Høyest eller høyst?

Høyest viser til høyde i bokstavelig forstand og innebærer sammenligning.

Høyst innebærer ikke sammenligning og viser til en stor grad av noe eller til den høyeste verdien som er mulig eller lov.

Høyest er et adjektiv og høyst et adverb.

Alt som står om høyest nedenfor, gjelder også høgest.

Høyest og høyst er begge superlativsformer. Høyest er en form av adjektivet høy, men høyst er et adverb uten andre former enn denne ene. Til ulik ordklasse svarer det også forskjellig betydning.

Høyest

Det lengste ordet, høyest, viser til at noe er høyere enn noe annet. Det vil si at det er snakk om høyde i egentlig eller bokstavelig forstand. Noen eksempler:

Hva er høyest? Glittertind eller Snøhetta?

Glittertind er høyest.

Galdhøpiggen er det høyeste fjellet i Norge.

Ingeborg hopper høyest av alle jentene i klassen.

Hennes høyeste ønske er en ny sykkel.

Hva er det egentlig hun setter høyest?

Men som de fleste adjektiv kan høyest også brukes som adverb. Det kan for eksempel stå som et forsterkende ledd til et adjektiv:

Arrangørene ønsker et høyest mulig antall deltakere.

Da betyr høyest det høyeste antallet som er mulig.

Høyst

Det korteste ordet, høyst, bruker vi med to betydninger:

• Maksimalt (ikke mer enn, i høyden), f.eks.:

Det var høyst 15 grader i rommet.

Vi venter høyst en ti–tolv tilskuere.

Jeg kan dessverre ikke bli her lenger enn høyst nødvendig.

Det går høyst fire personer i heisen om gangen.

• Svært (meget, særdeles, ekstraordinært, kjempe-), f.eks.:

Hun oppførte seg høyst upassende.

Resultatene falt ut høyst forskjellig.

Dette er en høyst merkelig sak.

Det er høyst mulig at hun kommer.

I det siste eksempelet betyr høyst at det er meget mulig at hun kommer. Det er så godt som sikkert.