Kinesisk minigrammatikk

  1. Innledning
  2. Streker (笔画, «bǐhuà»)
  3. Tegn (字, «zì»)
  4. Ord (词, «cí»)
  5. Ordklasser (词类, «cílèi»)
  6. Setninger
  7. Sammensatte setninger (复句, «fùjù»)
    1. Sideordnede setninger (联合复句, «liánhé fùjù»)
    2. Hoved-bisetninger (偏正复句, «piān zhèng fùjù»)

Innledning

Denne innføringen presenterer kun den moderne kinesiske grammatikken. Innføringen er langt fra uttømmende, men den er ment å gi den norske leseren en grunnleggende og overordnet forståelse for kinesisk grammatikk. Termer fra den norske skolegrammatikken er anvendt hvor det er mulig for å gjøre det enklere for norske lesere.

Streker (笔画, «bǐhuà»)

Ingen vet nøyaktig hvor mange kinesiske tegn som fins. Den største ordboken inneholder over 85 000 tegn. Hvert tegn konstrueres av streker. Ifølge den offisielle bestemmelsen er det bare fem elementære streker: 丶(点, «diǎn»), 一(横, «héng»), 丨(竖, «shù»), 丿(撇, «piě»), 乛 (折, «zhé»). Disse strekene er byggesteinene i kinesiske tegn. Konstruksjonen av tegn følger kompliserte, men regelmessige mønstre.

Tegn (字, «zì»)

Morfemer er de minste betydningsbærende enhetene i språk. I de fleste tilfeller korresponderer hvert morfem med ett kinesisk tegn.

For eksempel:

  • 我, «Wǒ» betyr jeg/meg
  • 山, «shān» betyr fjell

Ord (词, «cí»)

I likhet med definisjonen av ord på norsk, er det kinesiske ordet også en grunnleggende enhet i språket, og den minste enhet som alene kan utgjøre et setningsledd.

Et kinesisk ord kan bestå av ett eller flere tegn.

For eksempel:

  • 看, «kàn» ett ord, ett morfem; se
  • 救火, «jiùhuǒ» ett ord, to morfemer: redde-ild>slukke brann

Kinesiske ord bøyes ikke, verken i tall, kjønn eller tid. Slike semantiske trekk uttrykkes ved å legge til ett eller flere ord.

For eksempel:

  • 葡萄, «pútao» drue
  • 一个葡萄, «yī ge pútao» en drue
  • 几个葡萄, «jǐ ge pútao» flere druer
  • 一个男孩, «yī ge nánhái» en gutt
  • 一个女孩, «yī ge nǚhái»  ei jente
  • 一个节目, «yī ge jiémù» et program
  • 他 走, «Tā zǒu» Han går
  • 他 走了, «Tā zǒu le» Han gikk
  • 他 将要走, «Tā jiāng yào zǒu» Han skal gå

Ordklasser (词类, «cílèi»)

Inndeling i ordklasser i moderne kinesisk grammatikk bygger på mange av de samme prinsippene som de fleste europeiske grammatikker. Kinesiske ordklasser har dermed mange likheter med de norske ordklassene, men det fins også forskjeller. Tabellen under viser de mest sentrale likheter og ulikheter.

Ordklasse Likheter Ulikheter
Substantiv Er navn på personer, ting, steder, m.m. Kinesiske substantivhar ikke kjønn og bøyes ikke i tall.
Adjektiv Beskriver egenskaper ved personer, gjenstander, handlinger, m.m. Kinesiske adjektiv bøyes ikke.
Ordenstall hører til adjektiv i norsk, i kinesisk tilhører de ordklassen Tallord.
Verb Uttrykker handlinger, hendelser og tilstander. Kinesiske verb bøyes ikke . De har kun én form. Norske verb bøyes i tid (tempusformer).
Adverb Uttrykker nektelse, tid, sted, måte , m.m. Kinesiske tidsadverb definerer tempus ved verb.
Spørreadverb fins ikke i kinesisk, de uttrykkes gjennom fraser eller setninger.
Kinesiske adverb gradbøyes ikke.
Pronomen Står istedenfor eller henviser til personer eller substantiv Kinesiske personlige pronomener i flertall konstrueres ofte ved å legge 们 som et tegn for flertall til grunnpronomenet. Demonstrativer som tilsvarer den, denne osv. hører til ordklassen pronomen i kinesisk. I norsk hører disse til determinativer.
Determinativer - Artikkel fins ikke i kinesisk.
Possessiver som en undergruppe i ordklasse fins ikke.
Grunntall i kinesisk hører til ordklassen Tallord.
Preposisjoner De står som regel foran andre ord, som substantiv og pronomen, og danner preposisjonsfraser som uttrykker tid, sted, m.m. I kinesisk kan en ikke sette flere preposisjoner rett etter hverandre. Det fins forskjeller i både semantikk og bruk mellom de enkelte norske og kinesiske preposisjonene.
Konjunksjoner (Sideordningsord) Er bindeord som binder ord, setningsledd og setninger sammen. I norsk er konjunksjon (sideordningsord) og subjunksjon (underordningsord) to separate ordklasser, i kinesisk blir disse to slått sammen til én ordklasse: konjunksjon.
Subjunksjoner (Underordningsord) Se over. Se over.
Atom og som fins ikke på kinesisk.
Et infinitivsmerke (norsk å) fins ikke på kinesisk
Interjeksjoner Utropsord Tonefallet er mer definerende for interjeksjonens betydning/hensikt på kinesisk. Fire tonefall er definert i kinesisk.
Tallord Tallbeskrivelser I de nyeste norske grammatikkene, har den tidligere ordklassen Tallord forsvunnet. Grunntall regnes nå som determinativ og ordenstall som adjektiv. Kinesisk har bare grunntall. Ordenstall utrykkes ved å plassere ordet 第, «dì» foran grunntallet.
Hjelpeord - Denne ordklassen fins ikke i norsk skolegrammatikk.
Hjelpeord har kun grammatisk funksjon og ikke semantisk innhold.
Hjelpeverb i norsk faller inn ordklassen Verb.
I kinesisk fins i tillegg hjelpeord som strukturer forholdet mellom ordene, f.eks. 地 («di»),的 («di») og 得 («de»).
Det fins også hjelpeord som utrykker verbmodus i kinesisk.
Målord - Denne ordklassen fins ikke i norsk skolegrammatikk.
Målord utrykker måleenhet og binder tallord og substantiv sammen.
På kinesisk fins målord som kun har syntaktisk funksjon som bindeledd mellom tall og substantiv uten semantisk betydning, f.eks.一, «Yī» (en) 匹, «pǐ» (målordeti) 马, «mǎ» (hest) = en hest

Setninger

Helsetninger kan både i norsk og i kinesisk kategoriseres i undergrupper. For disse er Subjekt-Verbal-Objekt den vanlige ordrekkefølgen i kinesisk.

Fortellende setninger(陈述句, «chénshùjù)

  • Jeg lærer kinesisk
  • 我‖ 学习汉语
  • «Wǒ xuéxí Hànyǔ»
我‖ 学习 汉语
Jeg, Subjekt (主语) lærer, Verbal (谓语) kinesisk, Objekt(宾语)

Spørrende setninger(疑问句, «yíwènjù)

  • Kommer de
  • 他们‖来吗
  • «Tāmen lái ma»
他们‖
De, Subjekt (主语) kommer, Verbal (谓语) 吗,语气助词表示疑问 hjelpeord som utrykker spørrende modus

Bydesetninger (祈使句, «qíshǐjù)

  • Kom hit!
  • 来这儿!
这儿
Kom , Verbal (谓语) kommer, Adverbial (状语)

I tillegg er det andre spesielle setningskonstruksjoner. De to mest brukte er ba-setninger og bei-setninger.

Ba-setninger (把字句, «bǎzìjù»)

Ba(把, «bǎ») er en preposisjon, som brukes foran objektet i visse tilfeller (f.eks. når subjektet forårsaker en statusforandring i objektet). Ba-frasen kommer etter subjektet og foran verbet. Ba-frase kan ha forskjellige syntetisk funksjoner, her er et eksempel når Ba- frase er et objekt i en Ba-setning. Dermed blir ordrekkefølgen i en ba-setning Subjekt-Objekt-Verb.

  • Han mistet sykkelen sin
  • 他把自行车丢了
  • «Tā bǎ zìxíngchē diūle»
把自行车
Han, Subjekt (主语) Ba-sykkel, Ba-frase, Objekt (把字结构做宾语) mistet, Verbal (谓语)

Bei-setning (被字句, «bèi zìjù»)

Bei(被, «Bèi») er en preposisjon. Bei fulgt av et verb danner en bei-frase, som uttrykker passiv form. Om det fins en Agens, følger det Bei.

  • Jeg blir lurt (av onkelen)
  • 我被(叔叔)骗了
被(叔叔)
Jeg, Subjekt (主语) Bei (被), + onkelen, Agens som objekt (宾语) lurt, Verbal (谓语)

Sammensatte setninger (复句, «fùjù»)

Setningene kan bindes sammen med eller uten konjunksjoner og subjunksjoner. Basert på forholdet mellom setninger deles sammensatte setninger i to hovedgrupper: sideordnede setninger (联合复句 liánhé fùjù) og hoved-bisetninger (偏正复句 piān zhèng fùjù). Setninger i en sammensatt setning skilles med komma og endes med et punktum.

Sideordnede setninger (联合复句, «liánhé fùjù»)

I sideordnede setninger (联合复句 liánhé fùjù) er forholdet mellom setningene syntaktisk likeverdig. En setning modifiserer ikke den andre setningen i en sammensatt setning. Sideordnede setninger kan videre fordeles i fire undergrupper basert på hvordan setningene er satt sammen.

Sidestilte setninger(并列复句, «bìngliè fùjù»)

Tre typer:

Setningene beskriver forskjellige sider av en sak, eller flere relevante henvendelser.

For eksempel:

  • 我们每天学习新课,复习旧课
  • «Wǒmen měitiān xuéxí xīn kè, fùxí jiù kè»
  • Hver dag lærer vi ny lekser, repeterer vi gamle lekser

En konkluderende setning følges av setninger som beskriver detaljer, eller omvendt.

For eksempel:

  • 来了不少客人, 有送行的,有帮拿东西的
  • «Láile bùshǎo kèren , yǒu sòngxíng de,yǒu bāng ná dōngxi de»
  • Det kom mange gjester, noen av dem kom for å si farvel, noen hjalp til å bære bagasje

To setninger som sammenlignes.

For eksempel:

  • 王老师教A 班, 李老师教B 班
  • «Wánglǎoshījiāo A bān, lǐlǎoshījiāo B bān»
  • Lærer Wang underviser klasse A, lærer Li underviser klasse B

Sekvens-setninger(承接复句, «chéng jiē fùjù»

Begivenheter eller handlinger skjer i en bestemt rekkefølge

For eksempel:

  • 她停下来,就开始说了
  • «Tā tíngxiàlai,jiù kāishǐ shuōle»
  • Hun stopper, og begynner å snakke

Stigende setninger(递进复句, «dìjìn fùjù»)

Betydningen av påfølgende setning er stigende sammenligning med forrige setning.

For eksempel:

  • 他讲英语,而且他讲得还不错
  • «Tā jiǎng Yīngyǔ,érqiě tā jiǎng de hái bùcuò»
  • Han snakker engelsk, og han snakker det bra

Valg-setninger (选择复句, «xuǎnzé fùjù»)

Flere forhold er presentert, og men konklusjon er åpen.

For eksempel:

  • 我们要么去看电影,要么去看话剧,两者都可以
  • «Wǒmen yàome qù kàn diànyǐng , yàome qù kàn huàjù , liǎngzhě dōu kěyǐ
  • Enten går vi på kino, eller går vi teater, begge deler er greit

Hoved-bisetninger (偏正复句, «piān zhèng fùjù»)

Bisetningen modifiserer hovedsetningen. I de fleste tilfeller kommer bisetning først og hovedsetning følger etter.

Hoved-bisetninger kan deles i ytterligere ni undergrupper.

Årsak og virkning-setninger (因果复句, «yīnguǒfùjù»)

Bisetningen beskriver årsak, og hovedsetningen utrykker virkning.

For eksempel:

  • 因为天气不好,所以我们就不出去了
  • «Yīnwèi tiānqì bù hǎo, suǒyǐ wǒmen jiù bù chūqù le»
  • Fordi det er dårlig vær, går vi ikke ut

Mot-setninger (转折复句, «zhuǎnzhé fùjù»)

Bisetningen beskriver et forhold, hovedsetningen konkluderer med helt eller delvis motsatt konklusjon.

For eksempel:

  • 尽管室内很吵,外面倒是很安静
  • «Jǐnguǎn shìnèi hěn chǎo, wàimian dàoshì hěn ānjìng»
  • Selv om det er bråkete inne, er det ganske stille ute

Betingelse-setninger(条件复句, «tiáojiàn fùjù»)

Bisetningen forteller betingelse, hovedsetningen tar for seg resultat.

For eksempel:

  • 只要你很努力,就一定能办到
  • «Zhǐyào nǐ hěn nǔlì,jiù yīdìng néng bàn dào»
  • Bare du jobber hardt, klarer du dette

Hypotese-setninger(假设复句, «jiǎshè fùjù»)

Bisetningen er en hypotese, hovedsetningen konkluderer.

For eksempel:

  • 如果你早点来,就能碰到你的朋友
  • «Rúguǒ nǐ zǎo diǎn lái,jiù néng pèngdào nǐ de péngyou»
  • Hvis du kommer tidligere, får du treffe vennen din

Ikke-imøtekommende setninger (让步复句, «ràngbù fùjù»)

Setningene kan forstås som mot-setninger(转折复句, «zhuǎnzhé fùjù»). Begge sammensatt setningene utrykker motsetning. Det fins en konjunksjon i bisetning av Ikke-imøtekommende setninger som antyder at hovedsetning vil konkludere delt eller helt det motsatt.

For eksempel:

  • 他很聪明,却得不到好成绩
  • «Tā hěn cōngming, què dé bù dào hǎo chéngjì»
  • Selv om han er flink, får han ikke gode karakterer

Godta eller avslå-setninger(取舍复句, «qǔshě fùjù»)

To setninger beskriver forskjellige forhold, fortelleren har tatt en beslutning.

For eksempel:

  • 我与其读书,还不如跑步
  • «Wǒ yǔqí dúshū,huán bùrú pǎobù»
  • Jeg vil heller ta en joggetur enn å lese

Hensikt-setning(目的复句 mùdì fùjù)

Bisetningen utrykker hensikten, hovedsetningen beskriver hvordan kan hensikten oppnås.

For eksempel:

  • 为了留住能人,你们要给他们加工资
  • «Wèile liúzhù néngrén , nǐmen yào gěi tāmen jiāgōngzī»
  • For å beholde kompetente ansatte, må dere øke lønnen

Tid-setning (时间复句, «shíjiān fùjù»)

Bisetningen beskriver tiden, hovedsetningen beskriver hva skjer/har skjedd i denne tiden.

For eksempel:

  • 当我从家里出来时,公共汽车已经走了
  • «Dàng Wǒ cóng jiālǐ chūlái shí , gōnggòng qìchē yǐjīng zǒu le»
  • Da jeg gikk hjemmefra, hadde bussen gått

Sammenhengende setninger(连锁复句, «liánsuǒ fùjù»)

Setningene har en logisk tett tilknytting. Vanligvis gjentas ett eller flere ord i setningen.

For eksempel:

  • 你做的越多,你的收获就越好
  • «Nǐ zuò de yuè duō,nǐ de shōuhuò jiù yuèhǎo»
  • Jo mer du jobber, jo bedre resultat får du

Referanseliste

  • 关于发布《现代汉语通用字笔顺规范》的联合通知(1997年4月7日)
  • 国家语言文字工作委员会,中华人民共和国新闻出版署
  • 实用现代汉语语法 (2007)刘月华等著,商务印书馆
  • 汉语语法基础 (2000)吕冀平, 商务印书馆
  • Olaf Husby og Fufen Jin, Innføring i KINESISK FOR NORDMENN Innføring i NORSK FOR KINESERE (2006), Tapir akademisk forlag
  • Kirsti Mac Donald, Norsk grammatikk Teoribok, (2009) CAPPELEN DAMM AS
  • Finn-Erik Vinje, Norsk grammatikk, (2005) Kunnskapsforlaget
  • Finn-Erik Vinje, Moderne norsk 5. utgave, (2002) Fagbokforlaget
  • Harald Rekkedal, Bend Bendixen, Rune Svarverud, Stor kinesisk-norsk ordbok 2. utgav, (2007) Kunnskapsforlaget
  • Tor Guttu Norsk ordbok 2.utgave (2005) Kunnskapsforlaget
  • Store norske leksikon, nettutgave