Lånord på -ant og -ent

Lånord som uttales med hovedtrykk på «ang» sist i ordet, skrives som regel helt annerledes.

De fleste substantiv der uttalen er «mang», ender på -ment.

De fleste adjektiv der uttalen er «ang», ender på -ant.

Men de aller fleste ord på -ant og -ent med hovedtrykk på siste stavelse uttales slik de skrives.

De aller fleste ord på -ant og -ent der hovedtrykket ligger på siste stavelse, uttales slik de skrives.

Det gjelder substantiv og adjektiv på -ant som uttales «ant»:

adjutant, arrestant, aspirant, debutant, emigrant, fabrikant, garant, gigant, jubilant, musikant, proviant, representant, spekulant, trafikant, variant

arrogant, bastant, briljant, elegant, flagrant, intrigant, konstant, kontant

Og det gjelder substantiv og adjektiv på -ent som uttales «ent»:

abonnent, agent, konsulent, korrespondent, moment, monument, parlament, pasient, produsent

eminent, permanent

Så langt er alt enkelt. Problemene melder seg først i forbindelse med ord som alltid eller en gang imellom uttales med «ang» til slutt.

En del lånord som uttales med «ang» sist i ordet og med trykk på siste stavelse, skrives også rett frem slik de uttales, men de er få:

bumerang, orangutang; harang, kardang, presang

De to første skriver seg fra språk i Det fjerne østen, mens de tre siste er av fransk opphav.

Alle andre ord med den samme uttalen skrives annerledes. Disse ordene stammer fra fransk, og det er både substantiv og adjektiv blant dem. Dem må en bare lære seg, men det finnes et par holdepunkter.

Substantiv

Alle andre substantiv som uttales med trykk på «ang» sist i ordet, skrives -ent.

De som uttales «mang», har oftest endelsen -ment, f.eks.:

abonnement, arrangement, avansement, departement, engasjement, kompliment, møblement, temperament

Unntak fra regelen om at «ang» skrives -ent, er:

croissant, pendant, restaurant

De skrives med endelsen -ant som på fransk, og de to første har gjerne en fransklignende uttale, «kroasang» og «pangdang».

Adjektiv

Alle adjektiv som (kan) uttales med trykk på «ang» sist i ordet, skrives -ant. De faller i to grupper:

clairvoyant, flamboyant

som alltid uttales med «ang», og f.eks.

charmant, interessant, nonchalant/nonsjalant, tolerant

som kan bli uttalt enten med «ang» eller «ant».

(JE)