Alfabeter og alfabetisering

Det norske alfabetet er: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å.

Aa og aa brukes av og til i navn i stedet for Å, å. Personnavn skal skrives slik som navnets innehaver ønsker det.

Ikke alle ordbøker, kataloger og kartoteker bruker det samme alfabetiseringsprinsippet. De tre viktigste prinsippene for alfabetisering er:

  • det strengt alfabetiske prinsipp
  • ord-for-ord-prinsippet
  • samhørighetsprinsippet

Når en selv skal alfabetisere ord eller ordforbindelser, bør en som hovedregel følge det strengt alfabetiske prinsippet.

Innhold

Det norske alfabetet
«Problematiske» bokstaver
Andre alfabeter
Tre alfabetiseringsprinsipper

Valg av alfabetiseringsprinsipp

Det norske alfabetet

Det norske alfabetet består av 29 bokstaver i denne rekkefølgen:

a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å

Legg merke til at v og w regnes for to selvstendige bokstaver. Tidligere ble de regnet som varianter av én bokstav og alfabetisert som det. Derfor kan en i eldre ordbøker og leksika ofte finne v og w slått sammen og alfabetisert om hverandre.

«Problematiske» bokstaver

En del bokstaver eller bokstavvarianter kan skape problemer i alfabetiseringen. Blant de vanligste problemene er Aa for Å. En del personnavn skrives med Aa eller aa i stedet for Å/å. I slike tilfeller skriver vi navnet slik innehaveren ønsker, og alfabetiserer det som om det var skrevet med Å/å. Hvis derimot Aa uttales A (for eksempel i Aalto og Haase), alfabetiseres navnet under A.

Vanligvis betraktes bokstaver med aksenter som varianter av én bokstav når de skal følge norske alfabetiseringsprinsipper, selv om opphavsspråket skulle behandle dem som separate bokstaver.

Andre alfabeter

Plasseringen av bokstavene i det moderne norske alfabetet svarer ikke alltid til plasseringen i andre lands alfabeter eller i eldre norsk (dansk) alfabetisering. Legg særlig merke til følgende:

  • Eldre norsk hadde (som dansk) Aa som første bokstav i alfabetet, men praksis varierte en del, slik at i Schjøtts Norsk Ordbok fra 1914 finner en Aa…, Ab…, Ac…, mens Ivar Aasen plasserer Aa mellom A og B og gjør oppmerksom på det under A. Det er særlig når aa forekommer inne i ord, at denne alfabetiseringsmåten skaper problemer.
  • Svensk har en annen rekkefølge på de tre siste bokstavene i alfabetet enn norsk og dansk:
    å – ä – ö
  • Islandsk og færøysk alfabetiserer ð som d, mens islandsk þ regnes som egen bokstav og plasseres mellom y og æ, slik:
    x – y – þ – æ – ö
  • Tysk: I tysk plasseres omlydsbokstavene ä, ö og ü sammen med de tilsvarende bokstaver uten omlyd: a, o og u. Bokstavparene a/ä, o/ö og u/ü behandles altså hver for seg som én bokstav som plasseres i alfabetet på henholdsvis a's, o's og u's plass. Den eneste forskjellen er at bokstav uten omlyd går foran bokstav med omlyd i ellers like ord:
    Ode
    öde
    Öde
    Odem
    Ödem
    oder
    Bokstavene v og w, er alltid atskilte bokstaver i tysk.
  • Engelsk: I engelsk er det ingen særlige alfabetiseringsproblemer. Bokstavene v og w, er alltid atskilt.
  • Fransk: I fransk alfabetiseres bokstaver med aksent sammen med bokstaver uten aksent, for eksempel regnes e/é/è/ê/ë som én bokstav. Derimot regnes oe-ligatur, œ, som to bokstaver: o + e.
  • Spansk: I spansk regnes ch, ll og ñ som selvstendige bokstaver og har følgende plassering i alfabetet: c, ch, d … l, ll, m, n, ñ, o.
  • Gresk: Det greske alfabetet brukes i norsk blant annet i forbindelse med matematikk og alfabetiseres da som om navnet ble skrevet helt ut, a = alfa. Det greske alfabetet med navnene på de enkelte bokstavene fremgår av tabellen:
    Bokstav
    Α
    Β
    Γ
    Δ
    Ε
    Ζ
    Η
    Θ
    Ι
    Κ
    Λ
    Μ
    Ν
    Ξ
    Ο
    Π
    Ρ
    Σ
    Τ
    Υ
    Φ
    Χ
    Ψ
    Ω
    α
    β
    γ
    δ
    ε
    ζ
    η
    θ
    ι
    κ
    λ
    μ
    ν
    ξ
    ο
    π
    ρ
    σ,ς
    τ
    υ
    φ
    χ
    ψ
    ω
    Navn
    alfa
    beta
    gamma
    delta
    epislon
    zeta
    eta
    theta
    iota
    kappa
    lambda
    my
    ny
    ksi
    omikron
    pi
    rho
    sigma
    tau
    ypsilon
    fi
    khi
    psi
    omega
  • Russisk: Når det gjelder omskrivning (transkripsjon) av russiske bokstaver til latinske og staving av russiske navn, se årsmelding fra Norsk språkråd, 1995 og Forkortingsboka, 1997.

Tre alfabetiseringsprinsipper

Forskjellige ordbøker, leksika, kataloger og registre følger ulike prinsipper for alfabetisering. Hvis en skal ha fullt utbytte av oppslagsverket, er det derfor viktig å ha klart for seg hvilket prinsipp det aktuelle oppslagsverket følger.

Strengt alfabetisk

De fleste norske ordbøker og leksika følger et strengt alfabetisk prinsipp. Det vil si at det er bokstavene, og bare bokstavene, som teller i alfabetiseringen; man ser helt bort fra ordmellomrom eller andre former for skilletegn. Det har heller ingen betydning for ordenes rekkefølge om de ligner hverandre eller har felles opprinnelse. De følgende ordene er ordnet strengt alfabetisk:

abbed
abc
a conto
ad acta
adam
a dato
and
andante
andel
andestek
andrik
andunge
a priori

Ord-for-ord

Ord-for-ord-prinsippet brukes særlig i oppslagsverk som har mange oppslagsord som består av flere ord. Der alfabetiseres f.eks. alle oppslag som begynner med Norsk (Norsk Data, Norsk Elevorganisasjon, Norsk Folkehjelp, Norsk Luftambulanse), og alle som begynner med Norske (Norske Argus, Norske Eggsentraler, Norske Grafikere, Norske Meierier), hver for seg. Hvis vi skulle alfabetisert ordene ovenfor etter dette prinsippet, ville vi fått:

a conto
a dato
a priori
abbed
abc
ad acta
adam
and
andante
andel
andestek
andrik
andunge

Ord-for-ord-prinsippet brukes også i bibliotekene, for eksempel er Norsk Bokfortegnelse utarbeidet etter dette prinsippet.

Samhørighet

Prinsippet om samhørighet er det minst vanlige alfabetiseringsprinsippet og også det vanskeligste å slå opp etter. Men det brukes en del i ordbøker, slik at sammensetninger står samlet under førsteleddet. Det finnes to varianter, nisje-alfabetisering og rede-alfabetisering. I en nisje er sammensetningene samlet bare så langt det ikke bryter den alfabetiske rekkefølgen. I et rede står samtlige sammensetninger, også om den alfabetiske rekkefølgen blir brutt.

Fordelen med samhørighetsprinsippet er at en sparer plass, og at en slipper å gjenta et førsteledd som flere ord har felles.

abbed
abc
a conto
ad acta
adam
a dato
and
andestek
andrik
andunge
andante
andel
a priori

De tre alfabetiseringsprinsippene:

Strengt alfabetisk

Ord for ord

Samhørighet
(redealfabetisering)

1 abbed
2 abc
3 a conto
4 ad acta
5 adam
6 a dato
7 and
8 andante
9 andel
10 andestek
11 andrik
12 andunge
13 a priori
3 a conto
6 a dato
13 a priori
1 abbed
2 abc
4 ad acta
5 adam
7 and
8 andante
9 andel
10 andestek
11 andrik
12 andunge
1 abbed
2 abc
3 a conto
4 ad acta
5 adam
6 a dato
7 and
10 andestek
11 andrik
12 andunge
8 andante
9 andel
13 a priori

Valg av alfabetiseringsprinsipp

Når en selv skal alfabetisere noe, for eksempel i et stikkordregister eller i en liste med ordforklaringer, bør en følge et strengt alfabetisk prinsipp. Det er det vanligste i ordbøker og ordlister, og det er det som er lettest å bruke når oppslagsordene består av ett enkelt eller bare noen få ord.

Hvis mange av oppslagsordene består av flere ord (for eksempel boktitler eller flerleddete navn), kan det være en fordel å bruke ord-for-ord-prinsippet. Det er det prinsippet de fleste umiddelbart vil vente å finne blant annet i bokkataloger og telefonkataloger.

Normalt bør en unngå å bruke samhørighetsprinsippet. Det er for vanskelig å slå opp i et register som er ordnet etter dette prinsippet. Hvis en ikke kan finne det en ser etter, kan en aldri være helt sikker på om det er fordi det ikke står der, eller fordi en har slått opp på galt sted.