Bindestrek er ikke det samme som tankestrek. I trykt skrift er den kortere enn tankestreken:
Keiserdømmet Østerrike-Ungarn eksisterer ikke lenger. Fotballkampen Østerrike – Ungarn endte uavgjort.
Som regel er det mellomrom foran og bak tankestreken, mens det ikke er mellomrom ved bindestreken, se Tankestrek.
Bindestrek benyttes først og fremst når ord må deles ved linjeskift.
Ellers brukes bindestrek
- ved sammensetning med forkortelser: tv-program, NATO-land eller Nato-land
- ved sammensetninger med talltegn eller symboler: 80-åring, @-tegnet
- ved sammensetninger mellom bokstaver og ord: T-skjorte, U-dal, c-moll
- ved sammensetninger der et felles ledd er utelatt: jern- og fargehandel, barne- og ungdomsskole
- ved sammensetninger med sidestilte ledd: opp-ned-kake, tur-retur-billett, Jan-Gunnar
- ved gruppesammensetninger, det vil si der en gruppe ord til sammen er knyttet til et etterledd: Donald Duck-blad, Rolling Stones-konsert
Tydeliggjørende bindestrek (pedagogisk bindestrek) kan benyttes der en sammensetning kan virke forvirrende eller gjøre et ord vanskelig å tolke, og der bindestreken tydeliggjør enkeltdelene:
tomat-oppal, ski-ting, akutt-tegnet
Ved svært lange, sammensatte ord kan bindestreken være en nyttig hjelp:
tantieme-reguleringsforhandlingene
Innhold
Bindestrekens form
Bindestreken har mange oppgaver
- Bindestrek som buffer
- Bindestrek ved forkortelser
- Bindestrek som utelatelsestegn
- Bindestrek ved sammensetninger
- Bindestrek ved konsonantsammenstøt
- Bindestrek ved bøyningsformer
- Bindestrek ved avledninger
- Bindestrek ved datering
Bindestrekens form
Bindestreken er en kort, vannrett strek som skiller seg fra tankestreken i maskinskrift ved at den ikke har mellomrom foran og bak seg, i trykkskrift også ved at den er kortere enn tankestreken:
Bindestrek: Det østerriksk-ungarske kjøkken er berømt for sine kaker.
Tankestrek: Fotballkampen Østerrike – Ungarn sendes mandag.
Bindestreken har mange oppgaver
Bindestreken skal først og fremst vise at to eller flere ledd sammen danner ett ord, den brukes altså til å binde leddene sammen. I andre tilfeller brukes den til å skille ord fra hverandre eller for å vise at noe er utelatt. Bindestreken kan også virke som en buffer som forhindrer at svært forskjellige orddeler står helt inntil hverandre. Ellers brukes bindestreken til helt spesielle oppgaver, som ved datering.
Bindestrek som buffer
Orddeler som er av helt forskjellig art, vil vi helst ikke koble tett sammen i ett og samme ord. Overgangen tydeliggjøres dersom vi setter til en bindestrek. Det gjelder både ved forkortelser, ved sammensetninger av ord og ved bøyning.
Bindestrek ved forkortelser
I sammensetninger med forkortelser brukes bindestrek mellom forkortelsen og resten av sammensetningen:
VVS-forhandler
edb-kompetanse
pH-verdi
B-språk
EU-tilhenger
NaCl-oppløsning
SEED-konferansen
kjøkken-tv
1.-klassing
A4-format
Men dersom sammensetningen er svært vanlig, brukes det ikke bindestrek:
ubåt, radarskjerm, aidssmitte
Bindestrek som utelatelsestegn
En spesiell type forkortelser er det når vi utelater ledd som ellers ville forekommet to ganger:
Nordstrand skole- og ungdomsorkester
helse- og treningsstudio
barne- og ungdomstrinnet
Det er en svært vanlig feil at en glemmer bindestreken her, men når vi uttaler slike forkortede uttrykk, hører vi tydelig på intonasjonen at noe er utelatt. Det er den markeringen vi i skrift må lage med en bindestrek.
Merk at vi bare markerer utelatte orddeler på denne måten, ikke selvstendige ord som er utelatt i parallelle uttrykk. Vi kan ikke skrive:
analoge- og digitale signaler
reell- og imaginær verdi
Stryk bindestreken her.
Når vi utelater et felles ledd, må vi være sikre på hva som virkelig er felles. Dette er feil:
inn- og utgangssignal
Det felles leddet er jo ikke «gangssignal», men signal. Derfor må vi skrive:
inngangs- og utgangssignal
Videre må vi passe oss for å utelate felles ledd der det kan føre til misforståelser:
primær- og sekundærvindinger
kant- og flaskskårne bord
En ukyndig leser kan tro at vi beskriver ett begrep, at en vinding kan være både primær og sekundær, eller et bord både kantskåret og flaskskåret. Her må begge ordene ha full form, selv om det kan se litt omstendelig ut:
primærvindinger og sekundærvindinger
kantskårne og flaskskårne bord
Bindestrek ved sammensetninger
Bindestreken brukes ved sammensetninger der leddene er sideordnet, det vil si at de er like viktige i betydningssammenhengen:
Bilen har en gul-hvit farge.
Dette er en lettvint opp-ned-kake.
Human-Etisk Forbund
Den evangelisk-lutherske kirke
Per-Erik, Anne-Lise
Ved navn med bindestrek er begge leddene med i fornavnet, men dersom det ikke er bindestrek, regnes det andre leddet som mellomnavn.
Også der et ord er sammensatt av et navn og et allmennord, vil vi gjerne ha bindestrek:
Ved juletider synger vi gjerne Blix-salmer.
Tsjernobyl-katastrofen vil koste rundt 20 millioner menneskeliv.
Ved sammensetninger der det kan bli vanskelig å se umiddelbart hvor grensen mellom de enkelte delene går, setter vi gjerne bindestrek:
En forretnings-idé for hele familien.
Kremen inneholder beskyttende jojoba-olje.
Også dersom sammensetningen er uvanlig eller nærmest et enestående tilfelle, er det vanlig å bruke bindestrek:
Krepse-doktoren har studert krepseoppdrett i 15 år.
Et kopimaskin-blad av enkleste sort.
Ved sammensetninger av flere ledd bruker vi ofte bindestrek mellom alle leddene:
Hun trengte et skikkelig fikse-og-ordne-menneske.
Det var en fin gå-på-byen-genser.
Legg vekk den hva-var-det-jeg-sa-tonen.
I slike uttrykk kan vi også bruke anførselstegn:
Hun kjøpte en ny «gå på byen»-genser.
Legg vekk den «hva var det jeg sa»-tonen.
Særlig i det siste eksempelet er det vel så greit med anførselstegn, det er jo også et direkte sitat, se Anførselstegn. Når man likevel velger bindestrek her, er det for å markere at utsagnet er blitt en slags fast frase.
I en del utenlandske uttrykk bruker vi også bindestrek mellom leddene:
Ensemblet er kjent for sin a capella-sang.
De danser hip-hop i friminuttene.
Dersom en bokstav fungerer som del av et ord for å symbolisere en form, må vi bruke bindestrek:
Jeg kjøpte en V-genser og to T-skjorter.
I Norge er det flere U-daler.
Ved markering av tonearter eller klasser brukes også bindestrek:
C-dur, a-moll
A-egg, b-lag
Bindestrek ved konsonantsammenstøt
Sammensetninger det førsteleddet ender på dobbeltkonsonant og sisteleddet begynner med samme konsonant, kan skrives på to måter i norsk: enten med alle tre konsonantene og bindestrek, eller med forenkling til to konsonanter, og ingen bindestrek:
krepp-papir eller kreppapir
trafikk-kultur eller trafikkultur
gull-lag eller gullag
buss-selskap eller busselskap
Bindestrek ved bøyningsformer
Dersom et ord består av en bokstav, en forkortelse eller et tegn, og vi trenger å bøye det, må vi føye til en bindestrek:
a, a-en, a-er, a-ene
Vi må kjøpe tre nye pc-er.
Glem det lille PS-et jeg skrev.
Det var mange SV-ere på møtet.
0-er (nuller/null)
Merk at vi ikke trenger bindestrek for å legge til en genitivs-s:
NATOs infrastrukturprogram
Også når vi skriver enkeltbokstaver, og vi trenger å bøye dem, må vi bruke bindestrek:
Det skal være to l-er og to n-er i allmenn.
Dersom vi trenger å bøye et flerleddet egennavn, skal det også være bindestrek:
Jeg har sett mange gode Peer Gynt-er, men ingen slår Toralv Maurstad.
Dette er den nyeste Honda Civic-en vi har på lager.
Bindestrek ved avledninger
Dersom vi trenger å lage avledninger av tegn eller forkortelser, må de også koples til med en bindestrek:
Han er en berømt 1900-tallsdikter.
Vi kom på 2.-plass i turneringen.
Bindestrek ved datering
Ved datering brukes punktum:
15.6.01
Dette er den dateringen vi vanligvis bruker i norsk.
Ved fallende datering (år, måned, dag) skal det brukes bindestrek:
2001-06-15
Dette er den internasjonale standarden for datering.
(RVF)