Det er alltid riktig å bruke ha som hjelpeverb i presens perfektum og preteritum perfektum.
Ved intransitive bevegelsesverb (overgangsverb) kan en også bruke være, men det gir en litt gammelmodig tone.
Ved bli er både være og ha vanlig.
Transitive verb og de fleste intransitive verb danner presens perfektum og preteritum perfektum ved hjelp av hjelpeverbet ha. Her er noen eksempler med verbet i presens perfektum:
Jeg har lest boka.
Jeg har lest.
Jeg har ventet.
Jeg har ledd.
Intransitive bevegelsesverb kan også danne presens perfektum og preteritum perfektum ved hjelp av være. Det samme gjelder for bli når det står som hovedverb. Det kan altså hete både
Hun har kommet.
Toget har gått.
Været har blitt verre.
og
Hun er kommet.
Toget er gått.
Været er blitt verre.
Men valgfriheten har en grense, og den er knyttet til betydningsforskjell. Jevnfør:
Hun er gått på kurs (det vil si dratt til kursstedet).
Hun har gått på kurs (det vil si hun har gjennomført kurset).
Der det står lengre ledd etter verbalet, skal det oftest være har:
Hun er/har gått på skolen.
Hun har gått på skolen i fem år.
Både ha og være er i og for seg riktige som hjelpeverb i presens perfektum og preteritum perfektum ved intransitive bevegelsesverb og bli. Men bruken av ha har bredt seg mye i løpet av de siste generasjonene, og ha er nok mest vanlig som hjelpeverb nå.
(JE)