Bokstaven s opptrer i mange forbindelser i norsk. Vi finner den i endelser, mellom leddene i sammensatte ord og på flere andre steder. Det kan ofte være vanskelig å høre en s. Den ene s-en kan dekke den andre, eller en s kan bli skjult av en f eller en annen bokstav som ligner. Derfor kan vi begynne å tvile på når vi skal skrive en s i et ord og når ikke.
Her er eksempler på noen av det vi kan kalle for s-problemer:
trykksak(s)fremstilling?
Skal det hete trykksakfremstilling eller trykksaksfremstilling? Det skal hete trykksakfremstilling uten s.
Se Bindebokstaver og Stumme bokstaver.
Lars og rommet hans
Hva er rett? Larses rom, Larss rom eller Lars’ rom. Lars’ rom er riktig.
Se Genitiv.
Kari og Olas bryllup
Dette er en helt grei uttrykksmåte. Den kalles for gruppegenitiv.
Se Genitiv.
Kan det bli for mye s-genitiv?
Ja!
Se Genitiv og Objektsgenitiv.
Vems, vårs og våres
Se Pronomen.
Hva heter evergreen i flertall og slides i entall?
Se Lånord med engelsk bøyning.
Kan det bli for mye s-passiv?
Ja!
Se Passiv.
Hun kan nå(e)s på telefon?
Kan vi skrive Hun kan nås (eller nåes) på telefon 22 42 06 15? Og hva med Oppgavene gjennomgås (eller gjennomgåes) i neste time? Begge deler går an, men skriv helst nås og gjennomgås.
(JE)