I noen bøyningsformer av verb på trykksterk vokal dukker det opp en ekstra konsonant.
De fleste av disse verbene er sterke, men det finnes også noen svake.
Det er vanskelig å stille opp allmenne regler for når disse konsonantene kommer inn. De må læres.
Når ekstrakonsonanten er valgfri, må en velge det ene eller det andre og så holde seg til den formen en har valgt.
Ikke alle sterke verb som ender på trykksterk vokal, har en tilsvarende langform (se Korte og lange former av verb). Likevel blir det lagt til en konsonant i en eller flere bøyningsformer i noen av dem. Denne konsonanten er den samme (eller en av de samme) som fantes i en eldre langform av verbet, en form som ikke er i bruk lenger. Også i enkelte svake verb som står i forhold til visse sterke verb, blir det lagt til en ekstrakonsonant.
Ekstrakonsonant i preteritum
Noen sterke verb har valgfri ekstrakonsonanten i preteritum. Det gjelder for:
sklei/skled (skli)
vrei/vred (vri) (kan også hete vridde i preteritum)
Som vri går gni og svi.
Sterke verb på trykksterk vokal som ikke tar noen ekstra konsonant i preteritum, er:
lo (le)
så (se), innså (innse)
slo (slå), avslå (avslå)
Noen sterke verb hadde tidligere obligatorisk ekstrakonsonant i preteritum i offisielt bokmål. Som sideform hadde vi tilsvarende former uten denne konsonanten. Etter rettskrivningsendringene i 2005, da sideformene ble fjernet som egen kategori, ble det valgfrihet mellom former med og uten ekstrakonsonant i disse verbene:
ba/bad (av be)
dro/drog (dra)
ga/gav (gi) friga/frigav (frigi)
sto/stod (stå), fremsto/fremstod (fremstå), besto/bestod (bestå)
Ekstrakonsonanten er obligatorisk i
tok (ta), foretok (foreta)
Ett svakt verb, tre, som har en viss forbindelse med det sterke trå, får også obligatorisk ekstrakonsonant foran preteritumsendelsen -te.
trådte (tre)
Ekstrakonsonant i presens partisipp
Noen sterke verb får ekstrakonsonant i presens partisipp:
blivende (hjelpeverbet bli)
glidende (gli)
-tagende eller -takende (ta, for eksempel avtagende/avtakende, betagende/betakende)
Et annet har én form med og en uten ekstrakonsonant i presens partisipp:
giende/givende (gi)
Her er det betydningsforskjell:
Jeg fikk boka giende (= gratis)
Dette er en givende bok (= leseverdig, med verdifullt innhold)
Også noen svake verb får obligatorisk ekstrakonsonant i presens partisipp:
avkledende (avkle)
betredende (betre)
blødende (blø)
overtredende (overtre)
Kle kan fremdeles ha langformen klede, men de er lite brukt.
Ekstrakonsonant i verbalsubstantiv
I substantiv som er laget av verb med en lengre og en kortere form, vanligst med -ing eller -ning, er konsonantene ofte (men ikke alltid) valgfri:
giing, giving eller givning (for eksempel form-)
draing, draging eller dragning (for eksempel inn-)
Men bare: taking (for eksempel mose-, ivare-)
(JE)