Spørsmålstegn brukes etter direkte spørsmål:
«Hva skal jeg svare?» sa hun.
Spørsmålstegn brukes ikke i leddsetninger som refererer spørsmål (indirekte spørsmål):
«Hun ante ikke hva hun skulle svare.»
Ved retoriske spørsmål kan vi bruke spørsmålstegn eller utropstegn:
«Men hvorfor klage?» «Men hvorfor klage!»
Spørsmålstegn som stort skilletegn
Når spørsmålstegnet står etter en selvstendig setning, fungerer det som sluttegn. Selvstendige ytringer kan deles i tre hovedtyper: fortellende, spørrende og bydende. Det er de spørrende som kan uttrykke spørsmål, og det markerer vi i skrift med spørsmålstegn:
Skal det være litt mer kaffe?
Har du husket å slokke lyset?
Det er slutt nå, ikke sant?
Forstått?
Det som kommer etter spørsmålstegnet, skal ha stor forbokstav:
Når gav du din mann blomster sist? Kanskje er dette et overraskende spørsmål.
Husket du på å slokke lyset? Du er alltid så vimsete.
Vi ser av eksemplene at spørresetninger enten innledes med et spørreord eller har verbalet først i setningen. Setningene er dermed annerledes enn vanlige utsagnssetninger. Spørsmålstegnet gir en dobbelt markering av at setningen uttrykker et spørsmål. I andre tilfeller er det bare spørsmålstegnet som markerer at en setning er et spørsmål:
Du kommer?
Her erstatter spørsmålstegnet en spørrende intonasjon. Med en annen intonasjon blir utsagnet et påbud eller en befaling:
Du kommer!
I slike tilfeller er altså tegnet avgjørende for rett tolkning av setningene. Husk at tegnsetting er den erstatningen vi har i skrift for å markere de store variasjonsmulighetene talespråk har i intonasjon, trykk, setningsmelodi, stemmeleie og så videre.
Spørsmålstegn som lite skilletegn
Det er ikke bare etter avsluttede helsetninger at vi kan ha spørsmålstegn. I direkte referat med oppgitt referatverb vil vi få spørsmålstegn midt inne i setningen:
Kommer du? spurte han.
Legg merke til at vi her fortsetter med liten forbokstav etter spørsmålstegnet fordi vi er innenfor samme ytring.
Ikke spørsmålstegn i indirekte tale
Spørsmålstegn brukes bare etter direkte spørsmål. Dersom vi refererer innholdet av et spørsmål i en leddsetning, skal vi ikke markere med spørsmålstegn:
Han spurte om hun ville komme.
Hun svarte at hun ikke visste om hun fikk tid til det.
De direkte spørsmålene som er referert over, vil i direkte form være:
Vil du komme?
Får jeg tid til det?
Ett eller flere spørsmålstegn?
Hvis to eller flere spørsmål hører nøye sammen, er det nok å sette ett spørsmålstegn til slutt i ytringen:
Skal dere bo på hotell, eller blir dere innkvartert privat?
Hvem skal ta seg av de gamle og syke, og hvordan skal det gå med barna?
Vil du ha den gule, den røde eller den blå?
Men hvis vi vil markere at spørsmålene skal oppfattes som selvstendige enheter i forhold til hverandre (uttalt med pause mellom), kan hvert spørsmål avsluttes med et spørsmålstegn:
Skal dere gå på byen i kveld? Eller blir dere hjemme likevel?
Hvem skal ta seg av ungene? Og hvem skal lufte hunden?
Retoriske spørsmål
Vi kan sette spørsmålstegn etter uttrykk som er formet som spørsmål, men som etter sitt innhold er konstateringer eller utrop. Det blir altså slike spørsmål som vi ikke venter å få svar på. De kalles retoriske spørsmål:
Hvem vil kaste den første stein?
Har du fått førerkortet ditt i posten?
Er du dum?
Kanskje vi er flere i samme båt?
Noen ganger er det vanskelig å avgjøre om et utsagn er et spørsmål eller et påbud:
Alle stiller i morgen presis kl. 0700! Forstått?
Etter mange slike spørsmål er det vel så vanlig å se utropstegn:
Har du fått førerkortet ditt i posten!
Er du helt sprø!
Slike retoriske eller ironiske spørsmål blir ofte dempet med et påhengt eller. Innholdet i spørsmålet blir dermed litt mindre bastant i og med at det åpnes for alternativer. Vi må da avslutte med spørsmålstegn:
Er du helt sprø, eller?
Kreativ bruk av spørsmålstegn
Mange har et ganske fritt forhold til bruk av spørsmålstegn, og strør dem rundhåndet utover i tekstene sine. Til en viss grad er det lov, men vi må avpasse bruken etter hva slags tekst vi skriver. Fordoblet spørsmålstegn markerer sterk intonasjonssvingning, og gir et svært muntlig preg:
Har du ikke kommet deg av gårde ennå??!!
Hvem ville ikke vært i hans sko nå??
Mon tro hva ungene driver med nå???
I vanlig sakprosa bør vi ikke bruke spørsmålstegn slik, og også i muntlig pregede tekster bør vi legge bånd på oss så vi ikke overdriver bruken av så sterke virkemidler. Da mister de nemlig sin kraft, og språket virker kunstig og overdrevet.
(RVF)