Hovedregelen er at vi bruker små forbokstaver hvis det ikke er en særlig grunn til å bruke store.

Store forbokstaver brukes særlig

som forbokstav i navn
for å vise at noe begynner

Egennavn skal ha stor forbokstav: Norge, Stortinget, Adam og Eva.

I egennavn som består av flere ord, skal bare det første ordet ha stor forbokstav: Den norske tannlegeforening, Statistisk sentralbyrå, Norges forskningsråd. Vi kan gjøre unntak fra dette og skrive hvert ord med stor forbokstav hvis det første ordet selv er egennavn: Norges Bank. Et annet unntak er Den Hellige Ånd.

I boktitler skal det første ordet ha stor forbokstav. Men ellers er det vanlig å skrive tittelen slik forfatteren har gjort det.

I skrivemåten av navn på historiske hendinger er det litt ulik praksis, men det vanligste er liten forbokstav. Det skal for eksempel hete svartedauden, sjuårskrigen.

Navn på offentlige institusjoner skal ha stor forbokstav: Stortinget, Høyesterett. Regjeringen kan skrives med stor forbokstav når en mener institusjonen, Kongen i statsråd. Ellers skal regjeringen ha liten forbokstav.

Navn på lover: Alle navn på lover unntatt Grunnloven skal ha liten forbokstav.

Jorda eller Jorden har vanligvis vært skrevet med stor forbokstav når vi mener planeten, men liten når vi mener «hele verden». I henhold til offisiell rettskrivning skal det imidlertid alltid brukes liten forbokstav.

Som ledd i sammensatte ord: Egennavn som forledd kan skilles ut med bindestrek. De skal da ha stor forbokstav: Oslo-avis. De kan imidlertid også skrives i ett med etterleddet: Da har de liten forbokstav: osloavis.

Som etterledd blir egennavnet skilt ut med bindestrek og stor bokstav: Vinter-Norge. Men det heter Midtøsten og Midtvesten. Sørpolen (eller Sydpolen) er i Antarktis, Sør-Polen (eller Syd-Polen) er den søndre delen av landet Polen.

Avledninger til egennavn skal ha liten forbokstav: bergenser, marxistisk, ibsensk.

Tiltaleord skal ha liten forbokstav: Vil dere komme til oss den 15.? Som høflig form brukes De, Dem og Deres, men bare til én person: Vil De komme inn, fru Ås? Til flere derimot: Vil dere komme inn, herr og fru Ås? Skriv aldri «Du» eller «Dere» med stor forbokstav.

Aksenttegn kan brukes over både store og små bokstaver i ord som skal ha sterkt trykk: Én gang er ingen gang, heter det.

Hovedregelen for bruken av store og små forbokstaver er at vi skriver liten forbokstav hvis det ikke er en særlig grunn til å skrive stor. Liten forbokstav er det vanlige, stor er det uvanlige eller spesielle. Store bokstaver bruker vi særlig i disse tilfellene:

For å vise at noe er et navn: Egennavn skrives alltid med stor forbokstav. Hvis et ord som ellers er fellesnavn, har preg av egennavn i en bestemt sammenheng, kan vi gi det stor forbokstav og dermed gjøre det til et egennavn: Vi ber Avdelingen om et raskt svar. Egennavn som forledd i sammensatte ord: Det heter Høyesterett, men en høyesterettsdom. Likedan: stortingsvedtak, eidsvollsmann, middelhavsland, osloavis, dieselmotor. Hvis vi vil fremheve egennavnet, kan vi skrive det med stor forbokstav og skille det ut med bindestrek: Oslo-avis. Hvis vi skriver stor forbokstav og ingen bindestrek, fremhever vi at det er hele ordet som skal oppfattes som egennavn: Romatraktaten, Helsingforsavtalen. Dersom vi velger å skrive Helsingfors-avtalen, vil det fremheve at avtalen ble inngått i Helsingfors. Egennavn som etterledd: Det heter Vinter-Norge, Middelalder-Oslo, Hellig-Olav med stor bokstav også i forleddet.

For å vise at noe begynner: Det første ordet i en tekst, et nytt avsnitt eller en ny setning skal ha stor forbokstav.

I høflig tiltale og omtale: Vil De ikke ta av Dem frakken Deres? Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen.

Ofte i forkortelser: UD = Utenriksdepartementet, CD = compact disc. Forkortede navn som kan uttales som ett ord, kan skrives med store bokstaver eller bare med stor forbokstav: NATO eller Nato. En del forkortelser har gått over til å bli vanlige fellesnavn, og slike kan skrives enten med store eller små bokstaver: TV/tv, EDB/edb, WC/wc. Velger en små bokstaver, må ordet likevel ha stor forbokstav hvis det står først i en setning: Tv-en er i stykker. Symboler og benevninger: Liter kan forkortes l eller L, men ellers skrives benevninger med liten forbokstav: kr (uten punktum) = kroner, s = sekund(er), min = minutt(er), m = meter, kg = kilo. Navn på grunnstoffer og enheter i fysikken har liten forbokstav når de skrives fullt ut, men stor når de har forkortet form og brukes som symbol eller benevning: natrium, men Na; watt, men W.

Poststeder i adresser skal ha bare store bokstaver: 2684 GJENDESHEIM

Som fremhevingsmiddel: For å fremheve ord i en tekst kan en skrive STORE BOKSTAVER. Men det gjør tekstbildet urolig og bør brukes bare i nødsfall. Det er bedre å streke under eller bruke kursiv (skrå bokstaver).

Det er særlig skrivemåten av navn med eller uten stor forbokstav som kan skape problemer. Det kan være vanskelig å avgjøre om et ord skal regnes som egennavn eller fellesnavn, og om hele ordet eller bare en del av det er egennavn. Dette må en selv avgjøre i hvert tilfelle etter hva en synes gir best mening.

Flerords navn som skal ha stor forbokstav bare i det første ordet, blir ofte skrevet med stor forbokstav i ett eller flere av de andre ordene. Noen setter en stor bokstav midt inne i ettords navn: VindusSpesialisten, ElektronikkBransjen. Alt dette er mot reglene, men private navneeiere har ingen plikt til å følge dem.

Leksikon

Slik bruker du leksikonet

Leksikonet inneholder reglene for bruk av store og små bokstaver. Det er ordnet alfabetisk. Oppslagsordene er dels egentlige ord, for eksempel jorden, dels – og oftest – emneord, for eksempel partier.

Er du i tvil om regjeringen skal ha stor eller liten r, slår du opp på dette ordet. Vil du vite hvordan store og små bokstaver brukes i boktitler, slår du opp på emneordet boktitler.

Leksikonet er særlig beregnet til bruk i konkrete tvilstilfeller. Men det kan også benyttes til å skaffe seg et overblikk over reglene for store og små bokstaver i alminnelighet. I så fall bør du lese om boktitler, egennavn, egennavn eller fellesnavn?, flerordsnavn, offentlige institusjoner, sammensetninger.

Særlig viktige begreper

Egennavn er navn på alt som det er én av, ikke nødvendigvis i hele verden, men innenfor rammen av det vi tenker på i en bestemt sammenheng eller situasjon. Det er mange som heter Per eller Else, og det finnes til og med flere byer som heter Oslo, men vi tenker alltid på bare en om gangen.

Fellesnavn er alle substantiver som ikke er egennavn. Et fellesnavn beskriver noe, det vil si at det sier hva noe er, ikke hva det heter. Per og Else er egennavn, gutt og jente er fellesnavn. En sinnatagg er en sint person, og ordet er et fellesnavn, men Vigelands skulptur heter Sinnataggen, som er et egennavn.

Mer om forholdet mellom egennavn og fellesnavn finner du under egennavn eller fellesnavn? .

Innholdsord er de ordene som betyr mest i en setning – substantiver, verb, adjektiver, tallord og en del adverber og interjeksjoner. Funksjonsord er de ordene som knytter innholdsordene sammen og er med og danner faste uttrykk – artikler, konjunksjoner, preposisjoner og pronomener.

Grammatiske begreper er ellers forklart i Grammatikk.

adelige navn: Navn som er eller har vært adelige, har ofte preposisjonen de, van eller von foran selve navnet. Denne preposisjonen skal ha liten forbokstav, unntatt når den står først i setningen. Da er det valgfritt: de Gaulle/De Gaulle var en stor statsmann.

adelstitler: Adelstitler skrives med liten forbokstav: baron von Münchhausen, grev Wedel.

akademiske titler: I vanlig tekst skrives akademiske titler og grader med små forbokstaver: dr. philos., cand. med. Som første ord i en tekst, en setning eller en adresse får de stor forbokstav: Dr. philos. M. Lie, Bergen.

aksenttegn: Aksenttegn kan brukes over både store og små bokstaver: Én, én.

alfabetisering: Hvis to ord er helt like bortsett fra at det ene har stor forbokstav, kommer dette først: Nes (kommune i Akerhus og i Buskerud), nes -et.

apostrof: Mellom stor bokstav og genitivs-s skal det ikke være noe skille eller noe eget skilletegn: NRKs, As og Bs bidrag. Hvis sammenskrivningen kan føre til misforståelse, kan en likevel sette til en apostrof og skrive A’s bidrag. Mellom stor bokstav og en endelse som ikke er -s, skal det stå bindestrek: SV-ere. Det er feil å bruke apostrof: SV’ere.

astronomiske navn: Navn på himmellegemer, stjernebilder og lignende regnes vanligvis som egennavn og skal ha stor forbokstav: Jupiter, Nordstjernen, Melkeveien, Andromedatåken. Består navnet av flere ord, får bare det første stor forbokstav: Store bjørn.

I en særstilling står sola/solen, månen og jorda/ jorden. De skrives oftest med liten forbokstav. Men hvis en vil fremheve at det er planeten en mener, kan en bruke stor bokstav: Lysstrålene bruker litt over 8 minutter fra sola (eller Sola) til Jorda.– I betydningen «verden» skal jorda ha liten j.

Når en omtaler personer med det stjernetegnet de er født under, skriver en liten forbokstav:

Han er jomfru, hun er steinbukk.

avdelinger: Navn på avdelinger og kontorer skrives med liten forbokstav når de har preg av vanlige fellesnavn, for eksempel: Firmaet har tenkt å opprette en reklameavdeling.Men i særskilt sammenhenger har slike ord ofte preg av egennavn, og da kan de skrives med stor forbokstav: Melding fra Reklameavdelingen.

aviser: Navn på aviser, blad og tidsskrifter skal skrives etter de samme reglene som for boktitler, nemlig slik avisen og så videre selv skriver navnet: Dagbladet Dagen, Dagens Næringsliv, For Fattig og Rik.

Ofte får da flere ord enn bare det første stor forbokstav.

Hvis hele navnet er skrevet med bare store bokstaver, slik det ofte er gjort i selve bladet, bør en gjengi det etter vanlige regler: Stor forbokstav i det første ordet, ellers små bokstaver, hvis ikke andre ord i navnet er egennavn, eller en finner det sannsynlig av andre grunner at flere ord skal ha stor forbokstav.

avledninger: Avledninger til egennavn skal som hovedregel ha liten forbokstav: et ibsensk drama, en marxist, vietnamesisk, balkanisering. Består egennavet av flere ord, får det stor forbokstav: et Mona Lisask smil.

avsnitt: Det første ordet i et nytt avsnitt skal ha stor forbokstav.

banneord: se interjeksjoner.

beskyttende navn: se varemerker.

Bibelen med stor forbokstav er navnet på samlingen av bøkene i Det gamle testamentet og Det nye testamentet. Om den enkelte boka der dette står, sier vi en bibel med liten b. Dermed blir det forskjell på Han leser i Bibelen og Han tar bibelen sin og leser i den.

bindestrek: Bindestrek brukes i avledninger som SV-ere. Bindestrek brukes også i sammensatte ord som IT-avdeling, Vinter-Norge, NRK-program, EU-kommisjonen. Se også apostrof.

bokstavord: En kan valgfritt skrive A-lag eller a-lag.I en del tilfeller er altså stor eller liten bokstav valgfritt. Men det heter pH-måling og C-vitamin.Det heter V-dal, U-dal, H-bjelke fordi formen på bokstaven gjengir formen på det som ordet beskriver. Derimot heter det i-land, u-land, i-omlyd, a-bombe, h-bombe fordi bokstaven i forleddet gjengir et fellesnavn. Se også tonearter.

boktitler: Det første ordet i tittelen skal ha stor forbokstav: Og bakom synger skogene.Det gjelder både boktitler på filmer, teaterstykker, musikkverker og andre kunstverker. Ellers skal tittelen skrives slik forfatteren, komponisten og så videre selv skriver den. Noen skriver bare små bokstaver, andre vil ha stor forbokstav i hvert av innholdsordene. Se også aviser.

botanisk navn: Norske plantenavn skal ha liten forbokstav. Det tilsvarende latinske navnet består oftest av to ord, og det første av dem skal ha stor forbokstav, for eksempel hestehov (Tussilago farfara).

byer: Navn på byer skal ha stor forbokstav. Består navnet av flere ord, har hvert innholdsord stor bokstav, men ikke preposisjoner og lignende funksjonsord: Buenos Aires, Mexico by eller Ciudad de México, Rio de Janeiro.Se også geografiske navn.

bygninger: Bygninger kan ha egennavn, og disse skal ha stor forbokstav: Oslo rådhus eller Rådhuset, Det Kongelige Slott eller Slottet.Men: Er det noe rådhus i denne kommunen? Her har ikke rådhus egennavnpreg.

dager: Navn på ukedagene skal ha liten forbokstav. Se også helligdager og høytider.

De: se tiltaleord.

de (uttalt «dø»): se adelige navn.

departementer: Departementene har egennavn, for eksempel Det kongelige utenriksdepartement i full form og Utenriksdepartementet i kortere form. I mer uformell bruk blir navnet gjerne forkortet UD.

Alle departementene har disse tre formene av navnet: Det kongelige … departement, … departementet og en forkortelse.

Når ordet departementet brukes i vanlig tekst, skal det ha liten forbokstav.

Deres: se tiltaleord.

dronninger: I tiltale skriver en Deres Majestet og i omtale Hennes Majestet. Med full tittel og navn blir det for eksempel Hennes Majestet Dronningen, Hennes Majestet Dronning Sonja. I vanlig tekst skriver en tittelen med liten forbokstav, for eksempel: Utstillingen ble åpnet av dronning Sonja.

dur: se tonearter.

dyrenavn: Norske navn på dyr skal ha liten forbokstav: ku, gjedde, trost, mygg.Det tilsvarende latinske navnet består oftest av to ord, og det første skal ha stor forbokstav, for eksempel elg (Alces alces).

eder: se interjeksjoner.

egennavn: Egennavn skal ha stor forbokstav. I skrift er det nettopp den store forbokstaven som viser at de er egennavn.

egennavn eller fellesnavn? Fellesnavn forteller hva noen eller noe er, egennavn hva noen eller noe heter: Vi har en datter som heter Liv. Her er datter fellesnavn og Liv egennavn.

Alle fellesnavn kan brukes som egennavn i særskilte sammenhenger eller i særskilte miljøer. Det kan være som navn på butikker og restauranter eller som titler på bøker. Det finnes bøker som heter Kontoret og Skiftende bris og Men imorgen.Det kan også være at fellesnavn som råd, avdeling, regjering, konge noen ganger får preg av egennavn i bestemt form, og egennavnpreget blir vist med stor bokstav: Rådet, Avdelingen, Regjeringen, Kongen.

Egentlig kan alle ord brukes som egennavn. Til vanlig er høyre og venstre adjektiver, men som navn på politiske partier er Høyre og Venstre substantiver og egennavn.

Hvis du er i tvil om et ord skal regnes som egennavn eller fellesnavn, er egennavnpreget såpass usikkert at du oftest velger riktig ved å regne det som fellesnavn og skrive liten forbokstav: styret, rådet, utvalget, staten, skolen, regjeringen, foreningen, klubben.

fagforeninger: se organisasjoner.

fellesnavn skal ha liten forbokstav. Se egennavn eller fellesnavn?

festdager: se helligdager og høytider.

firmaer: Firmanavn skal ha stor forbokstav. Enkelte firmaer gjør det til et blikkfang å skrive liten forbokstav, og da bør en følge firmaets egen skrivemåte.

flerordsnavn: I offisielle navn som består av flere ord, skal bare det første ordet ha stor forbokstav: Den norske stats oljeselskap, Statistisk sentralbyrå. Men enkelte offentlige institusjoner overser denne regelen og skriver Statens Pensjonskasse og Den Norske Stats Husbank.Det er bare når det første ordet selv er egennavn at en kan gjøre dette: Norges Bank, Rogaland Fylkeskommune. Men en bør følge hovedregelen i slike navn også: Oslo sentralstasjon, Oslo rådhus.

Private navn skal skrives slik navneeieren selv skriver det.

folkeslag: se nasjonalitetsord.

Forbrukerombudet skal ha stor forbokstav.

forkortelser: Forkortede egennavn har ofte bare store bokstaver. LO (Landsorganisasjonen i Norge), NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon), NRK (Norsk rikskringkasting).Men det er også mange navn som skal ha store og små bokstaver etter hvordan navnet skrives i full form: DnB (Den norske Bank).

En del fellesnavn har forkortelser som valgfritt kan skrives med store eller små bokstaver: edb/EDB, tv/TV.Hvis en velger små bokstaver, må en likevel skrive stor forbokstav i begynnelsen av en setning: Tv-en er i stykker.

Vanlige standardforkortelser blir oftest skrevet med små bokstaver, f.eks., bl.a., osv.Også disse må ha stor forbokstav først i setningen. Men en gammel regel sier at en ikke bør begynne en setning med en forkortelse, for eksempel «Pga. sykdom er konserten avlyst». Skriv heller På grunn av sykdom …

Forsvaret skal ha stor forbokstav (men: Vi tapte kampen fordi forsvaret spilte dårlig).

Fylkesmannen skal ha stor forbokstav når en mener selve embetet. Hvis en mener den personen som innehar embetet, skriver en fylkesmannen med liten forbokstav.

fysiske enheter og symboler: Navn på fysiske enheter skal ha liten forbokstav i full form: volt, watt, ampere. Men forkortet til symboler skal de ha stor bokstav: V, W, A.Tillegg (prefikser) som føyes til, skal også ha liten forbokstav i full form: desibel, milliampere, kilowatt, megawatt. Men når de forkortes, skal de som står for en million og mer, ha stor bokstav: MW (megawatt), GeV (gigaelektronvolt), TWh (terawatt-timer).

gatenavn: Navn på gater, veier, plasser, torg og så videre skal ha stor forbokstav. Består navnet av flere ord, skal bare det første ha stor bokstav hvis ikke flere av ordene selv er egennavn. Karl Johans gate, Kronprinsesse Märthas plass.Et særtilfelle får vi hvis det første ordet er et tall skrevet med siffer. Da blir det som om sifferet var den store forbokstaven: 7. juni-plassen.

geografiske navn: Navn på land, hav, øyer, byer og så videre skal ha stor forbokstav. Flerordsnavn skal som regel ha stor forbokstav bare i det første ordet: Det karibiske hav (eller Karibhavet), Østen, men Det fjerne østen. Det heter De små Antillene fordi Antillene selv er egennavn.

Tilføyelser med bindestrek til egennavn får stor forbokstav: Midt-Norge, Vinter-Oslo.

Avledninger og sammensetninger til egennavn får liten forbokstav: en bergenser, et middelhavsland, grønlandsreker, sydpolsekspedisjon. Hvis en vil fremheve det geografiske navnet, kan en bruke stor forbokstav og sette bindestrek etter navnet. Rio-konferansen, Bergens-aviser. Hvis det er hele sammensetningen som har preg av egennavn, skal det være stor forbokstav og ikke bindestrek: Svalbardtraktaten, Helsingforskonferansen.Det heter alltid Midtøsten, Midtvesten.

geologiske perioder: Navn på geologiske perioder skal ha liten forbokstav: paleolitikum, mesolitikum, neolitikum, jura, trias.

grunnstoffer: I full form skal navn på grunnstoffer ha liten forbokstav. Forkortet til symbol skal det være stor forbokstav: wolfram (W), jern (Fe).

Gud: Kristendommens Gud skrives alltid med stor forbokstav: et Guds barn, og tilsvarende Vårherre. Likedan skriver vi Jesus og Kristus. Den Hellige Ånd skal ha stor forbokstav i hvert av ordene.

Om ikke-kristne guder skriver vi liten g: den norrøne guden Odin.Liten g skal det også være i uttrykket gud skje lov eller gudskjelov.

helligdager og høytider: Navn på helligdager og høytider skrives med liten forbokstav: jul, påske, pinsedag, allehelgensdag, syttende mai, jonsok, høsttakkefest. Vi skriver også himmelfartsdag, men Kristi himmelfartsdag med stor K.

historiske navn: Navn på historiske personer skal ha stor forbokstav: Perikles, Nero, Attila. Historiske tilnavn uten bestemt artikkel skal ha stor forbokstav: Dale-Gudbrand, Valdemar Atterdag.Men tilnavn med bestemt artikkel skrives med små bokstaver: Olav den hellige. Navn på historiske begivenheter, perioder og så videre skal som hovedregel ha liten forbokstav: middelalderen, trettiårskrigen, svartedauden, slaget på Re.

institusjoner: se offentlige institusjoner.

interjeksjoner: kraftuttrykk, svarord og andre interjeksjoner skal ha liten forbokstav: søren klype! Jeg ropte «hallo!» flere ganger. Hvis ordet står først i en setning eller i en replikk, skal det ha stor forbokstav.

Jorden: se astronomiske navn.

kjælenavn og tilnavn: Hvis et kjælenavn eller tilnavn samtidig er tittel eller yrkesnavn, skal det ha liten forbokstav: Aslak smed. Hvis det er et fast tilnavn uten bestemt artikkel, skal det ha stor forbokstav: Valdemar Atterdag.Hvis tilnavnet begynner med bestemt artikkel, skal det ha liten forbokstav: Karl den store. Et kjælenavn som er knyttet til navnet med bindestrek, skal ha stor forbokstav: Vesle-Kari.Se også historiske navn.

kolon: Reglene for stor eller liten forbokstav etter kolon står i Kolon. Men som en enkel regel kan vi si at en oftest bør ha stor forbokstav etter kolon hvis det kommer en eller flere hele setninger, eller hvis det kommer direkte tale i anførselstegn. Hvis det kommer mindre enn en setning etter kolonet, bør en oftest ha liten forbokstav.

konger: I tiltale skriver en Deres Majestet og i omtale Hans Majestet. Med full tittel og navn blir det for eksempel Hans Majestet Kongen, hans Majestet Kong Harald 5.I vanlig tekst skriver en tittelen med liten forbokstav, for eksempel Utstillingen ble åpnet av kong Harald.

Når ordet brukes om kongedømmet som institusjon eller om «Kongen i statsråd», som vil si Regjeringen, skrives Kongen med stor K.

kriger: Navn på kriger har nesten alltid liten forbokstav. Se også historiske navn.

Kristi himmelfartsdag: se helligdager og høytider.

latinske navn: Latinske navn på dyr og planter består oftest av to ord, og det første av dem skal ha stor bokstav. Se botaniske navn og dyrenavn.

Likestillingsombudet skal ha stor forbokstav.

lover: Grunnloven skal ha stor G. Alle andre navn på lover skal ha liten forbokstav.

månedsnavn: Månedsnavn skal ha liten forbokstav: januar, en kald januar.

nasjonaldager: se helligdager og høytider.

nasjonalitetsord: Navn på folkeslag og nasjonaliteter skal ha liten forbokstav: islending, vietnameser, goterne, slovakisk. Hvis et adjektiv som er et nasjonalitetsord, ender på -sk, skal det ikke ha -t i nøytrum (intetkjønn): et norsk flagg.

offentlige institusjoner: Navn på offentlige institusjoner skal ha stor forbokstav: Stortinget, Høyesterett, Statens vegvesen. I setninger som Hvor mange storting har vi hatt etter krigen? er ikke storting egennavn og skal derfor ha liten s. Sammensatte ord som høyesterettsdom, stortingsvedtak skal ha liten forbokstav. Ord som lagmannsretten, ombudet, skoleverket er ikke egennavn. Når det er ment Kongen i statsråd, er det vanlig å skrive Regjeringen med stor R, men det er aldri galt å skrive regjeringen med liten r, for eksempel regjeringen Harlem Brundtland. Se også Barneombudet, departementer, flerordsnavn, Forbrukerombudet, Fylkesmannen, konger, Sivilombudsmannen.

olympiade: Forkortelsen OL skrives med store bokstaver, men ordene olympiade og olympiske leker er ikke egennavn. Det er derimot De 17. olympiske vinterlekene, som skal ha stor bokstav i det første ordet, i likhet med andre flerordsnavn. Den vanlige skrivemåten De XVII Olympiske Vinterleker er følgelig mot reglene.

ombud: Det heter Barneombudet, Forbrukerombudet, Likestillingsombudet, Ombudsmannen for Forsvaret, Ombudsmannen for sivile tjenestepliktige, Sivilombudsmannen (full form: Stortingets ombudsmann for forvaltningen). Men i kortform: ombudet.

organisasjoner: Navn på organisasjoner skal ha stor forbokstav: Landsorganisasjonen i Norge, Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. Private organisasjoner skriver ofte navnet sitt uten hensyn til offisielle regler, og da må en skrive slik de selv gjør: Næringslivets Hovedorganisasjon, Foreningen til Ski-Idrettens Fremme.

overskrifter: Det først ordet i en overskrift skal ha stor forbokstav: Ingen prisøkning. Min hobby.

partier: De politiske partiene er private organisasjoner og skriver derfor navnet sitt slik de vil, for eksempel: Det norske Arbeiderparti (A, Ap, DNA), Fremskrittspartiet (FrP), Høyre (H), Kristelig Folkeparti (Kr.F.), Senterpartiet (SP, Sp), Sosialistisk Venstreparti (SV), Venstre (V).

planeter: se astronomiske navn.

planter: se botaniske navn.

punktoppstillinger: Det vanligste er å begynne hvert punkt med stor forbokstav. Men hvis punktene skal leses mest mulig i ett, for eksempel fordi de er deler av én lang setning, passer det ofte å bruke små forbokstaver (og eventuelt komma etter hvert punkt frem til en setter punktum etter det siste punktet).

regjeringen: En kan alltid skrive regjeringen med liten forbokstav. Det gjør en der ordet ikke er egennavn: Einar Gerhardsen dannet flere regjeringer, Gro Harlem Brundtlands regjering, regjeringen Harlem Brundtland. Hvis en velger å skrive Regjeringen, er det for å vise at en mener institusjonen, Kongen i statsråd.

replikker: Replikker i direkte tale er markert med anførselstegn eller replikkstrek. De skal ha stor forbokstav i det første ordet.

sammensatte ord: Når et egennavn er en del av et sammensatt ord, er det ikke egennavnet som avgjør om det sammensatte ordet skal ha stor eller liten forbokstav. Det kommer an på om hele det sammensatte ordet utgjør et egennavn eller et fellesnavn. Hvis det utgjør et egennavn, skal det ha stor forbokstav: Hardangerbrua, Midtøsten.Utgjør det et fellesnavn, skal det ha liten forbokstav: chilesalpeter, dieselmotor, napoleonskake, røntgenstråler. Vi skriver Norges historie, men som sammensatt ord en norgeshistorie enten om en fremstilling av historien eller om en lærebok. Vi kan enten skrive en ibsenforsker som fellesnavn, eller utheve Ibsen med stor I og bindestrek: en Ibsen-forsker. Det siste svarer som regel best til meningen. Se også bindestrek.

semikolon: Liten forbokstav etter semikolon.

Sivilombudsmannen skal ha stor forbokstav. Se også ombud.

Sola: se astronomiske navn.

språk: Navn på språk skal ha liten forbokstav: norsk, engelsk, fransk, swahili, urdu.

spørsmålstegn: Når spørsmålstegnet står inne i setningen, skal det neste ordet ha liten forbokstav: «Kommer du snart?» spurte han. Når det står sist i setningen, er det neste ordet begynnelsen på en ny setning og skal ha stor forbokstav.

staten skal ha liten forbokstav.

statsinstitusjoner: se departementer.

statsnavn: Statsnavn har stor forbokstav: Finland, Hviterussland/Kviterussland, Norge.Består navnet av flere ord, følger det de vanlige reglene for flerordsnavn: El Salvador med stor bokstav i hvert ord, i El fordi det er det første ordet, i Salvador fordi det også er et egennavn. I norsk gjengivelse av fremmede statsnavn skriver vi for eksempel Den dominikanske republikk med stor forbokstav bare i det første ordet.

Noen statsnavn blir ofte skrevet som forkortelse: USA, UK (United Kingdom = Storbritannia).

stedsnavn: Stedsnavn skrives med stor forbokstav. Se også gatenavn, geografiske navn.

tankestrek: Etter tankestrek inne i setningen skriver vi liten forbokstav. Hvis tankestreken står sist i setningen, er det neste ordet begynnelsen på en ny setning og skal ha stor forbokstav.

tilnavn: se kjælenavn og tilnavn.

tiltaleord: De høflige formene De, Dem, Deres skrives med stor forbokstav. De skal brukes bare i tiltale av én person. Til flere brukes formene dere, deres med liten forbokstav: Vil dere ta frem bøkene deres? Du, deg, din, ditt, dine skal alltid ha liten forbokstav.

titler: Titler skal ha liten forbokstav unntatt hvis de står først i setningen. Se også adelstitler, akademiske titler, aviser, boktitler, dronninger, kjælenavn og tilnavn, konger, ombud.

tonearter: Durtonearter skrives med stor forbokstav, molltonearter med liten: A-dur, Ess-dur, a-moll, ess-moll. Hvis ordet for en molltoneart står først i setningen, får det stor forbokstav: A-mollkonserten ble skrevet i 1868. Likedan er det hvis ordet står først i et egennavn: A-mollkonserten, men: Griegs a-mollkonsert, Klaverkonsert i a-moll av Edvard Grieg.

toner: Navn på toner skrives med liten forbokstav: den høye c, g-streng, f-nøkkel, esskornett.

ukedager: Navn på ukedagene skal ha liten forbokstav. Se også helligdager og høytider.

utropstegn: Etter utropstegn inne i setningen skriver vi liten forbokstav: «Kom snart!» sa han. Hvis utropstegnet står sist i setningen, er det neste ordet begynnelsen på en ny setning og skal ha stor forbokstav.

varemerker: Registrerte varemerker er beskyttede navn og skal skrives slik de er registrert. Det er oftest med stor forbokstav.

veier: se gatenavn.

vesten: Det heter Vesten, men for eksempel Det ville vesten, fordi vesten opprinnelig ikke er et egennavn. Det heter Midtvesten i ett ord og med liten v.

zoologiske navn: se dyrenavn.

østen: Det heter Østen, men Det fjerne østen, fordi østen opprinnelig ikke er et egennavn. Det heter Midtøsten i ett ord og med liten ø.