Preposisjon på har et bredt bruksområde. Hovedbetydningen er ‘på et bestemt sted’, ‘i ro på et sted’. Med utgangspunkt i den bruker vi på i en rekke sammenhenger der vi også kan bruke andre påstedspreposisjoner, særlig i. Ett eksempel er på rommet og på kontoret eller på kantina.
I talespråket skjer nok dette enda mer enn i skrift, og derfra er ikke veien lang til å skrive på i slike sammenhenger også. Uttrykk som på messa og på banjeren har en viss hevd, og vi skriver også for eksempel på lokalet, men da med en spesiell betydning.
Her går i grunnen grensen for hvor langt en bør strekke bruken av på i dagens bokmål.
Det er tendenser til at enkelte vil gjøre på til en slags enhetspreposisjon. Det er et forhold som er kjent fra slang (ta en tur på kirka, det står en kis på grinda). Det skjer i skrift også når en mer eller mindre bevisst blander inn slang i vanlig fremstillende stil. Slik bruk av på bør en unngå. Gal bruk av på utover det vi alt har nevnt, er:
Jeg har sendt deg en fil på MEMO-format.
Vi har laget et program på rasisme.
protestere på overgrep
I stedet bør en skrive:
Jeg har sendt deg en fil i MEMO-format.
Vi har laget et program om rasisme.
protestere mot overgrep
I en del tilfeller er valget mellom på og en annen preposisjon knyttet til tradisjon eller fag. Det er for eksempel vanlig å si «gå på kino», men «gå i teateret». Sykehuspersonale sier «innleggelse i sykehus», mens pasienter flest sier at de «ligger på sykehus». Mens folk flest sier at noe forekommer «i en form», heter det gjerne i matematikk for eksempel «Vi skriver ligningen på standardform». Slike forskjeller må godtas så lenge de ikke bryter med vanlige mønstre i norsk.
(JE)