I Skoene som står i gangen, er mine er som står i gangen en som-setning. Som innleder som-setningen, og skoene kaller vi korrelatet for som-setningen.
Det skal alltid stå komma etter en som-setning.
Nødvendige som-setninger sier noe om en del av det som korrelatet kan vise til.
Unødvendige som-setninger sier noe om en tilleggsegenskap ved korrelatet. Foran en slik setning skal det alltid stå et komma.
Vi kan utelate som når det for eksempel ville ha stått som objekt: Den hytta du ser der, er min.Men vi utelater ikke som når det ville ha stått som subjekt.
Som-setningen må vanligvis stå rett etter korrelatet: Bilen til Ola, som jeg har kjent fra jeg var liten.Dersom betydningen tillater det, kan det komme noe innimellom. Men selv der det går an å sette inn noe etter betydningen, bør en unngå det.
Innhold
Setningen
Ord som innleder som-setninger
Nødvendige og unødvendige som-setninger
Typer av som-setninger
som eller ikke som
Som-setningens plass
Setningen
Skoene som står i gangen, er mine.
er en helsetning (se Grammatikk) som er satt sammen av to setninger:
Skoene er mine.
og
som står i gangen,
Som i den siste setningen viser til det samme som Skoene i den første. Vi sier at Skoene er korrelatet til som.
En som-setning som den ovenfor forteller noe om en egenskap ved den, det eller dem korrelatet viser til – akkurat som et adjektiv. Derfor kan vi si at slike som-setninger er adjektiviske.
Ord som innleder som-setninger
Det ordet som innleder som-setningen, står først i denne setningen. Det kan være enten et pronomen eller en subjunksjon. Aller mest brukt er subjunksjonen som.
I moderne bokmål bør en bare unntaksvis bruke spørrepronomenene som som-ord. De virker alderdommelige og stive:
En katastrofe hvis omfang ikke har gått opp for folk ennå.
En mann hvem vi kan stole på/på hvem vi kan stole.
Du har tatt tre stykker, hvilket er for mange.
Skriv i stedet:
Omfanget av katastrofen har ikke gått opp for folk flest ennå.
En mann (som) vi kan stole på.
Du har tatt tre stykker, og det er for mange.
Det trenger ikke alltid å stå noe innledningsord fremst i en som-setning. Det skal vi komme tilbake til. Først skal vi se på forskjellen mellom nødvendige og unødvendige som-setninger og på andre som-setninger enn de vanlige adjektiviske.
Nødvendige og unødvendige som-setninger
Det finnes to slags adjektiviske som-setninger, de nødvendige og de unødvendige. Her er to eksempler:
De nye drosjene som var dieseldrevne, hadde vondt for å starte i vinterkulda.
De nye drosjene, som var dieseldrevne, hadde vondt for å starte i vinterkulda.
Den eneste forskjellen i skriftbildet er kommaet i den andre eksempelsetningen.
I det første tilfellet, der som-setningen er nødvendig, blir det sagt noe om bare de av drosjene som var dieseldrevne. Som-setningen peker på en del av en større mengde (som korrelatet, de nye drosjene, kan vise til). Den er med andre ord nødvendig for å bestemme akkurat hvilke av drosjene som hadde vondt for å starte i vinterkulda. En annen betegnelse på slike som-setninger er restriktive relativsetninger.
I den andre setningen, der som-setningen er unødvendig, blir det sagt noe om alle de nye drosjene. I denne setningen avgrenser ikke som-setningen det som korrelatet viser til. Den inneholder bare et beskrivende tillegg. Det er derfor vi sier at som-setningen er unødvendig. En annen betegnelse på slike som-setninger er ikke-restriktive relativsetninger. Vi kan lett skrive om unødvendige som-setninger til andre slags setninger, for eksempel slik:
De nye drosjene var dieseldrevne og hadde vondt for å starte i vinterkulda.
Hvis en som-setning står etter et egennavn, er den nesten alltid unødvendig. Det kan nok tenkes at en vil skrive:
Skuta «Fram» som Nansen drev over Ishavet med.
for å skille den fra andre skuter som heter «Fram». Men som regel tenker en bare på én:
Skuta «Fram», som Nansen drev over Ishavet med.
Kjenner du Nilsen, som bor i etasjen over?
Grunnen til at det er viktig å være klar over forskjellen mellom nødvendige og unødvendige som-setninger, er nettopp at vi bruker kommaet på ulik måte i de to tilfellene. En unødvendig som-setning skal skilles ut med komma både foran og etter, mens en nødvendig bare skal ha komma etter – så lenge som ingen av dem står sist i helsetningen. Dette hører til de ting som kan gjøre livet vanskeligere for den som vil skrive riktig, men det gir en også mulighet til å være svært presis. Et komma for mye eller for lite røper om forfatteren har skjønt hva han eller hun skriver om. Det kan også få store konsekvenser for den som leser – eller for andre. Se bare på disse to setningene:
Pasienter med lungebetennelse som føler smerter, må gis antibiotika.
Pasienter med lungebetennelse, som føler smerter, må gis antibiotika.
Det dreier seg enten om bare de pasientene som føler smerter, eller om alle pasienter (for de føler smerter). Det kan dreie seg om de samme pasientene, men det trenger ikke å gjøre det. Og da fører manglende komma og misforståelser til feilbehandling.
Typer av som-setninger
Som-setninger som dem ovenfor er de vanligste. De står nærmest som adjektiv til korrelatet.
En særskilt bruk av adjektiviske som-setninger har vi ved det vi kaller utbrytning. Da er et ledd flyttet fra sin normale plass i setningen og satt inn i en ny setning med Det er først og resten av den opprinnelige setningen som en slags som-setning til slutt:
Det er botaniker hun vil bli.
Av
Hun vil bli botaniker.
Andre som-setninger står som substantiviske ledd. De er av flere slag igjen, og hører til ulike stilnivåer, men de har det felles at de mangler korrelat: Det står ikke noe enkelt ledd i oversetningen som innlederordet i som-setningen viser tilbake på.
De fleste som-setningene av dette slaget har et allment innhold. Derfor kalles de også ofte allmenne som-setninger. Et eksempel er
Si hva du vil.
som nærmest betyr
Si hva som helst/alt hva du vil.
Men korrelatløse som-setninger kan også være uten allment innhold, slik som
Nå skjedde hva alle ventet.
Slike setninger regnes for å være litt for høytidelige. Da er det som regel bedre å skrive
Nå skjedde det som alle ventet.
Det finnes også som-setninger som står til hele setninger:
Fristen løper ut i morgen, som du vet.
Hun hadde alt hørt løsningen, hva/hvilket jeg ikke visste.
Som nevnt er den siste uttrykksmåten foreldet i dagens bokmål. Skriv i stedet:
Hun hadde alt hørt løsningen, noe som jeg ikke visste.
Eller:
Hun hadde alt hørt løsningen, men det visste jeg ikke.
En type av setninger som minner om vanlige som-setninger, har vi i innrømmende setninger som
Hva du enn gjør, så vær forsiktig.
Slike setninger er nærmest adverbiale.
som eller ikke som
Noen ganger det nødvendig med et relativord, andre ganger ikke. Som kan utelates når det ikke er subjekt, for eksempel når det ville ha stått som objekt:
Den hytta du ser der, er min.
Men:
Han som kommer der, er broren min.
Som-setningens plass
Det er ikke alltid like selvsagt hvor som-setningen skal stå i helsetningen. Her er det mange skjær i sjøen, og vi skal se litt på et par av dem.
Som hovedregel må relativordet ikke skilles fra det substantivet eller pronomenet som det står til, selve kjernen i korrelatet. Likevel: Der det ikke er mulig å misforstå, kan det godt komme andre ledd imellom. Betydningen spiller altså en helt vesentlig rolle. Slik kan en for eksempel godt skrive:
Veien til Trondheim, som skal tåle så mye trafikk …
Det står igjen mange kasser utenfor porten, som må bæres inn.
Ingen vil tro at Trondheim må tåle mye trafikk, eller at porten må bæres inn. Men et uttrykk som
Olas bil, som jeg har kjent fra jeg var liten …
går ikke. I stedet kan en skrive:
Bilen til Ola, som jeg har kjent fra jeg var liten.
På den annen side bør en være forsiktig med å kile inn en som-setning mellom et substantiv eller et pronomen og en etterstilt bestemmelse selv om det går an etter betydningen, slik som av de spanske trålerne, som står som bestemmelse til bildet i denne setningen:
På det bildet som kystvakten har offentliggjort av de spanske trålerne, ser vi tydelig at …
Da er det bedre å skrive:
På det bildet av de spanske trålerne som kystvakten har offentliggjort, ser vi tydelig at …
En må finne ut hvilket hensyn som skal veie tyngst i hvert enkelt tilfelle: Skal som-setningen komme rett etter kjernen i korrelatet, eller kan det komme bestemmelser mellom kjernen og som-setningen uten av hele setningen blir latterlig eller ubegripelig?