Tallord og talltegn

Kort og godt

  • Noen viktige begreper:
    Grunntall uttrykker en bestemt mengde. Tallrekken fra 0 (null) til 9 er grunntall.
    Ordenstall betegner en plass i en rekkefølge, 1. (første), 2. (andre eller annen) og så videre. I vanlig tekst skriver vi ordenstallene med punktum etter.
    Arabiske tall er vanlige tall, 0, 1, 2, 3 og så videre.
    Romertall er tall i romernes tallsystem, som ikke hadde 0 (null). Romertallene fra en til ti er I, II, III, IV, V, VI, VII, VIII, IX, X. XIX = 19, XX = 20, XXI = 21, L = 50, C = 100, D = 500, M = 1000, MCMXCV = 1995, MMII = 2002. Et mindre tall til høyre for et større tall skal legges til (VI = 6); et mindre tall til venstre for et større skal trekkes fra (IV = 4).
    Desimaltall er tall som inneholder desimaler, det vil si tall til høyre for kommaet, for eksempel 25,32.
    En brøk er et tall i to deler som viser hvor mange enheter tallet er delt opp i, for eksempel sjudeler, og hvor mange av disse delene som er med i tallet, for eksempel tre. Brøken blir da tre sjudeler. Tre er telleren, og sju er nevneren.
    Blandede tall er tall som består av et helt tall pluss en brøk, for eksempel 2¾.
  • Som en tommelfingerregel kan vi si at tall til og med ti (noen regner tolv) skrives med bokstaver, tall over ti (tolv) med siffer. Men det finnes mange mulige unntak fra denne regelen, enten slik at det passer best å skrive små tall med siffer, eller slik at en skriver store runde tall med bokstaver.
    Tallord under hundre skal skrives som ett ord (sekstifem). Tallord over 100 skrives i flere ord (seks hundre og førtitre).
  • Ordenstall skrives vanligvis med arabiske tall og punktum etter, for eksempel 1. (første), 39. (trettiniende). Ordenstallet til 0 (null) skrives 0-te eller nulte. Til det ubestemte tallet n i matematikk lager vi n-te eller n.
  • Som desimaltegn bruker vi komma (ikke punktum): 3,14 (ikke 3.14).
  • 2–5000 betyr «to til fem tusen». Hvis vi mener «to tusen til fem tusen», må vi skrive 2000–5000.
  • Avledninger og sammensetninger med tall skrevet med siffer skal ha bindestrek: 1930-årene. Hvis vi skriver tallet med bokstaver, skal det ikke være bindestrek: hundreårene etter reformasjonen.
  • I brøker kan nevnere fra og med tre til og med ti skrives valgfritt som enten grunntallet eller ordenstallet pluss -del, altså en tredel eller en tredjedel, en tidel eller en tiendedel. Fra og med tretten heter det bare trettendel, tjuedel, hundredel, tusendel og så videre.
  • Etter brøker og blandede tall bruker vi entall: time. Etter desimaltall bruker vi flertall: 0,3 millioner. Hvis desimalen (eller siste desimal) er 1, kan vi også bruke entall: 3,1 million eller 3,1 millioner.
  • I offisiell rettskrivning skal tiere stå før enere: 35 = trettifem (ikke «femogtretti»). Det er aktuelt for eksempel når tall skal gjentas med bokstaver på sjekker eller andre blanketter.

    Tallene tyve og tredve kan ikke brukes i den offisielle tellemåten, verken med enerne først («treogtyve») eller med tierne først («tyvetre»).

Innhold

Bokstaver eller tall?
Ordenstall, desimaltall, store tall
Årstall
Nummer
Tall om tid
Sammensetninger og avledninger
«Den nye tellemåten»
Entall eller flertall?
Tall med benevning
Tall med regnetegn

Bokstaver eller tall?

Det finnes ingen faste regler som sier at en alltid skal skrive noen tall med bokstaver og andre med siffer.

Men som en tommelfingerregel kan vi si at en vanligvis skriver små tall med bokstaver og store tall med siffer. I praksis kan vi sette grensen mellom små og store tall ved ti (noen regner tolv). Da kan vi skrive slik:

Én fugl i hånden er bedre enn ti på taket.

Det skal vi bli to om.

Jeg skal være der på null komma null.

Min munn er lukket med sju segl.

Medlemmene blir oppnevnt for tre år om gangen.

Ingen kan bli oppnevnt etter fylte 70 år.

Vi har fire ukers ferie – det er 20 arbeidsdager.

Ofte kan det være god grunn til ikke å følge tommelfingerregelen ovenfor.

I det store og hele virker tall skrevet med siffer mer nøyaktige og presise enn tall skrevet med bokstaver. Bare 5 medlemmer var til stede kan virke litt mer nøyaktig enn Bare fem medlemmer var til stede.

Der det er et poeng at tallet skal oppfattes som helt nøyaktig, vil en ofte velge siffer:

Overtredelse straffes med inntil 5 års fengsel.

Det gis 2 måneders kreditt.

Her er noen tilfeller der vi ofte vil skrive små tall med siffer:

  • Ved forkortelser og lignende: Tallord som står sammen med benevning, forkortelse eller symbol: 4 kg, 3 km, 2 l, 5 kr, kr 5, 7 md., 5 %, 10 $, § 8, 3 stk. Merk at det skal være mellomrom mellom tallet og benevningen, enten benevningen står etter (5 kr) eller foran (§ 8).
  • Desimaltall og brøker: 6,4; 8,2 m/s; 3,75 kr; kr 3,75; 3½ m
  • Talloppstillinger: i statistikk, tabeller og andre talloppstillinger
  • Når det er en blanding av små og store tall: 17, 3, 8, 39
  • Tall med tankestrek mellom: Tallene 0–10 regnes som små tall. Men: Tallene fra null til ti…
  • Gjenfinning: Når et tall skal være lett å finne igjen i en tekst, kan det være grunn til å skrive det med siffer. Da er det lettere å få øye på.
  • Konsekvens: Hvis de fleste tallene i en tekst er skrevet med siffer, kan det virke mest konsekvent å skrive alle tall slik: En uke inneholder 336 halvtimer – bruk 4 av dem til å trimme! Kampen går over 15 omganger, hver på 3 minutter.

Bare i særskilte tilfeller skriver vi store tall med bokstaver. Se mer om dette under «Den nye tellemåten» nedenfor.

Ordenstall, desimaltall, store tall

Ordenstall

Ordenstall skriver vi vanligvis med arabiske tall og med punktum etter, for eksempel 1., 2., 3., 4., 5., …12., … 39.

I samsvar med retningslinjene ovenfor kan vi også skrive ordenstallene med bokstaver: første, andre eller annen, tredje, fjerde, femte, tolvte, trettiniende.

Offisiell skrivemåte av navn på adelige personer er med arabiske tall og punktum: Kong Harald 5.la ned grunnsteinen til det nye sykehuset.Hvis en velger å bruke romertall, skal det ikke være punktum: Kong Harald V la ned grunnsteinen til det nye sykehuset.Ordenstallet til 0 (null) skrives 0-te eller nulte, for eksempel nulte time. I matematikk får vi bruk for n-te eller n., for eksempel i n-te-gradsligning eller n.-gradsligning.

Desimaltall

Desimaltall skal ha komma foran desimalene, for eksempel: 3,14 – 0,01 – 350,752.

Vi skal altså ikke skrive punktum som desimaltegn. Når det likevel blir gjort, er det gjerne i gjengivelse av dataprogrammer. Da må det regnes som et slags sitat. Men om det for eksempel står «3.14» i ruten på lommeregneren, bør vi gjengi det som 3,14.

Store tall

Hovedregelen ved store tall er å skille ut tre og tre siffer fra høyre mot venstre, det vil si å skille mellom tusener, titusener og så videre. Som skilletegn brukes da mellomrom, for eksempel:

2 500
31 300
31 300,75
215 982
1 000 000

Svært store tall kan bli uoversiktlige hvis en skriver dem med samtlige siffer: 50 000 000, 10 000 000 000. Ofte vil en heller skrive 50 millioner, 10 milliarder. Forkortet kan en skrive 50 mill., 10 mrd. I matematikk finner en ofte store tall skrevet som potenser, for eksempel:

50·106 (femti millioner), 10·109 (ti milliarder)

I stedet for mill.kr skriver noen «Mkr», der M-en er symbolet for prefikset mega, som brukes om «million» i benevninger i fysikken som megapascal, megasykler, forkortet MPa, Mc.Men det er ikke riktig å overføre M-en til «Mkr» – skriv mill.kr.

Årstall

Årstall blir oftest skrevet med siffer: 1814. Hvis en velger å skrive det med bokstaver, skal det skrives i ett: attenhundreogfjorten. En skal ikke sløyfe «hundreog» og skrive «attenfjorten».

Skrivemåten med bokstaver av årstall etter 2000 er enten tjuenullen, tjuenullto osv., tjueti, tjueelleve, tjuetolv osv., eller totusenogen, totusenogto osv., totusenogti, totusenogelleve, totusenogtolv osv.

Der det ikke kan misforstås, går det an å sløyfe de to første sifrene i årstallet: tidlig på 90-tallet. Dette skal bety «tidlig på 1990-tallet». Hvis det skal bety for eksempel «tidlig på 1890-tallet», må det gå klart frem av teksten omkring.

Det er ikke riktig å bruke apostrof som forkortingstegn i årstall («Vinter-OL ’94»).

Århundrer

Det 19. århundret er det samme som 1800-tallet. Hvis en velger å si «det … århundre», må en legge 1 til det tallet en har i «…-tallet». Dette gjelder på begge sider av Kristi fødsel. Det 5. århundre f.Kr.er det samme som 400-tallet f.Kr.

Det er fort gjort å gjøre feil og tro at det 19. århundre er det samme som 1900-tallet.Vi bør derfor velge skrivemåten 400-tallet f.Kr., 1900-tallet.

Nummer

Telefon- og telefaksnummer

Telefon- og telefaksnummer blir delt opp i grupper på to og to sifre, f.eks.:

22 03 66 00
22 03 66 05

Men 800-serien og mobiltelefonnummer blir delt opp i grupper på tre pluss to pluss tre sifre, f.eks.:

800 40 004
915 00 024

Telefonnummer til utlandet blir delt opp etter utenlandsprefiks (00), landsnummer (for eksempel 46, Sverige), retningsnummer (for eksempel 8, Stockholm) og resten av abonnentnummeret:

0046 87 84 50 00

Postnummer

Postnummer består av fire sifre, som skal skrives i ett: 6072 HADDAL. Hvis en skriver nasjonalitetsmerke, plasserer en det foran postnummeret og setter bindestrek: DK-8210 ÅRHUS V

Bankkontonummer

Bankkontonummer skal deles i tre grupper, slik: 1609 51 28940

Fødselsnummer

Fødselsnummer skal deles i to grupper: 150128 33196. De seks første sifrene viser fødselsdato, som består av to sifre for dag, to for måned og to for år. De siste fem er personnummeret, som består av tre individsifre og to kontrollsifre.

Tall om tid

Datoer

Om skrivemåten av datoer, se Bindestrek, Punktum, Skråstrek, Tankestrek.

Klokkeslett

Klokkeslett med tall kan skrives på fire måter, for eksempel «kvart over ni»: 9.15; 09.15; 0915; 09:15.

Nøyaktige klokkeslett kan skrives enten slik: kl. 11.01.04,3 eller kl. 11:01:04,3. Ved tidtaking kan man skrive enten 15.46,6 eller 15:46,6.

Et særskilt problem er det å skrive det nøyaktige tidspunktet for midnatt. En kan enten se det som slutten på en dag og skrive 24.00, eller som begynnelsen på den neste og skrive 00.00.

Idrettsresultater

Hvis resultatet kan skrives som et vanlig desimaltall, gjør en det, og setter komma: et hopp på 8,90 m.

Er resultatet en tid, setter en punktum mellom timer og minutter og mellom minutter og sekunder. Hele og tidels sekunder er et vanlig desimaltall, så der setter en komma. For eksempel:

1.50.12,4 (1 = time, 50 = minutter, 12,4 = sekunder)

Sammensetninger og avledninger

Sammensetninger og avledninger med tall der tallet er skrevet med siffer, skrives med bindestrek mellom tallet og resten av ordet:

1700-tallet, 1800-tallsdikter, 30-årene, en 68-er, 50-årsdag, 100-årsjubileum, 10-kronesfrimerke, 20-pakning (tjuepakning)

Som feil regnes «100-talls», «1000-vis» for hundretalls, tusenvis.Helt foreldet er de gamle skrivemåtene «1ste», «2nen», «3dje» og så videre for første, andre/annen, tredje og så videre. De forekommer bare i enkelte egennavn, for eksempel Den 7de sans.

«Den nye tellemåten»

Tellemåten med tiere foran enere ble innført i Norge i 1951, så den er ikke ny, men blir fremdeles kalt det. Fra og med 21 blir uttalen, og også skrivemåten hvis vi skriver tallet med bokstaver, for eksempel:

tjueen, tjuesju, trettitre, nittini, (ett) hundre og femtitre

En kan ikke si «tyvetre», «tredvetre» og så videre, men bare tjuetre, trettitre og så videre. Tyve og tredve er ikke tillatte former i offisielt bokmål.

Entall eller flertall?

En kan være usikker på om det heter 2 million eller 2 millioner, 0,5 time eller 0,5 timer.

Etter brøker og blandede tall skal det være entall: ¼ million, 1 ¾ minutt, 1 ¾ milliard.

Etter desimaltall skal det være flertall: 2,5 minutter, 0,3 millioner.

Men hvis desimalen er 1, er også entall tillatt: 3,1 million eller 3,1 millioner, 0,1 sekund eller 0,1 sekunder.

Den enkleste regelen en kan følge, er altså: entall etter brøker og blandede tall, flertall etter desimaltall.

Tall med benevning

Når et tall står med benevning, skal det være mellomrom mellom tallet og benevningen. Det gjelder enten benevningen står foran eller etter tallet. For eksempel:

10 kr
kr 10
100 m
§ 229
8,50 $
$ 8,50
33 m/s
GBP 100 (GBP = britiske pund)
8 °C
¥ 500 000 (¥ = yen)
5 % p.a.
0,5

Et unntak er tegnene for grad ( ° ), minutt ( ‘ ) og sekund ( ” ) i stedsangivelser. De skal settes rett inntil tallet: Polarsirkelen ligger på 23° 27’ n.br. Når vi forbinder to tall med tankestrek, skal det ikke være mellomrom: Kontoret er åpent 9–16, eller: fra 9 til 16. Skriv aldri «fra 9–16». Det skal enten være to preposisjoner (fra … til) eller ingen.

Når vi skriver en benevning uten at et tall er med, skal den skrives med bokstaver og fullt ut:

prosentandel, prosentvis, hundreprosentig (ikke «%-andel, %-vis, hundre %-ig»)

Tall med regnetegn

Når vi bruker regnetegnene, + (pluss), – (minus), : (divisjonstegn), x (multiplikasjonstegn), = (er lik), skal det være mellomrom på begge sider av dem hvis de gjelder flere tall:

2 + 2 = 4

5 – 3 = 2

8 · 9 = 72

21 : 3 = 7

32 = 9

Derimot skal det ikke være mellomrom hvis plusstegn eller minustegn gjelder bare ett tall:

Temperaturen ved midnatt var –4 °C.

tallene fra –9 til +9