M i slutten av ord

Det skal aldri stå mm i slutten av et ord på norsk.

m i slutten av et ord fordobles foran bøyningsendelser som -en, -a og -ene.

m i fremmedord på -um fordobles ikke, med unntak av publikum, der fordoblingen er valgfri.

Det skal aldri stå dobbelt m i slutten av et ord på norsk. Når noen velger å skrive fornavnet sitt Tomm, er det trolig fordi de gjerne vil ha en mer individuell form på navnet. Personnavn er ikke regulert i offisiell rettskrivning, selv om de oftest følger vanlige regler.

Ord med stammer som slutter på en m, fordobler m-en foran alle bøyningsendelser som er på minst en stavelse:

dam – dammen – dammer – dammene

kram – krammet

vom – vomma/vommen – vommer – vommene

dum – dumme – dummere – dummest

tvilsom – tvilsomme – tvilsommere – tvilsomst

kom – komme – kommer – kommet

svøm – svømme – svømmer – svømt

Når en endelse ikke danner noen egen stavelse, fordobles ikke m-en:

dams, krams

dumt, tvilsomt

Det finnes ett alminnelig unntak fra regelen om fordobling av m til slutt i ord: i lånord som ender på -um. Ser vi bort fra bøyningsformer helt uten -um (aktiva og så videre), bøyes aktivum og krysantemum slik:

aktivum – aktivumet – aktivumer – aktivuma/aktivumene

krysantemum – krysantemumen – krysantemumer – krysantemumene

I publikum er det valgfritt om en vil fordoble m-en i bestemt form entall og bestemt form flertall. Det heter

publikum – publikumet/publikummet – publikum – publikuma/publikumma/publikumene/publikummene

Derimot heter det bare en publikummer.

(JE)