Norsk har alltid blitt påvirket av engelsk, men nå er påvirkningen særlig sterk.
Påvirkningen gjelder i første rekke ordforrådet, og det varierer mye hvor godt lånordene er tilpasset til norsk skrivemåte og bøyning.
Det er ingenting i veien for å bruke lånord fra engelsk, men en bør ikke gjøre det når norsk allerede har et dekkende ord eller uttrykk. En bør også være forsiktig med å bruke lånord som ikke lar seg bøye på norsk.
Innhold
Kan vi bruke engelske ord og uttrykk?
Oversikt over engelske innslag
Norsk har lenge vært påvirket av engelsk, men i etterkrigstiden har påvirkningen blitt mye sterkere enn før – både fra britisk, amerikansk og annen engelsk. (I mange tilfeller dreier det seg dessuten om ord som er lånt fra et tredje språk.) Mange engelske ord og uttrykksmåter kommer inn i norsk fra fagspråk, fra slang eller fra svensk.
Resultatet viser seg i språkbruken. Dagens norsk omfatter ord og uttrykksmåter fra engelsk som er alt fra fullstendig tilpasset norsk og til dem som blir «sitert» fordi de skiller seg helt fra norsk ellers.
Hva slags ord og uttrykk?
Ordforrådet
Mange ord er lånt inn i norsk i uendret form, f.eks.:
bulk, deck, fluffy, reggae, rough-neck, sex, synthesizer, visualizer
eller med større eller mindre endringer:
dropp, droppe, kenguru, kingse, knowhow, kutt, kutte, røff, streik, teit
Andre ord er oversettelseslån. De kan enten følge det engelske forbildet ledd for ledd, slik som i
kringkasting (av broadcasting)
toppmøte (av summit conference)
ta av (av take off)
eller bare til en viss grad:
markedsføring (av marketing)
En god del engelske ord blir brukt med en annen betydning i norsk. Det gjelder blant annet
drops, longs, smart, smoking, sporty
Bøyning
Det kan være et problem hvilken bøyning vi skal gi engelske lånord når vi gjør norske ord av dem. I norsk må substantiv ha genus (grammatisk kjønn); det har de ikke i engelsk. Flertallet av norske verb ender på -e i infinitiv, til forskjell fra engelske verb. Det vi gjør ved overføringen til norsk, er å lete etter et norsk mønster som lånordet passer sammen med. Verb blir oftest bøyd som kaste:
digge – digger – digga/digget
Adjektiv blir oftest bøyd som stor:
den kule jakka
Substantiv slutter seg til andre substantiv som ligner enten i form eller innhold:
en bag – bagen – bager – bagene eller en bagg – baggen – bagger – baggene (pose)
en finish – finishen – finisher – finishene eller en finisj – finisjen – finisjer – finisjene (finpuss; avslutning)
en flopp – floppen – flopper – floppene (fiasko)
drawback – drawbacken/drawbacket – drawback – drawbacka/drrawbackene (hindring, hinder)
et cruise – cruiset – cruise – cruisa/cruisene (tokt)
Dette gjelder også dersom stammen har beholdt den engelske skrivemåten:
den harde beaten
de tomme containerne
Han sendte pucken i vantet.
Det er de ordene som har deler av den engelske bøyningen i behold, som lager problemer. Hvordan en skal bøye engelske lånord med en avvikende bøyning, er drøftet i Lånord med engelsk bøyning.
Til sist er det verdt å nevne ett spesielt område der engelsk bøyning øver direkte påvirkning på norsk: i genitiv. Mange tror at -s i genitiv skal henges på substantivet ved hjelp av en apostrof. Det er ikke tilfellet, uansett om det er et substantiv eller en forkortelse det dreier seg om. Riktig bruk av genitivs-s og apostrof kan du lese om i Genitiv
Avledning og sammensetning
Engelske lånord som er eldre i norsk, og som ikke bryter med reglene for norsk skriftspråk, har lettest for å danne avledninger, f.eks.:
snobbete, snobberi og snobbeskap (av snobb)
sportslig og sportslighet (av sport)
På den annen side later det til at det er få eller ingen restriksjoner på å bruke selv nye og avvikende engelske lånord som ledd i sammensetninger. Her er noen eksempler:
jeansfrelst, supplyskip, supportavdeling, shuntventil, containerutleie
utleiecontainer, byggshop
utleiecontainerfirma, byggshopeier
supplyskipscontainer, shuntventildesign
Syntaks
Det er langt vanskeligere å avgjøre om engelsk syntaks øver påvirkning på norsk.
Ett punkt der det i hvert fall godt er mulig at det skjer, er i spørsmålet om særskriving av sammensatte ord (sammensetninger). Det kan virke som om det blir stadig flere av slike ord, det vil si ord som egentlig er sammensatt, men der hvert ledd står atskilt som et eget ord. Dette er feil. F.eks.:
taxi fører
bingo kveld
frityr stekt
Norsk Rasekatt Klubb
Andre, klart syntaktiske, lån fra engelsk er utvidet bruk av verb som i
Den nye boka hennes selger bra.
og i
Kom inn og snakk forsikring med Peder Ås!
eller bruk av pronomen som ikke viser til noe som helst, som objekt i visse uttrykk:
løy ‘n, ‘a!
Kul ‘n!
Men i mange tilfeller der norsk og engelsk viser de samme syntaktiske trekkene, er det umulig å si om trekket i norsk skyldes påvirkning fra engelsk. Det kan for eksempel hende at vi står overfor resultatet av en indre utvikling i norsk som faller sammen med påvirkning fra engelsk i tilfeller som:
Dørene lukker! (i stedet for lukkes)
Flaska falt i gulvet og knuste (i stedet for ble knust, eventuelt knustes)
Kan vi bruke engelske ord og uttrykk?
Selvsagt kan vi det. Det er ingenting i veien for å bruke lånord fra engelsk – slik vi alltid har gjort. Men en bør ikke gjøre det når norsk allerede har et dekkende ord eller uttrykk. Når en føler at det er tilfellet, bør en ransake sine egne motiver: Velger man en engelsk uttrykksmåte fordi en vil vise hvor flink en er, for å bruke ord som er på moten, eller for å stenge andre ute og vise «makt» på den måten? Ingen av delene har noe med god fremstillende stil å gjøre.
En bør også være forsiktig med å bruke lånord som ikke lar seg bøye på norsk. Et ord som verken passer bøyningsmessig eller lydlig, slik som software, bør en være forsiktig med. Det samme gjelder knowhow. Heldigvis finnes det gode norske ord og uttrykk en kan bruke i de aller fleste tilfeller.
Det sier seg også selv at en bør unngå uttrykk som «i termer av» (in terms of) og andre uttrykk som lett trenger seg på, spesielt når en oversetter fra engelsk. Her er flere eksempler på engelske uttrykksmåter som en bør unngå:
Dette vil minimere antallet systemfeil.
For mer informasjon, gå til kapittel 13.
Se kapittel 5 for instruks om hvordan man regulerer lydstyrken.
Personen som skal ha hovedansvaret, må …
Kodene er listet i oversikten bakerst i boka.
Dagens dato:
Aktuell tid:
Etter 1000 timers bruk sendes systemenheten eller expansion unit til service.
I stedet bør en skrive:
Dette vil minske antallet systemfeil.
Dette vil redusere antallet systemfeil til et minimum.
Mer informasjon i kapittel 13.
Mer informasjon finner du i kapittel 13.
I kapittel 5 er det forklart hvordan man regulerer lydstyrken.
Den som skal ha hovedansvaret, må …
Det står en liste over kodene bakerst i boka.
Dato:
Tid:
Etter 1000 timers bruk sendes (eller: må du sende) systemenheten eller tilleggsenheten til service.
Moralen må bli: Vis måtehold! Bruk engelske ord og uttrykksmåter, men ikke i utrengsmål. Bruk ord som faller sammen med norsk skrivemåte, og som kan bøyes på norsk. Og vær alltid litt kritisk mot deg selv når du tenker at dette kan en bare uttrykke dekkende ved hjelp av et ord eller uttrykk fra engelsk.
Oversikt over engelske innslag
Nedenfor har vi samlet noen engelske innslag; noen av dem er nevnt ovenfor. Ikke alle er nye i norsk. Tvertimot har vi de fleste fra før. Det nye er at de blir brukt mye oftere, eller brer seg utenfor det gamle bruksområdet sitt.
- Apostrof etter engelsk skriveskikk: Kari’s salong
- Løs sammensetning etter engelsk mønster: taxi fører, fullskala modell, fritt fall livbåt
- er som hjelpeverb i stedet for blir: Dette er ofte brukt som forklaring («This is often used as an explanation»), bedre: Dette blir ofte brukt …
- Fravær av formelt subjekt: Vær forsiktig slik at skade ikke oppstår. Vanlig norsk: Vær forsiktig slik at det ikke oppstår skade.
- Styring i preposisjonsledd blir subjekt: Denne metoden tillater deg å arbeide raskere. Vanlig norsk: Med denne metoden kan du arbeide raskere.
- Mer bruk av forkortet leddsetning: Primært handler det om hvordan øke din personlige produktivitet. Vanlig norsk: Primært handler det om hvordan du kan øke din personlige produktivitet.
- For tunge setningsadverb. Engelske setningsadverb er ofte lengre enn de tilsvarende norske: certainly, nevertheless, obviously, after all, really og så videre. Da blir det lett til at en oversetter dem til lengre ord eller ledd på norsk: absolutt, helt klart, ganske visst og så videre, mens de engelske adverbene svarer nærmere til «småord» som da, vel, visst, nok, jo.
- Falsk presisjon: antall feil er altfor stort (vanlig norsk: Det er altfor mange feil); Vi har en høy grad av bevegelsesfrihet (vanlig norsk: Vi har stor bevegelsesfrihet); Dette betyr (ofte = Det betyr).
- Overbruk av s-passiv: Når standby-bildet vises, venter dataskjermen på å bli tilegnet av et brukerprogram som kjøres på systemet. Vanlig norsk: Når standby-bildet blir vist, …
- Overbruk av vil som hjelpeverb: Du vil få best utnyttelse av maskinen ved å følge våre anbefalinger. Bedre: Du får best utnyttelse …
- Oversettelse til en annen endelse, et annet mønster og så videre enn det vanlige i norsk: «fotojournalisme» (av engelsk photojournlism), feil for fotojournalistikk. Pavarotti sang helt uaffektert av regnværet (av engelsk unaffected), feil for uaffisert.
- Ulik kulturbakgrunn, ulike språkvaner og så videre slår igjennom: Det er den beste fordømte tiden jeg har hatt (fra eng. It’s the best dam’ time I’ve had), feil for Jeg har aldri hatt det så morsomt.
(JE)