Semikolon markerer en kortere stans enn et punktum, men en lengre stans enn et komma. Vi kan bruke semikolon
- mellom to helsetninger som hører særlig sammen
- mellom leddene i oppregninger der vi trenger å markere forskjellige nivåer, og det første nivået er markert med komma
Som regel klarer vi oss uten semikolon; vi kan velge punktum eller komma i stedet. Semikolon brukes ofte foran forklarende tillegg, og slike kommer ofte etter et men, derfor passer det av og til godt med semikolon foran men. Det er likevel vanligst med komma foran men.
Semikolonets form
Semikolon består av et komma med en prikk over. I de fleste tegnsett er semikolon et vanlig tegn. Dersom vi skriver på en skrivemaskin som mangler semikolon, kan vi skrive et kolon og overskrive det med komma. Til sammen utgjør de to anslagene et semikolon.
Semikolon er et valgfritt tegn
I motsetning til reglene for bruken av mange andre tegn er ikke semikolon regulert av helt faste regler. Det betyr at vi kan velge semikolon eller la være. Hva vi velger, vil bli et uttrykk for vår personlige smak og stilen i det vi skriver. Mange synes at semikolon er et gammeldags tegn, og det er mange som aldri bruker det. Men vi ser det stadig oftere i bruk. Det kan være et resultat av påvirkning fra engelsk- amerikansk, der semikolon brukes mye oftere enn i norsk. Skal vi først bruke semikolon, bør vi imidlertid ha en mening med å bruke tegnet. Det markerer en nær betydning mellom to helsetninger, eller at det som kommer etter semikolon, er en forklaring til det som står foran tegnet. Å sette semikolon foran men helt mekanisk har liten verdi.
Semikolon som «lite punktum»
Semikolon er en mellomting mellom punktum og komma. Det likner kommaet ved at det som kommer etter semikolon, skal skrives med liten bokstav, og det likner punktumet ved at det markerer et forholdsvis stort skille eller en litt lengre pause i teksten. Ordet semikolon betyr egentlig halvkolon, men betegnelsen halvpunktum eller lite punktum ville sagt mer om hvilken funksjon semikolon har for tekstoppdelingen.
Ved hjelp av et semikolon får vi frem at to helsetninger hører særlig nøye sammen og til sammen utgjør en helhet. Noen eksempler kan vise hvordan semikolon markerer sammenheng mellom setninger:
Oslo ligger innerst i Oslofjorden. De nåværende grensene fikk byen i 1948; da ble Aker innlemmet i Oslo. Byen ble anlagt av Harald Hardråde ca. 1050. Han lot da bygge en kongsgård ved utløpet av Loelva. Her ble det senere et bispesete. Bare ca. 1/3 av byens areal er bebygd; resten består stort sett av skogområder. På 1300-tallet ble Akershus festning reist. Oslo var nå blitt en viktig handelsby. I 1624 ble byen helt ødelagt av brann; etter bud fra Kristian 4. ble byen bygd opp igjen på vestsiden av Akerselva og omdøpt til Kristiania.
Merk at semikolon forlanger fullstendige setninger på hver side og at disse setningene må være av samme grammatiske type, ellers vil konstruksjonen bli haltende og feil.
Ellers er det en vanlig feil ved bruk av semikolon at det forveksles med et vanlig kolon (jevnfør Kolon). Foran en oppregning eller et direkte utsagn skal vi ha kolon:
Bensinprisene raser nedover: mandag 14,89, tirsdag 14,20, onsdag 13,65, torsdag 13,10 og fredag 12,42.
Semikolon ved oppregning
Ved oppregning der det er brukt komma innenfor de enkelte delene av oppregningen, kan semikolon brukes som skilletegn:
Det nye styret ble: Gerd Nilsen, leder; Hans Jørgensen, nestleder; Else Skogan, kasserer; Kristian Larsen, sekretær.
I ordbøker og leksika brukes ofte semikolon som skilletegn mellom ledd i en oppregning eller mellom ledd som er på samme nivå. Slike tekster er svært fortettede tekster, og semikolon er da et hensiktsmessig tegn for å markere skille mellom leddene.
(RVF)