Med passiv kan vi sette det underforståtte objektet fremst i setningen, og vi trenger ikke å nevne subjektet.
Det finnes tre måter å uttrykke passiv på:
- s-passiv viser til en egenskap. S-passiv bør vi helst bruke etter modalverb, og sjelden i preteritum.
- bli-passiv er den vanligste formen for passiv. Bli-passiv viser til enkelthandlinger.
- være-passiv uttrykker en tilstand, gjerne som et resultat av en tidligere handling.
Passivsetninger blir fort tunge og vanskelig å forstå. Derfor bør du bruke passiv bare der du virkelig trenger det. Ellers er det som regel bedre med en aktivsetning eller med imperativ.
Ikke alle s-former er passiv, for eksempel gremmes (= gremme seg), våres (= bli vår), møtes (= møte hverandre).
Passiv er en måte å ordne og fremheve visse ledd i setningen på. I en aktiv setning står subjektet fremst, i en passiv setning, derimot, står objektet fremst. Og det kan enten være det direkte eller det indirekte objektet:
Huset ble solgt før sommerferien.
Biskop Tutu ble tildelt Nobelprisen.
Om vi vil, kan vi uttrykke det underforståtte subjektet ved hjelp av et preposisjonsledd med av:
Huset ble kjøpt av en engelsk familie.
En annen egenskap ved passiv er at vi kan la være å nevne det underforståtte subjektet. Det kan være praktisk – når en enten ikke kan eller vil nevne det. Se Upersonlig uttrykksform.
Men passiv er ikke bare én ting. Det finnes tre ulike måter å uttrykke passiv på i norsk, og de har hver sine betydninger og bruksområder.
Tre slags passiv
s-passiv
Med s-passiv forstår vi de formene av verbet som ender på -s, og som uttrykker en form for passivt innhold.
S-passiv har et statisk preg og viser til en egenskap:
Tegnet * brukes for å erstatte null eller flere tegn i et ord du søker etter.
Tørrkvist antennes lett.
Denne egenskapen kan godt gå ut på at noe kan skje mange ganger, eller at det bare er en tendens til handling, men sier ikke noe om hva som faktisk skjer eller har skjedd.
Fra den egenskapen som noe har, er ikke veien lang til den egenskapen en ønsker at den skal ha. Derfor er det ikke uvanlig at s-passiv blir brukt i instrukser eller regler:
Oversendes kommuneingeniøren for ny utredning.
Tablettene tas tre ganger om dagen mellom måltidene.
Gulvplankene vaskes med grønnsåpe.
Men i egentlig passiv betydning bruker vi s-passiv bare i infinitiv etter modale hjelpeverb (modalverb):
Saken skal granskes av utvalget.
Ellers bør vi bruke sammensatt passiv, enten med bli eller være. Det gjelder blant annet hvis vi vil uttrykke forhold i fortid. Det finnes passive preteritumsformer, for eksempel «Brannen såes på lang avstand», men de fleste virker foreldede. «Brannen ble sett på lang avstand» eller «… kunne sees …» er bedre.
bli-passiv
Med bli-passiv forstår vi en form av bli pluss et perfektum partisipp av hovedverbet. Dette er den vanligste formen for passiv i moderne bokmål.
Bli-passiv bruker vi om en avsluttet handling. Derfor har bli-passiv også vært kalt handlingspassiv.
Pengene blir overført i neste uke.
Pølsene ble spist opp først.
Bilen hadde (eller var) blitt påkjørt tidligere.
En setning med bli-passiv viser til en enkelthending av det slaget som en s-passiv sier det er en tendens til. Derfor kan disse setningene godt være sanne
Minnemynten selges til inntekt for vinter-OL.
Boka stilles på plass i hylla igjen etter bruk.
uten at de trenger å være det. Til forskjell fra
Minnemynten ble solgt.
Boka ble stilt på plass i hylla igjen etter bruk.
være-passiv
Med være-passiv forstår vi en form av være pluss perfektum partisipp av hovedverbet. Denne formen for passiv er ikke så vanlig som bli-passiv, og det henger sammen med at den har en mer spesiell betydning.
Være-passiv viser til en tilstand, til resultatet av en handling som har skjedd, og som en godt kunne ha uttrykt ved hjelp av bli-passiv. Derfor kalles være-passiv også tilstandspassiv.
Stykket er skrevet av Ibsen.
Bilen er sett på veien mellom Mo og Sand.
Når skal vi bruke passiv?
En gyllen regel er: ikke for ofte.
- Passivsetninger blir fort tunge og ikke så lette å forstå. Vær spesielt på vakt mot setninger med av-ledd.
- Som en av flere upersonlige uttrykksmåter kan overdreven bruk av passiv også virke uhøflig mot leseren.
- Og som regel er det fullt mulig å skrive en aktiv setning i stedet for en passiv – med meningen i behold.
- Skriv helst ikke slike konstruksjoner som «Planen ventes iverksatt før jul», og aldri slike som «Livsfarlige dekk forsøkes selges».
Unødvendig passivbruk
Setninger der det underforståtte subjektet er uttrykt i form av et preposisjonsledd, er ofte unødvendig og tilsvarende lette å skrive om. Ett eksempel:
Dessuten drives det av instituttet en omfattende forskning innenfor elektronisk publisering.
Dessuten driver instituttet en omfattende forskning innenfor elektronisk publisering.
I andre tilfeller lar det seg gjøre å forandre setningen på lignende vis, men det kan ofte være vel så greit å skrive den om helt:
Om sending av kontrollkoder og skiftesekvenser til skriveren vises til tabellen bak i heftet.
Bedre:
Om sending av kontrollkoder og skiftesekvenser til skriveren viser vi til tabellen bak i heftet.
Eller:
I tabellen bak i heftet står det hvordan en skal sende kontrollkoder og skiftesekvenser til skriveren.
Likevel er det ikke alltid at en aktivsetning er det beste alternativet til en passivsetning. I visse sammenhenger passer det best med imperativ, f.eks.:
Introduksjonskurset bør gjennomgås først.
Gå igjennom introduksjonskurset først.
Når en skriver om til aktivsetninger, kan subjektsvalget volde vansker. I stedet for passivsetninger som skyldes trang til å skrive upersonlig, bør vi bruke subjekter som sier noe mer enn en og man, f.eks. departementet, komiteen, vi eller jeg.
Søkeren anses ikke å ha oppfylt kompetansekravet.
Komiteen anser at søkeren ikke har oppfylt kompetansekravet.
Vi mener at søkeren ikke har oppfylt kompetansekravet.
Moralen er: Bruk passiv bare når du har en rimelig grunn for det. Men da er det også helt i orden. To rimelige grunner for å skrive en setning i passiv er nettopp ønsket om ikke å nevne subjektet eller teksthensyn.
Ikke nevne subjektet
Subjektet kan være ukjent.
Han ble drept under krigen. (?? drepte ham under krigen.)
Ingen vet hvem som drepte «ham». I andre tilfeller kan det være uten interesse hvem som utførte verbalhandlingen, eller ingen vil ta ansvaret for den.
Trass i budsjettoverskridelsene blir byggearbeidene fortsatt.
Budsjettoverskridelsene ble foretatt gjennom en treårsperiode.
Teksthensyn
Slik vi nevnte til å begynne med, er passiv ett av de midlene vi kan bruke hvis vi vil fremheve det underforståtte objektet i setningen. I stedet for
Alle de andre kombinertløperne passerte Gjert.
kan vi skrive
Gjert ble passert av alle de andre kombinertløperne.
Da er ingen i tvil om at setningen handler om «Gjert».
Binding mellom to setninger er en annen grunn til å bruke passiv en gang imellom.
Gutten løp ut i gata og ble overkjørt av en bil.
Under krigen startet tyskerne produksjon av aluminium. Den ble utbygd videre i etterkrigstiden.
Under krigen startet tyskerne produksjon av aluminium, som ble utbygd videre i etterkrigstiden.
I alle setningene ovenfor unngår vi å innføre et nytt subjekt i setningen fordi vi tar passiv til hjelp. Sammenhengen blir klarere, og ofte mer konsentrert, slik som i den aller siste setningen.
To særtilfeller
Passiv + partisipp – «ventes iverksatt»
Setninger som «Planen ventes iverksatt før jul» kan være praktiske når en vil fremheve noe eller uttrykke seg knapt. Det kan også hende at en ikke vet hvem som gjør noe (er subjekt) i setningen, og da slipper en å si det. Men det er ikke alle verb som kan stå i slike setninger, og det avhenger av det fremste verbet om setningen er god eller dårlig, forståelig eller uforståelig. Setninger som Maskinene ble kjøpt brukt er helt greie.
Vær forsiktig med å bruke setninger av den første typen. Noen av dem hører til en svært spesiell stil, og det er vanskelig å bruke dem. Ofte blir det så som så med forståeligheten, og noen ganger blir det feil.
Dobbelt s-passiv – «forsøkes selges»
Setninger som «Livsfarlige dekk forsøkes selges» er feil. Som med «Planen ventes iverksatt» får en straks sagt hva setningen dreier seg om, her «livsfarlige dekk», og en unngår å si hvem som forsøker å selge dem – kanskje en ikke vet det. Likevel er slike setninger umulige.
(JE)