Preposisjoner

Preposisjoner er en liten gruppe ubøyelige ord som står foran substantiv eller substantivfraser (styringen):

fra huset

på den grønne gren

for å kjøpe mat

Preposisjoner kan ofte bli brukt uten utfylling:

Kan jeg få sitte ?

Husk å se deg godt for.

Preposisjoner har betydninger som markerer hvordan ledd forholder seg til hverandre i tid, rom, eiendom og annen tilhørighet, og dessuten enda mer abstrakte forhold. Tidligere ble de kalt forholdsord.

Mange verb, substantiv og adjektiv kan bare ha helt bestemte preposisjoner. Det trenger slett ikke å være noen «naturlig» forbindelse mellom innholdet av verbet og preposisjonen: Det heter for eksempel klage på og huske på, men spørre etter og snakke om.

En kan ofte være i tvil om hvilken preposisjon en skal velge. Heter det for eksempel en avtale av et nytt møte eller en avtale om et nytt møte? Og heter det bestrebe seg på å eller bestrebe seg for å?

Spørsmålet om rett bruk av preposisjon kan ikke besvares ved hjelp av noen faste regler. En må se hver bruksmåte for seg, og den beste måten å finne ut av det på er å slå opp i en god ordbok. Likevel har vi tatt med to artikler om preposisjonsbruk i denne boka: Adjektiv og preposisjoner og Substantiv og preposisjoner.Der står det litt mer om forholdet mellom adjektiv eller substantiv og preposisjon, og det finnes lister over hvilke preposisjoner som visse ord vanligvis følges av.

Et særskilt problem er å vite når preposisjon og styring skal skrives sammen i ett ord, og når ikke. Dette kan du lese om i Uttrykk på flere ord.

Ellers er en del mindre problemer i forbindelse med preposisjonsbruk behandlet i:

Enig i eller enig om?
På eller i ved stedsnavn?
På i utide

(RVF)