Ganske mange ord ender på -a.De har forskjellig opphav, og det har betydning for hvordan de skal bøyes.
Mange ord på -a bøyes på vanlig måte. Det gjelder både norske ord og lånord. Noen lånord har ikke fullt sett av bøyningsformer.
Mange ord på -a av latinsk opprinnelse har deler av den latinske bøyningen i behold.
Mange av disse ordene er flertallsord, det vil si at de ikke har entallsformer.
Det finnes et fåtall ord på -a av norsk opphav, f.eks.
ja, ra, sva, mamma, pappa
De bøyes som andre norske ord. Ord med trykksterk a som et ja – jaet – ja/jaer – jaa/jaene.Ord med trykksvak a som mamma – mammaen – mammaer – mammaene.Derimot er det visse problemer med lånord som ender på -a.
De kan ha forskjellig opphav og stamme fra så forskjellige språk som italiensk, mafia, finsk, sauna, portugisisk, tanga og arabisk, fatwa.
De fleste ordene på -a er maskulinumsord, enda mange av dem viser til personer eller dyr av hunkjønn, for eksempel ballerina, diva, donna og mamma. Andre maskulinumsord er en aorta og en culpa. Noen er nøytrumsord, for eksempel et stigma. Enkelte har uklart genus, som karma, og oppføres bare med «subst.» for «substantiv» i ordlistene. Så er det noen a-ord som bare brukes i flertall, for eksempel humaniora og rekvisita. De ordene som har fått norsk genus, har fått det etter mønster av andre ord, ofte på grunn av betydningslikhet: en aorta/en pulsåre, et stigma/et brennemerke.
Helt uten bøyning på norsk er noen ord som vi vet er latinske innslag i teksten når vi bruker dem: justitia, machina, summa, terra.
La oss se på de ordene som har klart genus og et mer fullstendig bøyningsmønster.
Maskulinumsord
I den grad de er maskulinumsord, bøyes de som andre norske ord, bortsett fra at mange av dem offisielt bare kan brukes i entall:
algebra, angina, angora, antikva, astma, balsa, boccia, decca, diaspora, gamma, gorgonzola, guttaperka, intelligentsia, karisma, kassa, klamydia, kolera kopra, koruna, kusma, lambada, lepra, mahatma, maisenna, malaria, manna, marihuana, mokka, myrra, nafta, patina, perestrojka, soya
Men det finnes enkelte andre ord på -a som er lånord av latinsk opphav, og de har ofte avvikende bøyning:
| ubestemt entall: kollega bestemt entall: kollegaen ubestemt flertall: kollegaer/kolleger bestemt flertall: kollegaene/kollegene |
Som kollega går begonia.
Til sist blant maskulinumsordene kommer peseta, som bøyes slik:
| ubestemt entall: peseta bestemt entall: pesetaen ubestemt flertall: peseta/pesetas bestemt flertall: pesetaene |
Nøytrumsord
Svært mange nøytrumsord av fremmed opphav på -a bøyes som delta:
| ubestemt entall: delta bestemt entall: deltaet ubestemt flertall: delta/deltaer bestemt flertall: deltaene |
Slik går:
avemaria, dilemma, drama, fatamorgana, firma, halleluja, hosianna, hurra, kamera, klima, komma, lemma, mantra, melodrama, panorama, paradigma, plasma, skisma, skjema, stigma, tema, trauma, trema, vita
Paradigma, stigma og trauma kan også hete paradigme, stigme og traume. Disse kan bare få -er i ubestemt flertall, i likhet med andre ord på -e, for eksempel eple.
Som ved maskulinumsordene er det en del nøytrumsord som bare er normert i entall:
abrakadabra, flegma, sodoma, sperma
Men hvis vi for en gangs skyld får bruk for dem i flertall, er det ingenting i veien for å si at det finnes flere «abrakadabraer» (eller «abrakadabra») eller «sodomaer».
Ett ord som bøyes på en mer uoversiktlig måte, er gloria:
| ubestemt entall: gloria bestemt entall: gloriaet ubestemt flertall: gloria/glorier bestemt flertall: gloriaene/gloriene |
Andre er flertallsord. De har med andre ord ingen former i entall:
| ubestemt flertall: formalia bestemt flertall: formaliene |
Som formalia går
personalia og realia
Men med det norske flertallssuffikset -er går:
genitalier, naturalier (eller naturalia) og universalier
Både maskulinum og nøytrum
Tre ord er både maskulinum og nøytrum. Det er for det første nirvana, som bøyes slik:
| ubestemt entall: nirvana bestemt entall: nirvanaen/nirvanaet ubestemt flertall: nirvana/nirvanaer bestemt flertall: nirvanaene |
Som nirvana går prokura.
For det andre finnes det ett ord, magma, som bare bøyes i entall:
| ubestemt entall: magma bestemt entall: magmaen/magmaet |
Et ord som kan virke vanskelig fordi det har entallsformer, men viser til samlinger av flere ting, er data. En/et data er en enkeltopplysning, særlig en opplysningsenhet i databehandling. Data bøyes slik:
| ubestemt entall: data bestemt entall: dataen/dataet ubestemt flertall: data bestemt flertall: dataene |
(JE)