Imperativ er det samme som bydeform. Ved hjelp av et verb i imperativ prøver en å få noen til å gjøre noe.
Imperativsformer som behandl, smuldr, åpn er riktige. Men vi kan også skrive behandle, smuldre eller åpne – det vil si former som faller sammen med infinitivsformen.
Ved verb med klar engelsk skrivemåte (og uttale) kan en også bruke infinitivsformen som imperativ, f.eks. «Fade ut bakgrunnsmusikken!».
Imperativ av verb på trykksterk vokal faller sammen med infinitiven, f.eks. dra, si og ta.
Som regel bruker vi utropstegn sammen med imperativ, men det er ikke alltid nødvendig.
Ved de aller fleste verb er det lett å danne imperativ. En fjerner infinitivsendelsen -e, for eksempel: spis og mal (av spise og male). Hvis infinitiven har to m-er foran e-en, fjerner en den ene, slik som ved kjem og tem (av kjemme og temme). Imperativ av verb som ender på trykksterk vokal, faller sammen med infinitiven, f.eks. dra, si og ta.
Behandl, krydr, smuldr, åpn og så videre
Når en tar vekk e-en fra en infinitiv, slutter den ofte med en bokstavforbindelse som ikke kan stå sist i andre norske ord. F.eks.:
behandl, hamstr, krydr, pensl, saktn, saml, smuldr, åpn
Den siste bokstaven er alltid en l, n eller r. Vanligvis er det ikke vanskelig å uttale slike imperativsformer. Men i slike tilfeller er det også lov å bruke de imperativsformene som faller sammen med infinitiven. Vi kan velge om vi vil skrive
Behandl tennsatsene forsiktig!
Hamstr ikke melk!
Krydr klippfisken etter behag!
Smuldr smøret i melet!
Saktn farten i anleggsområdet!
Sykl ikke så fort!
Åpn vinduet!
eller
Behandle tennsatsene forsiktig!
Hamstre ikke melk!
Krydre klippfisken etter behag!
Smuldre smøret i melet!
Saktne farten i anleggsområdet!
Sykle ikke så fort!
Åpne vinduet!
En måte å unngå de avstikkende imperativene på er å skrive hele setningen annerledes og la være å bruke imperativ:
Tennsatsene skal behandles forsiktig.
La være å hamstre melk!
Du kan krydre klippfisken etter behag.
Smøret smuldres i melet.
Du må ikke sykle så fort.
Se til å åpne vinduet!
En annen måte er selvsagt å bruke imperativ av et annet verb.
Fade ut og shine opp og så videre
Visse verb av engelsk opphav har beholdt den engelske skrivemåten og uttales på en tilnærmet engelsk måte, for eksempel fade (ut), line (opp), tape (fast) og time. Her fungerer e-en til slutt som et signal, som forteller at vokalen foran skal uttales på en særskilt måte, for eksempel som «æi» i fade og tape og «ai» i line og time. Derfor kan vi ikke ta bort e-er i slike imperativer. Imperativsformen faller sammen med infinitivsformen.
Når slike ord også har en fornorsket skrivemåte, gjelder selvsagt den vanlige regelen: Imperativ av å feide er feid og av teipe er teip.
I stedet for imperativ av verb som fade kan vi også ty til omskrivninger eller bruke et annet verb:
Nå må du fade ut bakgrunnsmusikken!
Se til å shine opp skoene dine!
Fest lappen med tape!
Kontroller eller kontrollér?
Mange verb på -ere har en infinitivsform som faller sammen med bøyde former av andre ord. Imperativsformen noter (av notere) faller for eksempel sammen med substantivet noter (av note), og prosjekter kan også forstås enten som en verbform (imperativ av prosjektere) eller som en form av et substantiv (prosjekt). I noen tilfeller kan enda flere former falle sammen: Former er en form av substantivet form, men også presens av å forme og imperativ av å formere. For å unngå forveksling og misforståelse kan en sette høyreaksent over e-en i imperativsformen for å vise forskjellen: formér, notér, prosjektér. Men det er ikke tillatt i offisiell rettskrivning.
Utropstegn
Det er vanlig å sette et utropstegn etter en imperativ som står alene, eller som står til slutt i en setning som inneholder en imperativ. Men det er ikke nødvendig å sette utropstegn i alle slike tilfeller. Det avhenger av hvor mye vekt en vil legge på å få samtalepartneren eller leseren til å gjøre det som blir sagt. Derfor er det sjelden at en bruker utropstegn i instrukser, veiledninger, bruksanvisninger, oppskrifter, henvisninger og så videre. I slike sammenhenger kan en nøye seg med å bruke utropstegn der det kan føre til ulykker dersom leseren ikke følger oppfordringen:
Løft hendelen.
Ta av lokket.
Still opp ligningen og finn x.
Ikke rør de strømførende delene!
Se også Passiv og Utropstegn.
(JE)