Punktum brukes først og fremst som sluttegn mellom selvstendige helsetninger med et fortellende eller konstaterende innhold.
Pass på å sette punktum ofte nok. Det er en god tommelfingerregel å sette punktum før helsetninger som ikke begynner med og eller men.
Det er ikke forbudt å begynne en ny setning med og eller men etter et punktum.
Det skal ikke være to punktumer dersom en setning slutter med en forkortelse som også har punktum.
Punktum er det viktigste av alle skilletegn, det er faktisk helt uunnværlig for at en tekst skal bli forståelig. Vi kan klare å skrive noenlunde brukbare tekster uten et eneste komma, semikolon eller spørsmålstegn. Selv om en slik tekst ikke ville være helt riktig, ville den være lesbar. Men vi kan ikke skrive en leselig tekst uten å sette punktum en gang imellom.
Punktum som sluttegn
Den viktigste oppgaven punktum fyller, er å markere setningsgrense. Det vil si at punktum markerer avslutningen på selvstendige setninger (helsetninger). Når punktum er brukt som sluttmarkering på en setning, er det et stort skilletegn. Da skal setningen etter begynne med stor forbokstav.
Punktum mellom helsetninger
Punktum brukes først og fremst som skilletegn mellom helsetninger som uttrykker et konstaterende utsagn (fortellende helsetning). Vi kan derfor si at det alltid skal stå punktum foran en ny helsetning, bortsett fra de tilfellene der vi avslutter et spørsmål eller et utrop (jevnfør avsnittene om spørsmålstegn og utropstegn). Her er en tekst der punktum er satt etter denne regelen:
Oslo ligger innerst i Oslofjorden. De nåværende grensene fikk byen i 1948. Da ble Aker innlemmet i Oslo. Byen ble anlagt av Harald Hardråde ca. 1050. Han lot da bygge en kongsgård ved utløpet av Loelva. Her ble det senere et bispesete. Bare ca. 1/3 av byens areal er bebygd. Resten består stort sett av skogområder. På 1300-tallet ble Akershus festning reist. Oslo var nå blitt en viktig handelsby. I 1624 ble byen helt ødelagt av brann. Etter bud fra Kristian 4. ble byen bygd opp igjen på vestsiden av Akerselva og omdøpt til Kristiania.
Et par av punktumene kunne vært erstattet av semikolon. I artikkelen Semikolon kan du finne den samme teksten, men med semikolon i stedet for punktum på disse stedene.
Alle setninger bortsett fra direkte spørresetninger kan avsluttes med punktum. Merk at det også gjelder indirekte spørresetninger og imperativsetninger:
Hun visste ikke hva de skulle finne på.
Han spurte om de skulle gå på kino.
Kok blandingen forsiktig opp og bland inn melet etter hvert.
Brett linningen dobbelt inn mot vrangen, og sy den fast.
Punktum foran og og men
Mange har lært at de ikke må begynne en ny setning med og eller men. I praksis vil det si det samme som at det ikke skal stå punktum foran dem. Og det stemmer i mange tilfeller, fordi disse konjunksjonene uttrykker en nær sammenheng mellom det leddet som står foran, og det som kommer etter. Denne sammenhengen kan bestå i en ren sammenkopling av ledd (og) eller en markering av motsetning mellom leddene (men). Men det betyr ikke at det aldri kan stå punktum foran dem. Av og til er setningsbygningen slik at det er naturlig med punktum, selv om vi vil begynne neste helsetning med å markere en motsetning til det foregående, eller det er nær sammenheng mellom dem. Det er urimelig å forlange at vi skal fortsette ytringen bare på grunn av en innlært regel. Ingen regler i språket er ufravikelige, vi må bare tenke nøye over hvorfor vi vil bryte dem. Grove regler er laget for å hjelpe språkbrukerne til å skrive noenlunde ensartet og feilfritt. Men legg merke til at når vi snakker, lager vi ofte en lengre pause foran et men. En slik pause bør vi kunne gjengi i skrift med et punktum. Men det er ingen grunn til å overdrive, slik at flesteparten av ytringene i en tekst begynner med men eller og, det vil gi teksten et oppstykket og stakkato preg. I reklametekster kan vi av og til se slik punktumsetting. Da er hensikten å markere en spesiell stil, kanskje ettertenksomhet, og det kan gi den ønskede virkningen, men som regel ser det bare tilgjort ut. Særlig virker det slik ved hyppig bruk av og etter punktum:
Han hadde fortalt alle hvor vanskelig det var å lage en så god drink. Og så var det så enkelt at til og med lille jeg klarte det.
Den følelsen som varer hele dagen. Og som bare du vet om …
Vi bør tenke oss litt om når vi velger en slik tegnsetting og undersøke om ikke en annen setningsbygning er mer naturlig.
Punktum ved ufullstendige setninger
Punktum brukes som nevnt først og fremst til å atskille selvstendige setninger, men de kan også brukes etter ufullstendige setninger og mellom deler av setninger.
Når punktum blir brukt etter ufullstendige setninger, gir det teksten preg av telegramstil, private notater eller annen intern språkbruk:
Et av Londons mest kjente hoteller. Nyrestaurert. Utsikt over Hyde Park. Teatre, kinoer og shoppingsentre innen gangavstand.
Jomfruen. Jobb/studier: Best å få unna mest mulig jobb den første halvdelen av måneden. Lytte til gode venners råd. Kjærlighet: Du ønsker å ha det morsomt nå. Slippe deg løs og flørte og feste.
I reklamespråk er også ufullstendige setninger svært vanlig:
Slipstick inneholder vitamin A og B. Til daglig bruk for å holde leppene myke og smidige.
Du får Apax på apoteket. Uten resept.
Vi er svært fleksible med vår Flexikonto. Derav navnet.
Når punktum blir brukt for å skille en del av en setning ut fra resten, virker det som et sterkt fremhevende middel, som en slags tankestrek, eller enda sterkere, som et utropstegn. Vi bør derfor være svært forsiktige med å bruke punktum på denne måten.
Ikke punktum
I en del tilfeller lar vi være å sette punktum som markering av slutten på en selvstendig del av en tekst. Det gjelder først og fremst i frittstående linjer som er atskilt fra den løpende teksten ved spesielle skrifttyper, linjeskift eller andre mellomrom. Mellom leddene i en punktvis oppstilling skal det ikke være punktum hvis de enkelte leddene ikke utgjør en fullstendig ytring. Vi setter heller ikke punktum i følgende tilfeller:
- Etter titler, verken som overskrifter på artikler eller som boktitler og avisnavn skal det være punktum. Punktum brukes heller ikke etter kapitteloverskrifter, avsnitt og underavsnitt inne i en lengre tekst.
- Etter korte bildetekster skal det ikke være punktum.
- Det skal ikke være punktum etter de enkelte leddene i en adresse, et brevhode eller en brevavslutning. Vi setter altså ikke punktum etter avsender og mottaker i brev, etter dato, referanser og henvisninger, brevoverskrift, hilsen eller underskrift.
- Vi setter ikke punktum etter de enkelte linjene i innholdsfortegnelser, regnskaper, prislister, programmer og lignende.
- Etter det siste tallet i en nummerert disposisjon skal det ikke være punktum, bare mellom de enkelte tallene:
1 Nøyaktig identifikasjon av stoff 1.1 Internasjonalt fellesnavn 1.2 Klassifisering 1.2.1 Terapeutisk 1.2.2 Farmakologisk - Foran desimaler skal det på norsk ikke brukes punktum, men komma: kr 23,45.
- Ikke sett punktum etter punktum som forkortelsestegn. Punktum brukt som forkortelsestegn fungerer samtidig som sluttpunktum.
- Etter andre tegn, for eksempel spørsmålstegn, utropstegn, kolon og tankestrek skal det ikke være punktum. Merk imidlertid at vi kan trenge punktum etter en parentes og etter anførselstegn. Det kommer an på hvor parentesen eller anførelsen kommer i helsetningen.
Særlig bruk av punktum
I tillegg til de bruksmåtene som er nevnt hittil, kan vi bruke punktum i følgende tilfeller:
- Etter forkortelser skal det alltid være punktum, bortsett fra forkortelser for mynt, mål og vekt.
- I datoer mellom dag, måned og år: den 24. februar 2001, 24.02.2001 eller 24.2.01.
- I klokkeslett mellom timer og minutter, og mellom minutter og sekunder: kl. 15.30, kl. 08.15.
Mellom sekunder og tidels sekunder setter vi komma:
Hans personlige rekord er 07.42,16. Også her kan vi isteden sette kolon: 07:42,16.
- Som utelatelsesmarkør. Tre punktum etter hverandre kan angi nøling eller noe som er avbrutt eller uavsluttet, eller at noe er utelatt.
- Ved ordenstall: 1. (= første), 2. (= andre), 56. (femtisjette).
(RVF)