Skråstrek

Skråstrekens viktigste oppgave er å angi alternativer. En skråstrek betyr egentlig eller:

I henhold til brev/telefonsamtale av …
Den som blir ansatt, må vise at han/hun har gode kunnskaper i norsk.

Skråstrek kan brukes som brøkstrek. Det betyr at det som står foran brøkstreken, skal divideres med det som står bak.

Skråstrek brukes som kontorteknisk tegn mellom initialer og andre opplysninger i referansekoder: ref.nr. 0011/45/KH/vf.

Skråstrek er egentlig et «teknisk» tegn, og vi bør bruke det sjelden og med varsomhet i vanlige tekster.

Skråstrekens form

Skråstrek har form av en strek som luter skrått fra venstre mot høyre (/). En skrå strek som luter den motsatte veien («backslash») bruker vi ikke i vanlig løpende tekst i det hele tatt, den er reservert for det datatekniske språket, der den har en helt egen funksjon og betydning. Det er viktig å huske at den ikke kan forekomme i løpende tekst. Den vanlige, fremoverlutende skråstreken bør vi heller ikke bruke ofte.

Skråstrek skal ikke brukes

  • i datoer. Den 5. mars 2001 skal ikke skrives 5/3-01, men 5.3.01, eventuelt 05.03.01.
  • angivelser av tidsrom. Det skal ikke stå 2001/02, men 2001–02 hvis vi mener den perioden som omfatter årene 2001 og 2002. Merk imidlertid at vi skriver skoleåret 2001/02.
  • som forkortelsestegn. Aksjeselskap skal ikke forkortes A/S, men AS, eventuelt ANS.

Skråstrek som alternativtegn

Den vanligste funksjonen skråstreken har, er å skille mellom alternativer. Når vi bruker skråstrek mellom to ledd, markerer det at vi kan velge mellom dem:

I henhold til brev/telefonsamtale av …

Man må ved tilsettingsintervju passe på at han/ hun ikke får styre samtalen.

Det er gratis adgang for foreldre og/eller søsken.

Tidligere ble skråstreken brukt i mange sammenhenger, og det har ført til at den har blitt flertydig. Vi bør helst ikke bruke skråstrek i betydningen og i vanlig tekst. Eksempelet nedenfor kan leses slik at den omtalte hybelen har enten wc eller dusj, og at leieboeren må velge mellom å få adgang til kjøkkenet eller til vaskemaskinen:

Hybel med wc/dusj, adg. kjk/vaskemaskin.

Skråstrek som forkortelsestegn

I teknisk språk og fortettet språk i kataloger og oppstillinger er skråstrek ofte hensiktsmessig:

Nikkel-kadmiumbatterier type R03/R6/R14/-R20.

Omkopler stereo/mono.

I annonser der spalteplassen er kostbar, brukes ofte skråstrek som forkortelsestegn:

2 koselige hybler for damer. Dele bad og kjk. m/ vaskemaskin.

Hus/leil./hybler søkes.

I dobbeltkonstruksjoner der fellesledd er strøket, bør vi bruke bindestrek i stedet for skråstrek for å markere at noe er strøket. Da unngår vi at uttrykket tolkes som alternativer:

Nordstrand skole- og ungdomsorkester

ikke: «Nordstrand skole/ungdomsorkester»

Et lett og hendig verktøy for radio-, TV- og telemontører

ikke: «Et lett og hendig verktøy for radio/TV/telemontører»

Skråstrek som forholdstegn

Skråstrek brukes som brøkstrek i løpende tekst. Skråstreken betegner da forholdet mellom to tall, som i mange andre sammenhenger der skråstrek betegner forholdet mellom to størrelser:

  • Som brøkstrek:
    Kok opp 3/4 l melk og 1/2 kg smør.
  • Ved priser:
    Hagehansker kr 11,–/par
    Kleshengere kr 75,–/dusin
  • Ved målenheter:
    60 km/h
    60 l/s
    2550 mm/VP
  • Ved tegn for prosent (%) og promille (‰)

Det brukes ikke mellomrom foran og etter en skråstrek:

Hybel søkes i området Hasle/Økern

Ved bruk av moderne tekstbehandlingsutstyr kan det by på problemer, fordi datamaskinen tolker det hele som ett ord:

Den som skal holde seminarinnlegg/innledningsforedrag, vil bli prioritert.

Vi kan her få problemer med orddelingsfunksjonen, et problem vi unngår dersom vi skriver eller i stedet. Dersom de to leddene består av mer enn ett ord, skal det være mellomrom før og etter skråstreken:

Vedlegget ønskes returnert / kan beholdes.

Skråstrek ved orddeling

Dersom en konstruksjon med skråstrek skal deles ved linjeskift, skal skråstreken stå på slutten av den fulle linjen, ikke flyttes ned på den nye:

Den som skal holde seminarinnlegg/
innledningsforedrag, vil bli prioritert.

Altså ikke slik:

Den som skal holde seminarinnlegg

/innledningsforedrag, vil bli prioritert.

(RVF)