Noen ganger kan det være en fordel å bruke et substantiv der en har valget mellom det og et verb. Men god norsk krever en verbal uttrykksmåte.
Overdreven bruk av substantiv kalles substantivsyke.
I norsk bruker vi ofte et verb eller en egen setning for å uttrykke det samme som en uttrykker ved hjelp av substantiv eller et substantivisk uttrykk på andre språk. En slik verbal uttrykksmåte er typisk for god norsk stil.
Substantiv som er avledet av verb eller adjektiv, kaller vi nominaliseringer. I norsk har vi også muligheten for å lage nominaliseringer, men vi bør ikke bruke den for ofte.
Det motsatte av verbal uttrykksmåte er nominal uttrykksmåte. Når den nominale uttrykksmåten helt tar overhånd, det vil si når vi heller burde ha brukt et annet ord enn et substantiv, kaller vi det substantivsyke.
Sykdomsbildet
Substantivsyke har vi når den som skriver, ordlegger seg ved hjelp av unødvendige nominaliseringer, slik som i disse setningene:
Ved maling av større felter bør en bruke rull.
Datoen for ikrafttreden av loven er satt til 1.4.2002.
Departementet vil gjøre saken til gjenstand for gransking.
Departementet vil foreta en gransking av saken.
Iverksettelse av læreplanen tar tid.
Kommunen vil treffe tiltak til beskyttelse av rådyrstammen i området.
Neglisjering av nødvendig strøing fører til flere ulykker.
Oppstart av reserveaggregatet vil skje ved strømbrudd.
Sperresjiktet hindrer inntrenging av vann.
Stabbesteinenes plassering langt ute i veibanen hindrer ferdselen.
Substantivsyken er særlig utbredt innenfor administrasjon og teknologi og vitenskap.
Unødvendige støtteverb
Særlig aktuelt er substantivsyke kombinert med det vi kan kalle støtteverb: forholdsvis innholdstomme verb som har til oppgave å lage verbaluttrykk igjen av nominaliserte verb: avlegge, foranstalte, foreta, gjennomføre, iverksette og så videre.
Her er en rekke av de mest vanlige uttrykkene med støtteverb:
avgi en uttalelse – uttale seg
avlegge besøk hos – besøke
bringe i erfaring – få vite, høre eller lese
bringe til opphør – stanse
foreta en kartlegging av – kartlegge
foreta en vurdering – vurdere
fremlegge forslag om – foreslå
få større anvendelse – bli brukt mer
gi en redegjørelse for – redegjøre for
gi en utgreiing om – greie ut om
gjennomløpe en forandring – forandre seg
gjøre til gjenstand for avstemning – stemme over
gjøre til gjenstand for gransking – granske
gjøre til gjenstand for undersøkelse – undersøke
gjøre til gjenstand for vurdering – vurdere
iaktta forsiktighet – være forsiktig
komme til anvendelse – brukes, bli brukt
legge opp planleggingen – planlegge
ta sin begynnelse – begynne
ta under overveielse – overveie, tenke på
treffe et valg – velge
underkaste et forhør – forhøre
være i behov av – behøve, trenge
øve kontroll med – kontrollere
Unødvendige verbalsubstantiv
Noen verbalsubstantiv er unødvendige. Det de uttrykker, er underforstått i setningen. Eksempler på det har vi i setninger som:
På grunn av innføringen av nye ruter på Gjøvikbanen er 0918-toget innstilt.
Det er bedre å skrive:
På grunn av nye ruter på Gjøvikbanen er 0918-toget innstilt.
Preposisjonsvarianten
En egen variant av substantivsyken har vi der preposisjonsledd er dynget på preposisjonsledd:
Instituttet skal drive forskning innenfor området bygging av rørledning for både olje og gass i samme system over lengre distanser på store dyp til havs.
Siste stadium
Den alvorligste varianten av substantivsyke finner vi der en bare har hektet flere substantiv på hverandre. Det skjer ofte etter engelsk mønster, og vi finner det hyppig i teknisk litteratur som er oversatt fra engelsk:
karakter setting bryter
dobbelt bredde utskrift modus
Alternativ
I stedet for å uttrykke seg slik som i eksemplene vi nevnte til å begynne med, bør en skrive:
Når en skal male større flater, bør en bruke rull.
Loven skal tre i kraft 1.4.2002.
Departementet kommer til å granske saken.
Det tar tid å sette i verk læreplanen.
Kommunen vil treffe tiltak for å beskytte rådyrstammen i området.
Dersom en ikke strør når det er nødvendig, fører det til flere ulykker.
Reserveaggregatet starter ved strømbrudd.
Sperresjiktet hindrer at det trenger inn vann.
Sperresjiktet hindrer vann i å trenge inn.
Stabbesteinene er plassert langt ute i veibanen, og det hindrer ferdselen.
I stedet for å bruke støtteverb pluss verbalsubstantiv bør en bruke det tilsvarende verbet, altså granske i stedet for foreta gransking av.
Sammenkjedede substantiv kan en i beste fall gjøre om til sammensatte ord eller til et uttrykk med preposisjonsledd:
bryter for å velge tegn
utskrift med dobbelt bredde
kommando for å lage utskrift med god trykkvalitet
Som regel må en skrive uttrykket helt om.
Fordeler ved nominalisering
Det vi har sagt så langt, betyr likevel ikke at en aldri skal bruke verbalsubstantiv og andre nominaliseringer. De kan være både gode å ha og helt nødvendige.
Først og fremst kan det være forskjeller i betydningen mellom setninger med nominaliseringer og tilsvarende setninger uten:
Først etter at saken var tatt opp til behandling, fikk vi høre om det.
Denne setningen betyr noe annet enn
Først etter at saken var behandlet, fikk vi høre om det.
I den første setningen «fikk vi høre om det» etter at en hadde begynt å behandle saken, i den andre etter at den var ferdigbehandlet.
Disse to setningene har også ulik betydning:
Forretningsføreren la frem et forslag om en ny husorden for gården.
Forretningsføreren foreslo en ny husorden for gården.
I den siste setningen er det forretningsføreren selv som foreslår, i den første refererer han eller hun et forslag uten at det går frem hvem det er som står bak.
Dessuten gir nominalisering en mulighet til å la være å nevne setningsledd, gjerne subjektet (akkurat som ved passiv).
Ved analyse av spirogyra er det ikke nødvendig med noe avansert mikroskop.
(Hvem som helst kan analysere. Setningen er sann uansett hvem subjektet viser til.)
Under opptellingen av stemmene ble det fort klart at regjeringspartiet hadde gått kraftig tilbake.
(Fordi det er helt uvesentlig hvem det er som teller opp.)
Men nominalisering gir en også mulighet til å utelate objektet (i tillegg til subjektet):
Undersøkelseskommisjonens gransking ble avsluttet i går.
Granskingen ble avsluttet i går.
Uten nominalisering må vi oftest si noe om objektet for verbalhandlingen. Derfor er denne setningen gal: «Undersøkelseskommisjonen avsluttet å granske.»
Nominaliseringer gjør det også lettere å sløyfe adverbiale ledd som tidsbestemmelser:
De som stemmer for utsettelse, viser det ved stemmetegn.
Flertallet gikk inn for utsettelse av prosjektet.
Det er også lettere å modifisere visse nominaliseringer:
Elverket har gjort en rekke omfattende undersøkelser av kraftbehovet.
Elverket har undersøkt kraftbehovet på en meget omfattende måte.
Den siste, verbale, setningen er ikke like vellykket i alle sammenhenger.
Muligheten for å sløyfe ledd eller modifisere verbalinnholdet på spesielle måter hindrer ikke at en bør prøve å unngå nominaliseringene der det går for det samme. Her følger noen praktiske råd mot substantivsyke.
Førstehjelp
Symptomer
Symptomer på substantivsyke opptrer gjerne tidlig i setningen. Det kan dreie seg om preposisjoner som ved og på grunn av og verb som skje, foreta og iverksette eller lengre verbaluttrykk som gjøre til gjenstand for.
Upersonlig uttrykksform spiller rollen som «feber» og viser at stilen er for kansellipreget:
Stedsvalg vil bli foretatt til våren.
Kur
Det finnes tre brukbare medisiner mot substantivsyke: infinitiv, andre verbformer og leddsetninger:
INFINITIV
Mulighet for måling av resultatene er viktig.
Bedre:
Det er viktig å kunne måle resultatene.
ANDRE VERBFORMER
Når medarbeiderne driver lekkasje av saksdetaljer til avisene, fører det til store oppslag.
Bedre:
Når medarbeiderne lekker saksdetaljer til avisene, fører det til store oppslag.
LEDDSETNING
Dette skjedde bare to år etter planens iverksettelse.
Bedre:
Dette skjedde bare to år etter at planen ble satt i verk.
Muligheter for måling av resultatene er viktig.
Bedre:
Det er viktig at vi kan måle resultatene.
Når en er i tvil om hvordan en bør ordlegge seg, kan en tenke etter hvordan en ville ha sagt det samme, for eksempel for å forklare det for en slektning eller venn. Enkelhet og muntlighet er gode trekk å overføre til skriftspråket.
(JE)