Apostrof

Apostrof er ikke det samme som akutt-tegnet. Apostrofen står foran eller etter en bokstav, akutt-tegnet står over en bokstav. I uttrykket chargé d'affaires er det første tegnet akutt-tegn, det andre en apostrof.

Apostrofens funksjon er som regel å vise at bokstaver eller tegn er fjernet. Derfor blir det gjerne i sammentrekninger og skriftform av talemål (der de stumme bokstavene ikke blir markert) at vi har bruk for tegnet, lærer'n, ha'kke, og i lånord fra språk der slik utelatelse av bokstaver er konvensjonalisert; det gjelder særlig fransk: hors d'oeuvre, cabernet d'Anjou.

Apostrof markerer genitiv ved ord som ender på -s: Jens' rom, Paris' bruer, SAS' fly.

Apostrofens utseende

Apostrof blir ofte forvekslet med andre tegn, særlig akutt aksent (fransk accent aigu), men disse tegnene er ikke helt like, og de er heller ikke plassert på samme måte. Apostrofen er et eget tegn, mens de andre tegnene er tillegg til andre tegn som markerer uttalen. Apostrofen er loddrett, slik: ', mens akutt aksent er en skråstrek som peker oppover fra venstre mot høyre: ´

Apostrof som utelatelsestegn

Apostrof brukes ikke så mye i norsk som i mange andre språk. Først og fremst markerer den at bokstaver mangler:

'Å er'e med deg, 'a?

Feier'n kommer i da'.

I fransk er slik sammentrekning så vanlig at den også er kommet inn i standard skrivemåte. Når vi har lånt ord og uttrykk fra fransk med slik sammentrekning, eller skal sitere franske navn der apostrof forekommer, følger den med inn i norsken:

Konserten holdes på Place d'Armes i festningen.

De må kontakte vår chargé d'affaires på stedet.

Apostrof ved genitiv

Apostrof som markering av genitiv ved ord som slutter på -s, -x eller -z, er egentlig et utelatelsestegn, fordi disse konsonantene ikke kan følges av genitivs-s. Det blir dermed bare apostrofen som markerer genitivsformen:

Mons' foreldre kunne ikke komme.

Peder Ås' medvirkning var klar.

Karl Marx' betydning var enorm.

Grete Waitz' løp ble fulgt med spenning.

Merk at det bare er ord som slutter på -s, -x eller -z, som får genitivsapostrof, i motsetning til engelsk og en del andre språk, som nesten unntaksløst markerer genitivs-s med apostrof. Det er ikke riktig på norsk. Det er skriftbildet som avgjør om det skal være apostrof ved genitiv eller ikke, ikke uttalen. Det blir ikke apostrof her:

H.P. Grices teorier

Lagranges bidrag

Shakespeares dramaer

Rudolph Fleschs bok om skrivekunsten

Isobegovitsjs svar

Ofte kan det være lurt å skrive om slike uttrykk for å unngå genitivsform.

Merk at det heller ikke skal være apostrof ved initialord: DAFs fabrikker, EUs informasjonskontor.

Apostrof som sammenbindertegn

Dersom et ord som vanligvis er ubøyelig, likevel skal bøyes, må rotleddet og bøyningen på en eller annen måte forbindes. Det skal være bindestrek – ikke apostrof – i bøyningsformer som disse:

Det er to cand.mag-er som har meldt seg på kurset.

Det går tre Camilla Hansen-er i klassen min.

Det var lovlig mange hvis-er i dette forslaget.

Hans stadige da-er og altså-er ødela foredraget.

Det skal være bindestrek også i forkortelser som disse:

wc-er, PC-en (eller pc-en)

Se også Bindestrek.

Men vi kan bruke apostrof for å binde sammen enkeltbokstaver eller tegn med en genitivsendelse:

Æ's, ø's og å's form er problematisk i e-post.

#'s betydning er ukjent for mange.

Her vil en bedre løsning som regel være å skrive om:

Tegnene for æ, ø og å er problematiske i e-post.

Betydningen av tegnet # er ukjent for mange.