stedet for anførselstegn. Replikkstreken markerer hvor en replikk eller en referert tanke begynner. For hver ny replikk er det vanlig å begynne på ny linje; linjeskift markerer altså også talerskifte:

– Tror du hun vil snakke med meg?

– Jeg vet ikke.

– De sier hun kan være moren min. Eva var opprørt nå. – Men det er feil!

Brukt på denne måten erstatter tankestreken anførselstegnene, men de står bare foran sitatet, ikke bak også, slik anførselstegnene gjør.

Merk at etter innskudd i replikken som avsluttes med punktum, vil vi gjenta replikkstreken, men dersom innskuddet avsluttes med komma, gjentar vi ikke replikkstreken:

– De sier hun kan være moren min, sa Eva opprørt, men det er feil!

Punktvis oppstilling

Ved punktvis oppstilling er det ganske vanlig å bruke tankestrek for å markere de enkelte punktene. Hvert punkt får da ny linje:

Avgiftsplikten omfatter følgende produkter:
– potteplanter, avskårne blomster, snittgrønt og blomsterløker
– grønnsaker
– planteskoleplanter
– frukt og bær

Gjentakelsestegn

I tabeller og rubrikkoppstillinger kan tankestreken kombinert med anførselstegn brukes som gjentakelsestegn for lengre ord og uttrykk:

15 par gummistøvler str. 36
20 « – « – « 38
12 « – « – « 40

Tankestrek ved angivelse av intervaller og andre tallopplysninger

Tankestreken blir ofte brukt i betydningen fra … til, mellom … og eller lignende uttrykk:

Ved tidsrom:

«Teateret er stengt 25. mai–1. september.»

Arbeidstiden er 0800–1530.

I slike tilfeller skal det ikke være mellomrom rundt tankestreken.

Merk at tankestreken erstatter begge leddene for intervallmarkeringen. Det er altså feil å skrive

«Teateret er stengt fra 25. mai – 1. september.»

Ved strekninger:

Togreisen Halden–Oslo varer to timer.

Reisen Oslo–Bangkok var strabasiøs.

Oder–Neisse-linjen

I beløpsangivelser kan tankestrek nyttes som en slags forkortelse for 00:

Pris per par kr 378,–

(RVF)