Genitiv

Med genitiv forstår vi eiendom eller annen tilhørighet markert på en av tre måter:

  • Ved hjelp av -s, f.eks. guttens far.
  • Ved hjelp av preposisjon, f.eks. faren til gutten.
  • Ved å sette sin, si, sitt eller sine etter ordet, f.eks. gutten sin far («garpegenitiv»).

Genitivs-s henger vi på ordet uten apostrof eller mellomrom. Det gjelder både for vanlige substantiv og for navn og forkortelser, f.eks. guttens far, Gros kontor, Statoils ledelse, FNs hovedforsamling.

Ord og navn som ender på -s, -x, -z, lager genitiv ved hjelp av apostrof, f.eks. Lars' bok, Marx' skrifter, Mainz' domkirke.

Genitivs-s kan høre til en gruppe av ord som utgjør en helhet. Det kalles gruppegenitiv. Da henger vi ikke en -s på hvert ord, men skriver for eksempel Kari og Olas sølvbryllup, Asbjørnsen og Moes eventyr. På den annen side skriver vi for eksempel Ibsens og Bjørnsons verker, for de skrev dem ikke sammen.

Denne artikkelen handler om hvordan en uttrykker eiendomsforhold eller tilhørighet. Først ser vi på hvordan vi bruker genitivs-s ved substantiv og forkortelser og på gruppegenitiv. Deretter tar vi for oss hvordan eiendom og tilhørighet uttrykkes ved hjelp av preposisjon, og til sist sier vi litt om «garpegenitiv». Spørsmålet om bruk av s eller ikke i sammensetninger (trykksakekspedisjon eller trykksaksekspedisjon og så videre) er behandlet i Bindebokstaver.Se også S-problemer.

Genitivs-s

Vanlige ord

Den vanlige måten å danne genitiv av et ord på er å føye til en s, f.eks.:

ordbokas spalter, vår forenings formann, treets duft, kursenes fall, Portugals viner, Gros kontor, Händels orgelkonsert, Statoils ledelse.

Legg merke til at -s henges rett på ordet. En skal altså ikke bruke noen apostrof. Det gjelder også for navn. Se også Apostrof.

Ord som ender på -s, -x eller -z

Ord som ender på en av de tre bokstavene -s, -x eller -z, skal – uansett om bokstavene uttales eller ikke – danne genitiv ved hjelp av en apostrof, f.eks. Lars' bok, Marx' hovedverk, Mainz' domkirke. Likevel uttaler vi det gjerne «Larses», «Marxes» og «Mainzes».

Forkortelser

Forkortelser med punktum etter tar ikke genitiv. For andre forkortelser gjelder de samme reglene som for vanlige ord:

Uansett om forkortelsen skrives med store eller små bokstaver, skal en bruke s som merke på genitiv. Men mens s-en skal stå rett inntil en forkortelse som består av store bokstaver, skal den skilles ut med apostrof når den siste bokstaven i forkortelsen er liten. Det heter med andre ord

USAs president, APs landsmøte, TVs barneprogram

Men:

Ap's landsmøte, tv's barneprogram

Dersom forkortelsen ender på -s, -x eller -z, skal en bruke apostrof i stedet for s, f.eks.:

SAS' priser, UNIX' bruksmuligheter, KZ' ledelse

I forkortede benevninger skriver vi vanligvis ikke genitivs-s:

6 kg overvekt

100 kr avslag

Vil vi ha det uttalt med -s, bør vi skrive benevningen fullt ut:

6 kilos overvekt

Jeg fikk hundre kroners avslag.

Gruppegenitiv

Ofte hører en genitivs-s ikke til ett enkelt ord, men til en gruppe av ord, f.eks.:

en av mine venners hus

Kari og Olas sølvbryllup

for en eller to gangers vedkommende

firmaet Larsen & Sønns regnskap

Her hører s-en til helheten en av mine venner, Kari og Ola, en eller to ganger og firmaet Larsen & Sønn.Det er grunnen til at en bare setter s etter det siste ordet i helheten. Denne bruken av genitiv kalles gruppegenitiv.

Kari og Olas sølvbryllup

Om vi skal bruke gruppegenitiv eller ikke, avhenger av hva vi vil uttrykke. Den ordgruppen som s-en er knyttet til, må virkelig utgjøre en helhet. Det gjør den i et tilfelle som Kari og Olas sølvbryllup (hvis Kari og Ola er gift med hverandre). Og tilsvarende taler en om Kari og Olas barn når en mener de barna de har sammen, mens en sier Karis og Olas barn dersom det er barn som de har hver for seg.

På samme måte kan en både snakke om Frydenlund og Hansas markedsandel og om Frydenlunds og Hansas markedsandel. I det første tilfellet er det tale om den markedsandelen som Frydenlund og Hansa har i fellesskap, i det andre den som hver av dem har. Å bruke gruppegenitiv eller å la det være svarer altså til to ulike betydninger.

Gruppegenitiv eller ikke svarer også til en forskjell i stil, ikke bare i betydning: Gruppegenitiv er mindre brukelig i skriftspråket enn i talespråket. Særlig vil konstruksjoner som disse være umulige i skrift:

medlemmene av Stortingets ansvar

en jeg kjenners far

på dem nedenunders dørmatte

kjøpmannen på hjørnets åpningstider

Skriv heller:

stortingsmedlemmenes ansvar

faren til en jeg kjenner

på dørmatta til dem nedenunder

åpningstidene hos (eller: til) kjøpmannen på hjørnet

Omskrivning

Til nå har vi sagt mest om hvilke muligheter en har til å bruke s-genitiv, og hva de forskjellige bruksmåtene betyr. Vi har ikke sagt så mye om hvilke en bør velge. Poenget er at i visse stillinger er s-genitiv en normal uttrykksmåte i skrift, men ofte kan det være bedre å velge en annen uttrykksmåte.

Omskrivning med preposisjon

Substantiv i genitiv som står foran det substantivet det modifiserer, har en lignende stilvirkning som bruk av possessiv foran det substantivet det står til. (Se Possessivets plass.) I de fleste tilfeller er det fullt mulig, men virker høytidelig og temmelig stivt i vanlig fremstilling:

Skriv ikke utover papirets kant.

ryggens hud

slipeskivens struktur

Det er bedre å skrive om uttrykkene med preposisjon og substantivet i bestemt form:

Skriv ikke utover kanten av/på papiret.

huden ryggen

strukturen i slipeskiven

I proprium kan s-genitiv være best, særlig i lengre uttrykk der det alt inngår ett eller flere preposisjonsledd.

Fiskeridepartementets kontor for kvotetildelinger

er bedre enn

Kontoret til Fiskeridepartementet for kvotetildelinger

Omskrivning til leddsetning

Både s-genitiver og preposisjonsledd kan ofte skrives om til leddsetninger, og det kan være en fordel, enten for å få en mer muntlig form eller som variasjon:

Det kommer an på beleggets tykkelse

på tykkelsen av belegget

hvor tykt belegget er

ved arbeidsdagens slutt

på slutten av arbeidsdagen

når arbeidsdagen er slutt

Omskrivning til sammensatte ord

Noen s-genitiver av substantiv i bestemt form kan egne seg bedre som forledd i en sammensetning:

luftens fuktighet luftfuktigheten
skipets havari skipshavariet

Genitiv med sin

Uttrykk som

treet sin duft, kursene sitt fall, Lars sine bøker, USA sin president, Kari og Ola sitt sølvbryllup

er ganske vanlige i norsk talemål, både i bokmål og i nynorsk. Denne sin-genitiven blir også kalt «garpegenitiv». En garp var en tysk kjøpmann i Bergen i middelalderen. En vanlig forklaring på sin-genitiven er at vi har fått den inn fra nedertysk, som var talemålet til garpene.

Også i skriftlig norsk begynner sin-genitiven å bli vanlig. Noen vil helst avvise den helt, men det lar seg ikke gjøre lenger. Vi må nøye oss med å si: Bruk den ikke i formell stil, men helst som et muntlig eller uformelt innslag.

(JE)