Parentes markerer at noe står som innskudd eller en tilføyelse.
Vi skal kunne fjerne en parentes (med det som står inne i den) uten at resten av setningen dermed blir meningsløs eller grammatisk ufullstendig.
Spørsmålstegn og utropstegn skal stå inne i parentesen hvis det som står der, utgjør en hel og selvstendig setning. Hvis parentesen bare inneholder et ledd, skal tegnene stå utenfor parentesen.
En parentes som bare inneholder et ledd, kan aldri stå helt til slutt i en ytring. Ytringen skal «lukkes» av et punktum eller et annet stort skilletegn.
For å markere innskudd kan vi ofte velge mellom å bruke komma eller parentes. Vi skal imidlertid aldri bruke både komma og parentes.
Det finnes fire typer parenteser: bueparentes (…); hakeparentes […] – også kalt skarpe klammer; klammeparentes {…} – også kalt sløyfeparentes og vinkelparentes <…>.
Parentesens form
En parentes består av to deler, en venstreparentes og en høyreparentes. Ordet parentes brukes både om selve parentestegnet, og om den teksten som står mellom parentestegnene. Den normale parentesen er rund:
(…) =bueparentes
Til spesielle formål kan vi også bruke andre typer parenteser, for eksempel klammeparenteser, hakeparenteser eller vinkelparenteser.
{…} =klammeparenteser
[…] =hakeparenteser
<…> =vinkelparenteser
Det er særlig i matematikk og i logisk tegnspråk vi bruker de forskjellige parentestypene.
Det er aldri mellomrom mellom en parentes og det som står inne i den. Men det skal være et vanlig mellomrom mellom tegnet foran parentesen og tegnet etter, bortsett fra skilletegn som eventuelt kommer rett etter høyreparentes-tegnet:
Hvem vil passe garderoben og selge billetter (1/2 time før konserten)?
Parentes som innskuddstegn
Parentes markerer at ledd er innskutt. Den brukes på samme måte som tankestrek, men markerer at leddet i parentes er mindre viktig for hele sammenhengen, mens ledd innenfor tankestreker blir fremhevet som ekstra viktige.
Parentes kan settes rundt alle typer ledd, fra enkeltbokstaver til hele setninger.