Substantiv er betegnelser på dyr, mennesker, ting, prosesser eller abstrakte forhold. De kan stå alene som subjekt eller objekt i setningen. De kan også stå som predikativ (se Preposisjon).

Substantiv kan bøyes i bestemthet og numerus, (se Grammatikk): en bil, bilen, biler, bilene.Men noen brukes bare i entall, for eksempel spising, varme og ømhet, og noen få bare i flertall, som ablegøyer, grunker, meslinger og opptøyer. Det finnes også noen ganske få substantiv som verken kan ha bestemt artikkel eller bøyes, for eksempel allemannseie, barnsben, beknip.

Substantiv kjennetegnes ved at de kan ha en ubestemt artikkel foran seg som markerer genus: maskulinum, femininum eller nøytrum (se Grammatikk).

Når et substantiv fungerer som identitetsmerke på en bestemt ting, person eller institusjon, er det et navn (proprium). Substantiv som ikke er navn, men som viser til individer i sin alminnelighet, kalles appellativ.

Alle substantiv kan få en bøyningsendelse slik at de betegner annen form for tilhørighet. (Se Genitiv.)

De viktigste problemene i forbindelse med substantiv er drøftet i disse artiklene:

-ing, -ning og -sjon
Bindebokstaver
Dobbeltbestemte substantiv
Innbyggernavn
Lånord av latinsk eller gresk opphav
Lånord med engelsk bøyning
Lånord på -a
Lånord på -ant og -ent
Lånord på -is
Lånord på -on
Lånord på -um
Lånord på -us
Store og små bokstaver
Substantivsyke
Valgfrihet

(RVF)