Formålet med orddeling er å gjøre linjene i en tekst mest mulig like lange.
Vi kan ikke dele ord der det tilfeldigvis passer. Men mange ord kan deles på flere måter.
Grunnreglene for orddeling er:
- Det skal være minst én stavelse på hver linje.
- Først på linjen må det ikke stå en samling av konsonanter som ikke kunne stått først i et eget ord.
- Vi kan ikke dele «for-skning» eller ««sa-mme-nsatt».
Sju regler for orddeling – merk at mange ord kan deles valgfritt etter flere av reglene:
- Hvis vi ikke er nødt til å dele et ord, bør vi la det være.
- Sammensatte ord kan deles mellom de ordene de består av, for eksempel: ut-hus-bygning, konge-rike, skue-spill, sjø-ørret. Selv om bare noen av sammensetningene er et gjenkjennelig ord, kan vi skille ut dette: lør-dag, tytte-bær.
- Avledninger med et prefiks (en forstavelse) kan deles etter prefikset: an-klage, mis-unnelse.
- Avledninger med et suffiks (en etterstavelse) kan deles foran suffikset: venn-inne, overflad-isk, veld-ig. Denne regelen gjelder også for bøyningsendelser: hest-ene, lærer-en.
- I ord med en eller flere konsonanter mellom vokaler går én konsonant til den nye linjen: fab-rikk, grub-le, uttøm-mende, stikk-kontakt.
- Vi kan dele mellom vokaler som hører til hver sin stavelse: di-ett, tre-er (men ikke «te-am»).
- Når flere konsonanter gjengir én språklyd, deler vi dem ikke: be-gjær, sta-sjon, kan-skje, for-skjellig.
Nye regler?
En kan ofte få inntrykk av at det er kommet nye orddelingsregler, særlig en som sier: «Skriv til linjeslutt, sett bindestrek, og ikke bry deg om resten.» I avisene ser en ofte slike orddelinger som «inngang-sport», «hu-stak», «knyttneves-lag» eller «innsk-renke». Det kommer av de automatiske orddelingsprogrammene. De har for eksempel lært å la én konsonant gå til ny linje, men kan ikke dele et sammensatt ord mellom de ordene det består av, for eksempel knyttneve-slag, inn-skrenke. Videre er det ennå noen som holder seg til en eldgammel og avdød skriveregel som sa: «sp, st, sk du aldri dele må».
Det er også enkelte som ikke kjenner den siste delen av regel 4 ovenfor, at en kan skille ut bøyningsendelser. De har lært at en kan dele mur-er hvis det er håndverkeren, men ikke hvis det er presens av å mure. Slik er det altså ikke lenger.
Formålet med orddeling
Formålet med orddeling ved linjeslutt er å gjøre linjene mest mulig like lange. Det lar seg gjøre bare hvis reglene tillater flere måter å dele på. Jo lengre ordet er, desto flere delingspunkter trengs det. Et langt ord som luftfuktighetsmålingene kan deles på ti måter:
luft-fuktighetsmålingene
luftfuk-tighetsmålingene
luftfukt-ighetsmålingene
luftfuktig-hetsmålingene
luftfuktighets-målingene
luftfuktighetsmå-lingene
luftfuktighetsmål-ingene
luftfuktighetsmålin-gene
luftfuktighetsmåling-ene
luftfuktighetsmålinge-ne
Selv om reglene tillater mange ulike delinger, bør du bruke omtanke og ikke tankeløst dele slik at leseren kan misforstå eller bli forvirret.
Det regnes som uhøflig å dele personnavn.
Deletegn
Deletegnet er bindestrek, og ikke noe annet. Vi må for eksempel skjelne mellom bindestrek (-) og tankestrek (–).
Bindestrek + bindestrek
Det hender at et sammensatt ord har en bindestrek som alltid skal være der. Hvis denne bindestreken kommer sist på en linje, skal vi likevel ikke føye til noen ny bindestrek.
Teknisk-merkantil språkbruk blir: teknisk-
merkantil språkbruk.
Trinnvis orddeling
Reglene for orddeling ved linjeslutt er et hjelpemiddel til å lage like lange linjer. Hvis du ikke bruker rett høyremarg, betyr ikke linjelengden så mye, og du kan la være å dele ordene. Da klarer du deg med den enkle orddelingsregelen: «Ikke del ord!»
Den som likevel trenger å dele ord, kan gå videre til de reglene som følger her. De er inndelt i sju trinn, som til sammen gir alle muligheter for orddeling.
Reglene er ordnet etter viktighet. Du kan nøye deg med trinn 1 hvis det betyr lite om linjene blir like lange eller ikke. Hvis du vil ha linjene mer ensartete, men kan tåle en viss ujevnhet, kan du klare deg med trinnene 1–3. Hvis du legger stor vekt på like lange linjer, må du ta alle trinnene i bruk.
Grunnprinsipper for orddeling
Det er to grunnprinsipper som gjelder for orddeling, ett knyttet til stavelser og ett knyttet til begynnelseskonsonanter.
- Stavelsesdeling. Orddeling er stavelsesdeling, det vil si deling i stavelser og mellom dem. Det betyr at enstavelsesord som kast, blomst, minst ikke kan deles. Og tilsvarende må flerstavelsesord deles slik at det står minst en stavelse på hver linje, for eksempel kas-te, bloms-ter, mins-te.
I en stavelse må det minst være én vokal. Derfor må det minst stå en vokal på hver linje når ord skal deles. I en del ord er det en diftong, det vil si to vokaler som hører til den samme stavelsen. Disse må du ikke skille. Du kan dele pau-se, men ikke pa-use. - Begynnelseskonsonanter. Vi kan ikke dele et ord slik at linjen begynner med to eller flere konsonanter som ikke kunne stått først i et eget ord. Det går ikke an å dele gra-ssat, li-gning.
De to grunnprinsippene gjelder alltid og er overordnet i forhold til de sju trinnene. Blir det motsetning mellom et grunnprinsipp og et trinn, er det prinsippet som vinner.
Trinn 1: Sammensetninger
Sammensatte ord deles i de ordene de består av:
bade-kåpe
villa-kvarter
melke-kartong
oppsikts-vekkende
fag-forening
vørter-øl
bil-antenne
skole-psykolog
Vi kan ikke dele et sammensatt ord slik at en bokstav blir skilt fra det ordet den hører til, for eksempel «vørte-røl», «skolep-sykolog».
Mange sammensatte ord har en bokstav ekstra mellom forleddet og etterleddet. Noen kaller den en «bindebokstav». Den skal gå sammen med forleddet, det vil si: melke-kartong, oppsikts-vekkende.
Trinn 1 gjelder altså sammensatte ord. Men hvis leddene i slike ord består av flere stavelser, kan de jo deles videre. Det går frem av reglene 2–7.
Trinn 2: Avledninger med prefiks (forstavelse)
Avledninger med prefiks deles etter forstavelsen:
an-klage, be-svare, bi-fall,
de-sentralisere, des-orientert,
eks-portere, for-stå, ge-hør,
in-direkte, mis-tenkelig, u-gjerning,
van-tro
Ingen bokstaver må skilles fra den delen av avledningen som de hører til, for eksempel «bes-vare» eller «de-sorientert».
Trinn 3: Avledninger med avledningssuffiks
Avledninger med avledningssuffiks deles foran avledningsendelsen, særlig hvis den begynner med konsonant:
hellig-dom, rettferdig-het, demo-krati,
far-lig, ynd-ling, astro-logi,
regn-skap, drei-ning, gru-som,
frede-lig, roms-lig,
forretnings-messig, forsøks-vis
Ingen bokstaver må skilles fra den delen av avledningen som de hører til, for eksempel «demok-rati», «drein-ing».
En ekstra bokstav mellom forleddet og etterleddet i ordet følger med forleddet: frede-lig, roms-lig, ikke «fred-elig», «rom-slig».
Også hvis avledningsendelsen begynner med vokal, er det mulig å dele foran endelsen:
tyv-aktig, fortsett-else, forbryt-er,
mosjon-ere, tyv-eri, hospital-et,
rikt-ig, venn-inne,
demokratiser-ing, demokrat-isere,
organ-isk, kommun-isme
De to endelsene -aktig og -inne må skilles ut slik at de begynner med vokalen. Men i ord med en av de andre endelsene kan en følge regelen i trinn 4.
Trinn 4: Én konsonant til ny linje
Ord med én konsonant mellom vokaler deles foran konsonanten: pa-pir, ska-pe, anta-kelig. Står det to eller flere konsonanter mellom vokaler, deler vi slik at den siste konsonanten går til ny linje: gevins-ten, sik-ker, ekst-ra.
Slik deler vi usammensatte ord, enten de står alene eller er ledd i sammensatte ord, og vi kan dele mange ord med avledningsendelse eller bøyningsendelse på denne måten.
- Usammensatte ord:
su-per, sti-ge, ro-se, te-lefon, ste-reo, manda-rin, ba-dedrakt, fagfore-ning, sko-lepsykolog, skolepsy-kolog, eks-pert, al-likevel, kof-fert, tan-go, mel-kekartong, vil-lakvarter, villakvar-ter, et-terpå, gam-melost - Avledninger med avledningssuffiks:
forfer-delse, vi-ten, forbry-ter, dyrepla-geri, fortset-telse, forbry-ter, mosjo-nere, tyve-ri, hospita-let, rik-tig, demokratise-ring, orga-nisk, kommu-nisme - Bøyningsformer med bøyningssuffiks:
hva-len, da-ger, sto-lene,
stole-ne, pe-nere, pene-re,
spi-ser, kas-tet, plas-sen,
fis-ker, gjes-pe
Sammensetninger og avledninger med prefiks eller suffiks
Regelen om én konsonant til ny linje må vike plassen hvis den kommer i strid med reglene 1, 2, 3 eller 5. Vi kan dele kort-spill, men ikke «korts-pill», narr-aktig, men ikke «nar-raktig», be-svare, men ikke «bes-vare». Videre deler vi sta-sjon, men ikke «stas-jon», be-skjed, men ikke «besk-jed».
Fremmedord
Det er ikke alltid lett å se hvilke deler et fremmedord består av. Disse er lette å dele:
demo-krati, in-human, anti-stoff,
inter-city-tog, astro-nomi,
auto-mat, teo-logi
Her er minst en av delene i ordet gjenkjennelig fordi det finnes andre ord med den samme delen:
auto-krati, in-kompetent,
inter-nasjonal, astro-logi,
auto-gen, zoo-logi
Hvis vi kjenner igjen én del av ordet, kan vi dele slik at vi skiller ut denne delen: inter-esse, atmo-sfære, manu-skript, moto-cross, sub-stantiv. Men hvis vi ikke kjenner til skillet eller ikke så lett kan se det, kan vi også følge regel 4: inte-resse, atmos-fære. Helikopter består egentlig av heliko-+-pter, men siden norske ord ikke begynner med pt-, deler vi helikop-ter.
Trinn 5: Konsonantgruppe til ny linje
Konsonanter som hører til samme stavelse, kan ikke deles. De gjengir én språklyd:
bro-sje, sta-sjon, fa-scisme,
atta-ché, gimmick-en,
yo-ghurt (eller jo-gurt)
Trinn 6: Bøyningsformer
Bøyningsformer kan som nevnt deles etter reglene på trinn 4 og trinn 5, men de kan også deles der bøyningsendelsen begynner:
hval-en, stol-ene, fin-ere
glød-ende, fugl-er
Trinn 7: Vokaler
Vi kan dele mellom vokaler som hører til hver sin stavelse:
di-ett, initi-ativ, to-alett, forny-else, ni-eren
Ord- og uttrykkstyper som ikke kan deles
Det finnes enkelte ord- og uttrykkstyper som ikke kan deles:
a) Enstavelsesord skal ikke deles:
barn, dorsk, deig, laks
b) De følgende uttrykkene deles ikke:
- forkortelser: m.m., f.eks., mao., NRK
- årstall, datoer og andre sammenhengende siffer- eller tegngrupper: 1997, km/h, 80 km/h, 100 m, 150 kW, 60 %, §§ 11–13, 32 000 kr, s. 83 f.
- forbindelser av ordenstall i numerisk form og tilhørende substantiv: Harald 5., 7. juni
Ordbøker med orddelingsmerker
Noen språk, for eksempel engelsk og dansk, har ordbøker der oppslagsordene er utstyrt med et punkt på hvert sted der ordet kan deles. Slike ordbøker finnes ikke for norsk.