Parverb

Vi bruker aldri ligge, sitte, springe og våkne med objekt, mens legge, sette, sprenge og vekke kan stå med objekt.

Brenne og henge kan også ta objekt. Når de tar objekt, bøyes de svakt. Når de ikke kan ta objekt, bøyes de sterkt.

To ulike verb – nesten samme betydning og bruk

Noen verb hører sammen i par, for eksempel ligge – legge og sitte – sette. Slike parverb har en viss del av betydningen felles, og de ligner på hverandre i det ytre, både i skrivemåte og uttale.

Det kan ofte være lett å blande sammen former av parverb, og det er først og fremst ved disse parverbene det kan oppstå vansker:

ligge – legge

sitte – sette

springe – sprenge

våkne – vekke

Med eller uten objekt

Forskjellen mellom verbene i parene ovenfor er at det første i hvert par alltid brukes uten objekt (intransitivt), mens det andre kan brukes med objekt (transitivt), for eksempel «Eplene ligger på bordet», men «Jeg legger eplene på bordet». I den første av de to setningene er eplene subjekt, og det finnes ikke noe objekt. I den andre setningen er jeg subjekt, og eplene er objekt.

En annen egenskap ved parverb er at det ene kan skrives om til det andre ved hjelp av «få til å», f.eks.

legge = få til å ligge

vekke = få til å våkne

sprenge = få til å springe

Ulike verb med samme form i infinitiv

Det finnes også en annen gruppe parverb. De har samme form i infinitiv, men bøyes ulikt etter om de er transitive eller ikke. Som transitive bøyes de svakt, som intransitive har de sterk bøyning. Noen slike verb(par) er brenne, henge, knekke, skvette.Se eksemplene under «Ordpar med eksempler» nedenfor.

Betydningen av det transitive verbet svarer her også til betydningen av «få til å» pluss det intransitive verbet. Det kommer klart frem dersom vi forsøker å lage setninger med omskrivninger av andre former enn infinitivene:

Hun brente veden = Hun fikk veden til å brenne

Han vekte barnet = Han fikk barnet til å våkne

De sprengte bomben = De fikk bomben til å springe

Ordpar med eksempler

Her er noen parverb stilt opp sammen med eksempler på hvordan de blir brukt. Ved hvert verb er formene i presens, preteritum og perfektum partisipp ført opp også for oversiktens skyld.

brenne (brenner, brant, brent), f.eks.: Tørrveden brant godt. Huset brant ned. Han brant etter å si det.
brenne (brenner, brente, brent), f.eks.: De brente veden på peisen. De brente alt da de trakk seg tilbake.

henge (henger, hang, hengt), f.eks.: Jakka hang på knaggen. Det var bare så vidt han hang med.
henge (henger, hengte, hengt), f.eks.: Han hengte jakka på knaggen. Han hengte seg opp i den minste detalj.

knekke (knekker, knakk, knekket/knekt), f.eks.: Treet knakk i stormen.
knekke (knekker, knekka/knekket/knekte, knekka/ knekket/knekt), f.eks.: Vi satt og knekte nøtter.

ligge (ligger, lå, ligget), f.eks.: Eplene ligger på bordet. Røverne lå på lur bak et tre.
legge (legger, la, lagt), f.eks.: Jeg legger eplene på bordet. Hun la hodet på skakke.

sitte (sitter, satt, sittet), f.eks.: Barnet sitter i vogna. Bilen satt fast i snøen.
sette (setter, satte, satt), f.eks.: Vi har satt barnet i vogna. Barnet ble satt ut i vogna. Hun satte fast bilen i snøen.

skvette (skvetter, skvatt, skvettet), f.eks.: Jeg skvatt høyt av smellet. Det regnet så søla skvatt.
skvette (skvetter, skvetta/skvettet, skvetta/skvettet), f.eks.: Vi skvettet vann på blomstene.

springe (springer, sprang, sprunget), f.eks.: Vannrøret sprang. Bomben har sprunget.
sprenge (sprenger, sprengte, sprengt), f.eks.: Isen sprengte vannrøret. Frankrike har sprengt enda en atombombe. Tyvebanden ble sprengt av politiet.

våkne (våkner, våknet, våknet), f.eks.: Hun våknet av støyen. Jeg våknet tidlig.
vekke (vekker, vekket/vekte, vekt), f.eks.: Han vekte henne tidlig. Støyen vekte meg. Vi ble vekt av brannbilene.

(JE)