Minigrammatikk
Artikler
I norsk grammatikk hører artiklene hjemme i ordklassen determinativer, og tilhører undergruppen mengdeord (kvantorer).
Bestemt og ubestemt artikkel
Bestemt og ubestemt artikkel står på fransk foran substantivet, og bøyes i kjønn og tall.
Bestemt artikkel | Ubestemt artikkel | ||||
Entall | hankjønn | le train | toget | un train | et tog |
hunkjønn | la ville | byen | une ville | en by | |
Flertall | les trains | togene | des trains | tog | |
les villes | byene | des villes | byer |
Foran substantiv som begynner med vokal eller stum h, blir
le og la til l’: | hankjønn | l’avion | flyet |
hunkjønn | l’heure | timen | |
n i un blir overtrukket: | un avion | /œ̃͜ n͜ avjõ/ | |
s i les og des blir overtrukket: | les heures | /le͜ z͜ œr/ | |
des avions | /de͜ z͜ avjõ/ |
Preposisjoner + bestemt artikkel
Preposisjonene à og de blir trukket sammen med etterfølgende bestemt artikkel le og les til et enkelt ord:
à + le = au | de + le = du |
à + les = aux | de + les = des |
Je vais au cinéma. | Jeg går på kino. |
Le sac du professeur est lourd. | Vesken til læreren er tung. |
J’écris aux copains. | Jeg skriver til vennene mine. |
Je viens des Etats-Unis. | Jeg kommer fra USA. |
Delingsartikkelen
- Delingsartikkelen består av preposisjonen de + bestemt artikkel.
- Delingsartikkelen angir en ubestemt mengde eller et ubestemt antall.
Ubestemt mengde | Je mange du pain | Jeg spiser brød. |
Je bois de l’eau | Jeg drikker vann. | |
Je prends de la confiture | Jeg tar litt syltetøy. | |
Ubestemt antall | Il y a des enfants là-bas | Det er noen barn der (borte). |
Mengdeangivelse med de
Når substantivet betegner en bestemt mengde eller et bestemt antall, blir det etterfulgt av de:
Bestemt mengde | un litre de vin | en liter vin |
une tasse de café | en kopp kaffe | |
un kilo d’oranges | en kilo appelsiner | |
Bestemt antall | un million de personnes | en million personer |
Det samme gjelder uttrykkene beaucoup, un peu, trop:
beaucoup de fruits | mye frukt |
un peu de fromage | litt ost |
trop de limonade | for mye brus |
Substantiv
Substantivets kjønn
Når det gjelder franske substantiv som betegner personer og dyr, vil det grammatiske kjønnet normalt stemmer overens med det naturlige:
le garçon gutten | la mère moren |
le chien hannhunden | la chienne tispen |
le loup ulven | la louve ulvinnen |
Noen substantiv kan være både hankjønn og hunkjønn uten å forandre form:
le eller la camarade | vennen/venninnen |
le eller la concierge | portvakten |
l’élève m og f | eleven |
l’enfant m og f | barnet |
le eller la secrétaire | sekretæren |
le eller la spécialiste | spesialisten |
Flertall
Flertallsformen av substantiv blir som regel dannet ved å føye -s til ordet, men s blir som regel ikke uttalt:
le train toget | la route veien |
les trains togene | les routes veiene |
Substantiv som ender på -x, -z eller -s i entall får ingen ending i flertall:
le prix prisen | le nez nesen | le cas tilfellet |
les prix prisene | les nez nesene | les cas tilfellene |
Substantiv som ender på -au og -eu i entall får -x i flertall:
le château slottet | les châteaux |
le jeu leken | les jeux |
De fleste substantiv som ender på -al i entall får -aux i flertall:
le cheval hesten | les chevaux |
Noen substantiv som ender på -ou får -x i flertall:
le bijou | smykket | les bijoux |
le caillou | småsteinen | les cailloux |
le chou | kålhodet | les choux |
le genou | kneet | les genoux |
le hibou | uglen | les hiboux |
le joujou | leketøyet | les joujoux |
le pou | lusen | les poux |
Flertallsformen av sammensatte substantiv varierer. Flertalls-s kan komme etter første ledd, som i les chefs-d’œuvre, etter siste ledd, som i les avant-postes, etter begge ledd som i les choux-fleurs. Ofte er det ingen flertallsendelse, som i les laissez-passer.
Den nye rettskrivningsreformen tillater hyppigere bruk av flertalls-s etter siste ledd, se kolonnen eller i denne tabellen:
Entall | Flertall | eller |
l’abat-jour | les abat-jour | les abat-jours |
l’après-midi | les après-midi | les après-midis |
l’avant-poste | les avant-postes | |
le chasse-neige | les chasse-neige | les chasse-neiges |
le chef-d’œuvre | les chefs-d’œuvre | |
le chou-fleur | les choux-fleurs | |
le grand-père | les grands-pères | |
le laissez-passer | les laissez-passer | |
le porte-monnaie | les porte-monnaie | les porte-monnaies |
le sans-logis | les sans-logis | |
le timbre-poste | les timbres-poste | |
le tire-bouchon | les tire-bouchons |
Genitiv
Genitiv blir uttrykt med preposisjonen de:
Où est le sac de Françoise ? | Hvor er bagen til Françoise? |
Où est la voiture du voisin? | Hvor er bilen til naboen? |
Adjektiv
Samsvar mellom substantiv og adjektiv:
- Adjektivet retter seg alltid etter substantivet i kjønn og tall.
- Hunkjønnsformen av adjektivet blir som regel dannet ved å føye -e til hankjønnsformen.
- Hvis hankjønnsformen allerede slutter på -e, forblir hunkjønnsformen uendret.
De fleste adjektiv får -s i flertall.
Entall | Flertall | |
Hankjønn | Le livre est passionnant. | Les livres sont passionnants. |
Boken er spennende. | Bøkene er spennende. | |
Hunkjønn | La revue est intéressante. | Les revues sont intéressantes. |
Tidsskriftet er interessant. | Tidsskriftene er interessante. |
Adjektivets posisjon
Adjektivet står som regel etter substantivet:
un film passionnant | en spennende film |
un voyage fatigant | en anstrengende reise |
une voiture rouge | en rød bil |
Noen adjektiver står foran substantivet:
un bon restaurant | en god restaurant |
un petit café | en liten kafé |
une grande maison | et stort hus |
En del adjektiv endrer betydning i forhold til plasseringen foran eller etter substantivet:
ancien | etter substantivet: des meubles anciens | gamle (antikke) møbler |
foran substantivet: mon ancien chef | den tidligere sjefen min | |
brave | etter substantivet: une femme brave | en modig kvinne |
foran substantivet: une brave femme | en god kvinne | |
curieux | etter substantivet: un enfant curieux | et underlig barn |
foran substantivet: un curieux enfant | et nysgjerrig barn | |
grand | etter substantivet: une femme grande | en høy kvinne |
foran substantivet: une grande femme | en betydelig kvinne | |
pauvre | etter substantivet: une femme pauvre | en fattig kvinne |
foran substantivet: une pauvre femme | en stakkars kvinne | |
propre | etter substantivet: les mains propres | med rene hender |
foran substantivet: de ses propres mains | egenhendig | |
seul | etter substantivet: une femme seule | en enslig kvinne |
foran substantivet: une seule femme | en eneste kvinne |
Adjektivbøyningen
Positiv | Komparativ | Superlativ |
grand stor | plus grand (que) større (enn) | le plus grand den største |
Komparativ blir dannet ved å sette plus eller moins foran adjektivet:
plus grand større | Paris est plus grand que Lyon. |
Paris er større enn Lyon. | |
moins grand mindre | Toutes les autres villes sont moins grandes. |
Alle de andre byene er mindre. | |
aussi grand like stor | Pierre est aussi grand que Paul. |
Pierre er like stor som Paul. |
Superlativ blir dannet ved komparativ + bestemt artikkel:
le plus grand den største | Tokyo est la plus grande ville du monde. |
Tokyo er den største byen i verden. |
Vær oppmerksom på at mauvais (mal) og petit kan bøyes både regelmessig og uregelmessig i komparativ og superlativ:
Positiv | Komparativ | Superlativ |
bon | meilleur | le meilleur |
god | bedre | best |
mauvais (mal) | plus mauvais, pire | le plus mauvais, le pire |
dårlig | dårligere | dårligst |
petit | plus petit, moindre | le plus petit, le moindre |
liten | mindre | minst |
Adverb
Mange av de franske adverbene er avledet av et adjektiv i hunkjønn. Slike adverb blir dannet ved å legge endingen -ment til adjektivet i hunkjønnsform:
Adjektiv | Adverb | |
malheureux (-euse) | malheureusement | dessverre |
lent (-e) | lentement | |
Il marche lentement. | Han går langsomt. |
Noen av de mest brukte adverbene er ikke avledet på denne måten:
beaucoup mye | bien bra, godt | mal dårlig | vite fort |
Regelmessig bøyning
Positiv | Komparativ | Superlativ |
vite fort | plus vite fortere | le plus vite fortest |
Uregelmessig bøyning
Positiv | Komparativ | Superlativ |
bien bra, godt | mieux bedre | le mieux best |
beaucoup mye | plus mer | le plus mest |
peu lite | moins mindre | le moins minst |
Verb
Se også en egen liste over de vanligste uregelmessige verbene.
Verb har bøyde former (tider) og ubøyde former (infinitiv og partisipper). Verbene bøyes i person, kjønn og tall etter subjektet. Tidene er enkle (ett ord) eller sammensatte (hjelpeverb pluss perfektum partisipp).
De franske verbtidene korresponderer delvis med de norske, men verbsystemet på fransk er allikevel annerledes enn på norsk. For eksempel ser man ulikheter når det gjelder tidene som markerer at en handling har skjedd i fortiden: På norsk har vi preteritum, jeg arbeidet, og perfektum, jeg har arbeidet. På fransk har man imparfait, je travaillais, og passé composé, j’ai travaillé.
Verbtider | |
---|---|
infinitiv (infinitif) | travailler (å arbeide) |
presens (présent) | je travaille (jeg arbeider) |
preteritum (imparfait) | je travaillais (jeg arbeidet) |
perfektum (passé composé) | j’ai travaillé (jeg har arbeidet, jeg arbeidet) |
pluskvamperfektum (plus-que-parfait) | j’avais travaillé (jeg hadde arbeidet) |
1. futurum (futur simple) | je travaillerai (jeg skal arbeide) |
2. futurum (futur antérieur) | j’aurai travaillé (jeg skal ha arbeidet) |
1. kondisjonalis (conditionnel présent) | je travaillerais (jeg skulle / ville arbeide) |
2. kondisjonalis (conditionnel passé) | j’aurais travaillé (jeg skulle / ville ha arbeidet) |
perfektum partisipp (participe passé) | travaillé (arbeidet) |
presens partisipp (participe présent) | travaillant (arbeidende) |
Se egen liste over de vanligste uregelmessige verbene.
Regelmessige verb blir delt inn i tre bøyningsgrupper avhengig av endingen i infinitiv.
-er | -ir | -re | ||
---|---|---|---|---|
parler | finir | partir | vendre | |
snakke | slutte | reise | selge |
- Gruppen på -er er den største, nesten alle verbene hører hjemme her.
- Nesten alle verb på -ir blir bøyd som finir.
- Bare noen få verb følger bøyningsmønsteret for partir:
dormir | sove | servir | tjene |
mentir | lyve | sentir | føle |
se repentir | angre | sortir | gå ut |
Infinitif
Infinitif (norsk infinitiv) har ikke noe egentlig infinitivsmerke som «å» på norsk, og står enten alene, med à/de eller andre preposisjoner (après, par, pour, sans).
Présent
Présent (norsk presens) brukes som på norsk om
- det som skjer nå: Je lis
- det som pleier å skje: Le mercredi, je vais au cinéma
- det som vil skje i nær framtid: Il arrive demain
- i allmenngyldige utsagn: La terre tourne autour du soleil
Merk: Vi bruker presens ved depuis, voilà og il y a ... que for å angi noe som har vært og som fortsatt er tilfelle:
Je suis ici depuis cinq ans jeg har vært her i fem år.
Il y a trois ans qu’il travaille ici han har arbeidet her i tre år.
Vi bruker også presens i en si-setning som blir fulgt av en setning i futurum:
Si tu pars, je te suivrai dersom du reiser, følger jeg etter.
Regelmessige verb
Tre bøyningsgrupper avhengig av endingen i infinitiv.
-er | -ir | -re | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
parler | finir | partir | vendre | ||||
snakke | slutte | reise | selge | ||||
je | parle | je | finis | je | pars | je | vends |
tu | parles | tu | finis | tu | pars | tu | vends |
il | parle | il | finit | il | part | il | vend |
elle | parle | elle | finit | elle | part | elle | vend |
nous | parlons | nous | finissons | nous | partons | nous | vendons |
vous | parlez | vous | finissez | vous | partez | vous | vendez |
ils | parlent | ils | finissent | ils | partent | ils | vendent |
Uregelmessige verb
Presens av avoir, être og aller
avoir | ha | être | være | aller | gå | |||
j’ | ai | jeg har | je | suis | jeg er | je | vais | jeg går |
tu | as | du har | tu | es | du er | tu | vas | du går |
il/elle | a | han/hun har | il/elle | est | han/hun er | il/elle | va | han/hun går |
nous | avons | vi har | nous | sommes | vi er | nous | allons | vi går |
vous | avez | dere har/ De har | vous | êtes | dere er/De er | vous | allez | dere går/De går |
ils/elles | ont | de har | ils/elles | sont | de er | ils/elles | vont | de går |
Flertallsformen vi blir uttrykt på to måter på fransk, enten med nous eller on. On blir mye brukt i muntlig tale, i skriftlig språk brukes helst nous. Etter on står verbet i 3. person entall.
On va au cinéma. | Vi går på kino. |
Nous allons au cinéma. |
Imparfait
Imparfait tilsvarer norsk preteritum, men brukes i noen tilfeller på andre måter. Imparfait beskriver en handling uten markert begynnelse eller slutt, også vane, bi-omstendigheter, egenskaper, utseende: Jean jouait du piano, quand Marie est entrée Jean spilte piano da Marie kom inn. Le soleil brillait et les oiseaux chantaient sola skinte og fuglene sang. Elle prenait toujours du camembert hun spiste alltid camembert. Il était grand et maigre han var høy og tynn.
Imparfait lages av en stamme og en fast endelse.
je parlais |
tu parlais |
il/elle parlait |
nous parlions |
vous parliez |
ils/elles parlaient |
Passé composé
Passé composé brukes i stedet for passé simple (se nedenfor) og uttrykker en avsluttet handling, altså som norsk preteritum: J’ai vu Marc hier jeg traff Marc i går. On a discuté vi snakket sammen, et puis, je suis rentré så gikk jeg hjem.
Passé composé svarer også til norsk perfektum: On a tous été des enfants vi har alle vært barn. Je n’ai jamais vu un si bon film jeg har aldri sett en så god film.
Passé composé blir dannet med hjelpeverbene avoir eller être + perfektum partisipp.
Perfektum partisipp blir avledet av infinitiv:
Infinitiv | parler | finir | partir | vendre |
Perfektum partisipp | avoir parlé | avoir fini | être parti | être vendu |
ha snakket | ha sluttet | ha reist | være solgt |
Her er noen eksempler på uregelmessige bøyningsformer (se også liste over uregelmessige verb):
Infinitiv | avoir | être | recevoir | faire | prendre |
Perfektum partisipp | avoir eu | avoir été | avoir reçu | avoir fait | avoir pris |
ha hatt | ha vært | ha mottatt | ha gjort | ha tatt |
De fleste verb danner perfektum med avoir (ha) som på norsk. Når perfektum blir dannet med être (være, bli), retter perfektum partisipp seg etter subjektet i kjønn og tall.
Perfektum med avoir | Perfektum med être |
j’ ai été (av être) | je suis parti/partie (av partir) |
tu as été | tu es parti/partie |
il a eu (av avoir) | il est parti |
elle a eu | elle est partie |
nous avons fini (av finir) | nous sommes partis/parties |
vous avez fini | vous êtes partis/parties |
ils ont reçu (av recevoir) | ils sont partis |
elles ont parlé (av parler) | elles sont parties |
Passé simple
Passé simple er nesten bare en skriftspråkform. Den uttrykker en påbegynt og avsluttet handling og handlinger som følger etter hverandre: Il fit un pas en avant et il dit han tok et skritt fram og sa.
Merk: Sut (savoir) betyr «fikk vite», savait betyr «visste», eut (avoir) betyr «fikk», avait betyr «hadde».
Plus-que-parfait
Plus-que-parfait tilsvarer stort sett norsk preteritum perfektum (pluskvamperfektum): han hadde reist.
Plus-que-parfait dannes med imparfait av avoir eller être pluss perfektum partisipp:
J'avais fini jeg hadde (av)sluttet. J'étais arrivé jeg hadde/var kommet. Quand il avait terminé, il est sorti da han hadde gjort seg ferdig, gikk han ut.
Futur & conditionnel
Futur (norsk futurum) brukes for å uttrykke fremtidige handlinger.
J’irai à Paris dans quelques mois. Jeg skal reise til Paris om noen måneder.
Conditionnel (norsk kondisjonalis) brukes for å uttrykke at noe skulle eller ville skje hvis vilkårene i en forutgående hvis-setning blir oppfylt:
Si j’avais l’argent, je partirais pour Paris.
Hvis jeg hadde penger, ville jeg reise til Paris
Kondisjonalis brukes også ved høflig tiltale: Je voudrais louer une voiture. Jeg ville gjerne leie en bil. Est-ce que je pourrais avoir le plan de la ville? Kunne jeg få et kart over byen?
Futurum | Kondisjonalis |
je parlerai | je parlerais |
jeg skal snakke | jeg skulle snakke |
tu parleras | tu parlerais |
il parlera | il parlerait |
elle parlera | elle parlerait |
nous parlerons | nous parlerions |
vous parlerez | vous parleriez |
ils parleront | ils parleraient |
elles parleront | elles parleraient |
Futur simple
Norsk presens futurum dannes med skal/vil + infinitiv. På fransk uttrykkes futur simple med infinitiv + endingen av avoir i presens: Je donnerai jeg skal/ vil gi. Je finirai. Jeg skal slutte. Il viendra demain han vil komme i morgen.
Futur proche
Futur proche (nær framtid) uttrykkes med aller pluss infinitiv: Je vais partir demain jeg vil reise i morgen.
je | vais | partir | jeg skal gå |
tu | vas | partir | du skal gå |
il | va | boire | han skal drikke |
nous | allons | voyager | vi skal reise |
vous | allez | sortir | dere/De skal gå ut |
ils | vont | payer | de skal betale |
Futur antérieur
Futur antérieur (norsk presens futurum perfektum) bøyes med avoir eller être i futurum pluss perfektum partisipp, og uttrykker en avsluttet handling i framtid som finner sted før en annen handling i framtid: Vous serez payé quand vous aurez terminé le travail du vil bli betalt når du har gjort arbeidet.
Conditionnel présent
Conditionnel présent (norsk kondisjonalis) dannes som i norsk med skulle/ville + infinitiv og uttrykker:
- en framtidig handling i fortid: Il a dit qu’il le ferait han sa at han skulle gjøre det.
- en høflig forespørsel, anmodning: Je voudrais une baguette, s’il vous plaît jeg ville gjerne ha en bagett. J’aimerais vous voir jeg ville gjerne treffe deg.
- noe som kunne skje i en tenkt situasjon (betingelsessetninger med si): S’il pouvait, il le ferait hvis han kunne, ville han gjøre det.
Conditionnel passé
Conditionnel passé (norsk 2. kondisjonalis) dannes med avoir eller être i preteritum futurum (skulle/ville ha/være) pluss perfektum partisipp og uttrykker en urealisert, hypotetisk handling i fortid: J’aurais préféré une autre solution jeg ville ha foretrukket en annen løsning. S’il l’avait pu, il l’aurait fait hvis han hadde kunnet, ville han ha gjort det.
Impératif
Impératif (norsk imperativ) av verb i gruppen -er har endingen -e i 2. person. Verbene i de andre bøyningsgruppene har -s.
Refleksive verb
Refleksive verb danner perfektum med être være, bli (ikke med ha som på norsk):
Il s’est lavé. | Han har vasket seg. |
Elle s’est lavée. | Hun har vasket seg. |
Konjunktiv
Konjunktiv brukes først og fremst i leddsetninger som innledes med que.Konjunktiv er obligatorisk i leddsetninger etter bestemte verb, bestemte adjektiv, bestemte upersonlige uttrykk eller etter bestemte subjunksjoner (tidligere kalt underordnende konjunksjoner). Konjunktiv brukes både i muntlig og i skriftlig språk. Noen eksempler på bruk av konjunktiv:
afin que | afin qu’elle soit au courant | for at hun skal være orientert |
avant que | avant qu’il (ne) parte | før han drar (i motsetning til après que som tar indikativ) |
bien que | bien que je ne sois pas convaincu | selv om jeg ikke er overbevist |
content que | Je suis content que tu viennes me voir. | Jeg er glad for at du kommer og hilser på meg. |
craindre que | Je crains qu’il ne vienne pas. | Jeg er redd han ikke kommer. |
désolé que | Il est désolé qu’elle ne vienne pas. | Han er lei for at hun ikke kommer. |
s’étonner que | Cela m’étonne qu’il ait dit cela. | Det forbauser meg at han skal ha sagt det. |
fâché que | Il est fâché que ce soit fini. | Han ergrer seg over at det er slutt. |
heureux que | Je suis heureuse qu’il aille mieux. | Jeg er glad for at det går bedre med ham. |
il faut que | Il faut que je m’en aille. | Jeg må gå. |
jusqu’à ce que | jusqu’à ce que je revienne | helt til jeg er tilbake |
pour que | Il est trop menteur pour qu’on le croie. | Han lyver så fælt at vi ikke kan tro ham. |
pourvu que | pourvu qu’il ait le nécessaire | forutsatt at han har det han trenger |
quel que | quels qu’ils soient, quelles qu’elles soient | hvem de enn er |
qui que | qui que ce soit | hvem det enn er |
quoi que | quoi que ce soit | hva som helst |
ravi que | Elle était ravie qu’il vienne la voir. | Hun var veldig glad for at han kom og hilste på henne. |
regretter que | Je regrette que cela soit impossible. | Jeg beklager at det ikke lar seg gjøre. |
vouloir que | Je veux que tu viennes. | Jeg vil at du skal komme. |
Preposisjoner
Preposisjonene er ubøyelige ord. De brukes som regel sammen med et substantiv, et pronomen eller en infinitiv, og sier noe om fysisk plassering, om tid eller årsak.
De vanligste preposisjonene er:
à (i/til), de (fra/til), en (i/til), dans (i/om), après (etter), avec (med), autour de (rundt), contre (mot, også fiendtlig), devant (foran), derrière (bak), chez (hos), entre (mellom), hors de (utenfor), par (ved, gjennom, med), parmi (blant), pour (for), près de (i nærheten av), sur (på), sous (under), vers (mot).
- À/en – ved landsnavn: au (hankjønn) eller en (hunkjønn): aller en France, être au Danemark. En brukes om materiale, en bois (av tre) og ved årstall, en 1997. À også om bruk, art, utseende: un verre à vin (et vinglass), un enfant aux yeux bleus (et barn med blå øyne).
Merk: au printemps (om våren) og en éte/automne/hiver (om sommeren/høsten/vinteren). - Vær oppmerksom på uttrykkene: Avoir mal à la tête / au ventre / au dos etc. (å ha vondt i hodet/magen/ryggen osv.). Aller au restaurant/cinéma etc. (gå på restaurant/kino osv.), og En ville / à la campagne (i byen/på landet).
- Dans betyr i: Dans la salle, og om: Dans trois jours (om tre dager).
- Vær oppmerksom på: Par terre (på bakken), par coeur (utenat), par an (per år), par ici (denne veien).
- Sur betyr også (som handler) om: un livre/film etc. sur... (en bok/film osv. om...).
Merk: À, de, en og sans blir alltid gjentatt: En France et en Norvège.
Verb med de:
avoir besoin de quelque chose | ha bruk for noe |
s’occuper de quelque chose | ta seg av noe |
profiter de quelque chose | dra nytte av noe |
remercier quelqu’un de quelque chose | takke noen for noe |
Verb med à:
La voiture appartient à ma sœur. | Bilen tilhører søsteren min. |
Obéir à un ordre. | Følge (adlyde) en ordre. |
Elle plaît à tout le monde. | Hun er likt av alle. |
Il ressemble à sa mère. | Han ligner på moren sin. |
Pronomen
Personlige pronomen
Trykksvake former
Subjekt | Direkte objekt | Indirekte objekt | |||||
Entall | 1. person | je | jeg | me | meg | me | meg |
2. person | tu | du | te | deg | te | deg | |
3. person | il | han | le | ham/han | lui | ham/han | |
elle | hun | la | henne | lui | henne | ||
Flertall | 1. person | nous | vi | nous | oss | nous | oss |
2. person | vous | dere | vous | dere, Dem | vous | dere, Dem | |
3. person | ils | de | les | dem | leur | dem | |
elles | de | les | dem | leur | dem |
I je, me, te le, la blir vokalen erstattet med apostrof hvis det følgende ordet begynner med vokal eller stum h:
j’ai fini | jeg er ferdig |
je l’avoue | jeg innrømmer det |
je l’ai vue | jeg har sett henne |
I muntlig tale er det vanlig å bruke on i 1. person flertall i stedet for nous.
On va chez moi ? | Skal vi gå hjem til meg? |
Trykksterke former
Entall | Flertall | |||
1. person | moi | jeg, meg | nous | vi, oss |
2. person | toi | du, deg | vous | dere |
3. person | lui | han, ham | eux | de, dem |
elle | hun, henne | elles | de, dem |
Trykksterke former blir brukt når personen skal fremheves:
Moi, j’ai déjà mangé. | Jeg har spist allerede. |
Etter en preposisjon:
Nous partirons sans eux. | Vi drar uten dem. |
I oppfordrende imperativsetninger:
Donne-le-moi! | Gi meg den. |
Når imperativsetningen er negativ, brukes trykksvak form:
Ne me le donne pas! | Ikke gi meg den! |
Refleksive pronomen og refleksive verb
- Refleksive pronomen står foran verbet.
- Refleksive verb bøyes i perfektum med hjelpeverbet être, og partisippet bøyes i samsvar med subjektet.
Presens | Perfektum | ||
je | me souviens jeg husker | je | me suis souvenu(e) jeg har husket |
tu | te souviens | tu | t’es souvenu(e) |
il | se souvient | il | s’est souvenu |
elle | se souvient | elle | s’est souvenue |
nous | nous souvenons | nous | nous sommes souvenu(e)s |
vous | vous souvenez | vous | vous êtes souvenu(e)s |
ils | se souviennent | ils | se sont souvenus |
elles | se souviennent | elles | se sont souvenues |
Determinativer (bestemmerord)
Eiendomspronomen (possessiver)
Eiendomspronomenet viser tilbake på eieren. Det kan være adjektivisk (stå foran et substantiv):
C’est mon sac. | Det er bagen min. |
Eiendomspronomenet bøyes i samsvar med det eide:
Entall, hankjønn | |||
Entall | mon | sac | min sekk |
ton | sac | din sekk | |
son | sac | hans/hennes sekk | |
Flertall | notre | sac | vår sekk |
votre | sac | deres sekk | |
leur | sac | deres sekk |
Entall, hunkjønn | |||
Entall | ma | veste | min jakke |
ta | veste | din jakke | |
sa | veste | hans/hennes jakke | |
Flertall | notre | veste | vår jakke |
votre | veste | deres jakke | |
leur | veste | deres jakke |
Flertall, begge kjønn | |||
Entall | mes | enfants | mine barn |
tes | enfants | dine barn | |
ses | enfants | hans/hennes barn | |
Flertall | nos | enfants | våre barn |
vos | enfants | deres barn | |
leurs | enfants | deres barn |
Eiendomspronomenet kan også være substantivisk (stå alene uten substantiv):
Ce n’est pas ta voiture, c’est la mienne. | Det er ikke din bil, men min. |
Entall | Flertall | |||
hankjønn | hunkjønn | hankjønn | hunkjønn | |
Entall | le mien | la mienne | les miens | les miennes |
le tien | la tienne | les tiens | les tiennes | |
le sien | la sienne | les siens | les siennes | |
Flertall | le nôtre | la nôtre | les nôtres | |
le vôtre | la vôtre | les vôtres | ||
le leur | la leur | les leurs |
Eiendomspronomenet kan også komme etter preposisjonen à:
La voiture est | à moi. | Bilen er min. |
à toi | din | |
à lui / à elle | hans/hennes | |
à nous | vår | |
à vous | deres | |
à eux / à elles | deres |
Pekeord (demonstrativer)
Entall | Flertall | |
Hankjønn | ce livre denne boken | ces enfants disse barna |
Hunkjønn | cette voiture denne bilen | ces voitures disse bilene |
Når ce står foran et substantiv som begynner med vokal eller stum h, blir ce til cet:
ce livre | denne boken |
cet enfant | dette barnet |
Subjunksjoner
Subjunksjonen «som» (på fransk pronom relatif) kan på fransk oversettes med qui, que, dont, quoi, où eller lequel (auquel, duquel osv.), alt etter hvilken sammenheng det står i.
Subjekt | Direkte objekt |
le bureau qui est fermé | le crayon que j’ai perdu |
kontoret som er stengt | blyanten som jeg har mistet |
dont står i stedet for de + relativt pronomen: | |
Le garçon dont je parle | gutten som jeg snakker om |
dont kan også oversettes med hvis: | |
C’est un livre dont j’ai oublié le titre. | Det er en bok som jeg har glemt tittelen på (hvis tittel jeg har glemt). |
Ordstilling
Fortellende setninger har regelmessig ordstilling:
Subjekt | Verbal | Objekt |
Paul | prend | le train |
Paul | tar | toget |
Paul | a pris | le train |
Paul | har tatt | toget |
Spørresetninger kan lages på flere måter:
Ton frère est venu ? Er broren din kommet?
Ordstillingen er som i en fortellende setning, men setningsmelodien er stigende.
Est-ce que ton frère est venu ? Er broren din kommet?
Spørsmål med est-ce que + ordstilling som i en fortellende setning.
Où est ta voiture ? Hvor er bilen din?
Subjektet står etter verbalet. Setningsmelodien er ofte fallende etter et spørreord.
Tall og talluttrykk
Grunntall og ordenstall
Grunntall | Ordenstall |
0 zéro | |
1 un (une) | le premier (la première) |
2 deux | le deuxième, le second |
3 trois | le troisième |
4 quatre | le quatrième |
5 cinq | le cinquième |
6 six | le sixième |
7 sept | le septième |
8 huit | le huitième |
9 neuf | le neuvième |
10 dix | le dixième |
11 onze | l’onzième |
12 douze | le douzième |
13 treize | le treizième |
14 quatorze | le quatorzième |
15 quinze | le quinzième |
16 seize | le seizième |
17 dix-sept | le dix-septième |
18 dix-huit | |
19 dix-neuf | |
20 vingt | le vingtième |
21 vingt et un (une) | le vingt et unième |
22 vingt-deux | |
23 vingt-trois | |
24 vingt-quatre | |
25 vingt-cinq | |
26 vingt-six | |
27 vingt-sept | |
28 vingt-huit | |
29 vingt-neuf | |
30 trente | le trentième |
31 trente et un (une) | |
32 trente-deux | |
40 quarante | le quarantième |
41 quarante et un (une) | |
50 cinquante | le cinquantième |
51 cinquante et un (une) | |
60 soixante | le soixantième |
70 soixante-dix | |
71 soixante et onze | |
72 soixante-douze | |
73 soixante-treize | |
74 soixante-quatorze | |
75 soixante-quinze | |
76 soixante-seize | |
77 soixante-dix-sept | |
78 soixante-dix-huit | |
79 soixante-dix-neuf | |
80 quatre-vingts | le quatre- vingtième |
81 quatre-vingt-un (une) | |
90 quatre-vingt-dix | |
91 quatre-vingt-onze | |
100 cent | le centième |
101 cent un (une) | |
200 deux cents | le deux centième |
202 deux cent deux | |
1000 mille | le millième |
1002 mille deux | |
2000 deux mille | |
1000000 un million |
Datoangivelse
På fransk brukes grunntall for å angi dato, men ordenstallet blir brukt for å angi den første:
le premier avril, le 1er avril | 1. april |
le dix-sept mai | 17. mai |
Regentnummer
Også når det gjelder regentnummer brukes grunntall på fransk, men ordenstallet blir brukt for å angi den første:
Henri IV (quatre) | Henrik den 4. |
Charles XII (douze) | Karl den 12. |
Napoléon III (trois) | Napoleon den tredje |
Napoléon 1er | Napoleon den første |
Mengdesuttrykk
For å uttrykke et antall eller en mengde, blir endingen -aine føyd til grunntallet:
une dizaine de personnes | et titalls mennesker |
une quinzaine d’invités | omtrent 15 gjester |
une centaine de maisons | et hundretalls hus |
des milliers de soldats | flere tusen soldater |
Brøkuttrykk
Ved brøk blir nevneren uttrykt med ordenstall:
3/8 (trois huitièmes) | tre åttedeler |
men:
1/2 (un demi), 1/3 (un tiers), 1/4 (un quart) | en halv, en tredel, en kvart |
Ved blandet brøk står heltallet foran substantivet (kilo) og brøken etter:
deux kilos et demi de pommes de terre | to og et halvt kilo poteter |
Tidsuttrykk
Klokkeslett
Ved klokkeslett står timetallet foran substantivet og uttrykket for halvtime, kvarter eller minutter etter:
il est cinq heures et demie | klokken er halv seks |
il est deux heures et quart | klokken er kvart over to |
il est une heure cinq | klokken er fem over ett |
il est deux heures moins le quart | klokken er kvart på to |
il est une heure moins cinq | klokken er fem på ett |
Dager, måneder, år
quinze jours | to uker |
six mois | et halvt år |
dix-huit mois | halvannet år |
tous les quinze jours | hver 14. dag |
tous les deux jours | annenhver dag |
Uregelmessige verb
Her følger en liste med 100 vanlige franske uregelmessige verb.
Se eget kapittel om bøying av verb.
absoudre | absoudre | Infinitiv |
absolvant | Presens partisipp | |
absous | Perfektum partisipp | |
absous | Presens indikativ (1. pers.) | |
absolvais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
— | Passé simple (1. pers.) | |
absoudrai | Futurum (1. pers.) | |
absoudrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
acquérir | acquérir | Infinitiv |
acquérant | Presens partisipp | |
acquis | Perfektum partisipp | |
acquiers | Presens indikativ (1. pers.) | |
acquérais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
acquis | Passé simple (1. pers.) | |
acquerrai | Futurum (1. pers.) | |
acquerrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
aller | aller | Infinitiv |
allant | Presens partisipp | |
allé | Perfektum partisipp | |
vais | Presens indikativ (1. pers.) | |
allais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
allai | Passé simple (1. pers.) | |
irai | Futurum (1. pers.) | |
irais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
apercevoir | apercevoir | Infinitiv |
apercevant | Presens partisipp | |
aperçu | Perfektum partisipp | |
aperçois | Presens indikativ (1. pers.) | |
apercevais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
aperçus | Passé simple (1. pers.) | |
apercevrai | Futurum (1. pers.) | |
apercevrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
assaillir | assaillir | Infinitiv |
assaillant | Presens partisipp | |
assailli | Perfektum partisipp | |
assaille | Presens indikativ (1. pers.) | |
assaillais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
assaillis | Passé simple (1. pers.) | |
assaillirai | Futurum (1. pers.) | |
assaillirais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
(s') asseoir | (s') asseoir | Infinitiv |
asseyant | Presens partisipp | |
assis | Perfektum partisipp | |
assieds | Presens indikativ (1. pers.) | |
asseyais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
assis | Passé simple (1. pers.) | |
assiérai | Futurum (1. pers.) | |
assiérais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
atteindre | atteindre | Infinitiv |
atteignant | Presens partisipp | |
atteint | Perfektum partisipp | |
atteins | Presens indikativ (1. pers.) | |
atteignais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
atteignis | Passé simple (1. pers.) | |
atteindrai | Futurum (1. pers.) | |
atteindrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
avoir | avoir | Infinitiv |
ayant | Presens partisipp | |
eu | Perfektum partisipp | |
ai | Presens indikativ (1. pers.) | |
avais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
eus | Passé simple (1. pers.) | |
aurai | Futurum (1. pers.) | |
aurais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
battre | battre | Infinitiv |
battant | Presens partisipp | |
battu | Perfektum partisipp | |
bats | Presens indikativ (1. pers.) | |
battais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
battis | Passé simple (1. pers.) | |
battrai | Futurum (1. pers.) | |
battrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
boire | boire | Infinitiv |
buvant | Presens partisipp | |
bu | Perfektum partisipp | |
bois | Presens indikativ (1. pers.) | |
buvais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
bus | Passé simple (1. pers.) | |
boirai | Futurum (1. pers.) | |
boirais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
bouillir | bouillir | Infinitiv |
bouillant | Presens partisipp | |
bouilli | Perfektum partisipp | |
bous | Presens indikativ (1. pers.) | |
bouillais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
bouillis | Passé simple (1. pers.) | |
bouillirai | Futurum (1. pers.) | |
bouillirais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
concevoir | concevoir | Infinitiv |
concevant | Presens partisipp | |
conçu | Perfektum partisipp | |
conçois | Presens indikativ (1. pers.) | |
concevais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
conçus | Passé simple (1. pers.) | |
concevrai | Futurum (1. pers.) | |
concevrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
conclure | conclure | Infinitiv |
concluant | Presens partisipp | |
conclu | Perfektum partisipp | |
conclus | Presens indikativ (1. pers.) | |
concluais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
conclus | Passé simple (1. pers.) | |
conclurai | Futurum (1. pers.) | |
conclurais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
conduire | conduire | Infinitiv |
conduisant | Presens partisipp | |
conduit | Perfektum partisipp | |
conduis | Presens indikativ (1. pers.) | |
conduisais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
conduisis | Passé simple (1. pers.) | |
conduirai | Futurum (1. pers.) | |
conduirais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
connaître | connaître | Infinitiv |
connaissant | Presens partisipp | |
connu | Perfektum partisipp | |
connais | Presens indikativ (1. pers.) | |
connaissais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
connus | Passé simple (1. pers.) | |
connaîtrai | Futurum (1. pers.) | |
connaîtrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
conquérir | conquérir | Infinitiv |
conquérant | Presens partisipp | |
conquis | Perfektum partisipp | |
conquiers | Presens indikativ (1. pers.) | |
conquérais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
conquis | Passé simple (1. pers.) | |
conquerrai | Futurum (1. pers.) | |
conquerrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
construire | construire | Infinitiv |
construisant | Presens partisipp | |
construit | Perfektum partisipp | |
construis | Presens indikativ (1. pers.) | |
construisais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
construisis | Passé simple (1. pers.) | |
construirai | Futurum (1. pers.) | |
construirais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
contraindre | contraindre | Infinitiv |
contraignant | Presens partisipp | |
contraint | Perfektum partisipp | |
contrains | Presens indikativ (1. pers.) | |
contraignais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
contraignis | Passé simple (1. pers.) | |
contraindrai | Futurum (1. pers.) | |
contraindrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
coudre | coudre | Infinitiv |
cousant | Presens partisipp | |
cousu | Perfektum partisipp | |
couds | Presens indikativ (1. pers.) | |
cousais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
cousis | Passé simple (1. pers.) | |
coudrai | Futurum (1. pers.) | |
coudrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
courir | courir | Infinitiv |
courant | Presens partisipp | |
couru | Perfektum partisipp | |
cours | Presens indikativ (1. pers.) | |
courais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
courus | Passé simple (1. pers.) | |
courrai | Futurum (1. pers.) | |
courrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
couvrir | couvrir | Infinitiv |
couvrant | Presens partisipp | |
couvert | Perfektum partisipp | |
couvre | Presens indikativ (1. pers.) | |
couvrais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
couvris | Passé simple (1. pers.) | |
couvrirai | Futurum (1. pers.) | |
couvrirais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
craindre | craindre | Infinitiv |
craignant | Presens partisipp | |
craint | Perfektum partisipp | |
crains | Presens indikativ (1. pers.) | |
craignais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
craignis | Passé simple (1. pers.) | |
craindrai | Futurum (1. pers.) | |
craindrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
croire | croire | Infinitiv |
croyant | Presens partisipp | |
cru | Perfektum partisipp | |
crois | Presens indikativ (1. pers.) | |
croyais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
crus | Passé simple (1. pers.) | |
croirai | Futurum (1. pers.) | |
croirais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
croître | croître | Infinitiv |
croissant | Presens partisipp | |
crû | Perfektum partisipp | |
croîs | Presens indikativ (1. pers.) | |
croissais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
crûs | Passé simple (1. pers.) | |
croîtrai | Futurum (1. pers.) | |
croîtrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
cueillir | cueillir | Infinitiv |
cueillant | Presens partisipp | |
cueilli | Perfektum partisipp | |
cueille | Presens indikativ (1. pers.) | |
cueillais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
cueillis | Passé simple (1. pers.) | |
cueillerai | Futurum (1. pers.) | |
cueillerais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
cuire | cuire | Infinitiv |
cuisant | Presens partisipp | |
cuit | Perfektum partisipp | |
cuis | Presens indikativ (1. pers.) | |
cuisais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
cuisis | Passé simple (1. pers.) | |
cuirai | Futurum (1. pers.) | |
cuirais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
décevoir | décevoir | Infinitiv |
décevant | Presens partisipp | |
déçu | Perfektum partisipp | |
déçois | Presens indikativ (1. pers.) | |
décevais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
déçus | Passé simple (1. pers.) | |
décevrai | Futurum (1. pers.) | |
décevrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
détruire | détruire | Infinitiv |
détruisant | Presens partisipp | |
détruit | Perfektum partisipp | |
détruis | Presens indikativ (1. pers.) | |
détruisais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
détruisis | Passé simple (1. pers.) | |
détruirai | Futurum (1. pers.) | |
détruirais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
devoir | devoir | Infinitiv |
devant | Presens partisipp | |
dû (due) | Perfektum partisipp | |
dois | Presens indikativ (1. pers.) | |
devais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
dus | Passé simple (1. pers.) | |
devrai | Futurum (1. pers.) | |
devrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
dire | dire | Infinitiv |
disant | Presens partisipp | |
dit | Perfektum partisipp | |
dis | Presens indikativ (1. pers.) | |
disais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
dis | Passé simple (1. pers.) | |
dirai | Futurum (1. pers.) | |
dirais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
dormir | dormir | Infinitiv |
dormant | Presens partisipp | |
dormi | Perfektum partisipp | |
dors | Presens indikativ (1. pers.) | |
dormais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
dormis | Passé simple (1. pers.) | |
dormirai | Futurum (1. pers.) | |
dormirais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
écrire | écrire | Infinitiv |
écrivant | Presens partisipp | |
écrit | Perfektum partisipp | |
écris | Presens indikativ (1. pers.) | |
écrivais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
écrivis | Passé simple (1. pers.) | |
écrirai | Futurum (1. pers.) | |
écrirais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
envoyer | envoyer | Infinitiv |
envoyant | Presens partisipp | |
envoyé | Perfektum partisipp | |
envoie | Presens indikativ (1. pers.) | |
envoyais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
envoyai | Passé simple (1. pers.) | |
enverrai | Futurum (1. pers.) | |
enverrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
empreindre | empreindre | Infinitiv |
empreignant | Presens partisipp | |
empreint | Perfektum partisipp | |
empreins | Presens indikativ (1. pers.) | |
empreignais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
empreignis | Passé simple (1. pers.) | |
empreindrai | Futurum (1. pers.) | |
empreindrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
éteindre | éteindre | Infinitiv |
éteignant | Presens partisipp | |
éteint | Perfektum partisipp | |
éteins | Presens indikativ (1. pers.) | |
éteignais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
éteignis | Passé simple (1. pers.) | |
éteindrai | Futurum (1. pers.) | |
éteindrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
être | être | Infinitiv |
étant | Presens partisipp | |
été | Perfektum partisipp | |
suis | Presens indikativ (1. pers.) | |
étais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
fus | Passé simple (1. pers.) | |
serai | Futurum (1. pers.) | |
serais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
étreindre | étreindre | Infinitiv |
étreignant | Presens partisipp | |
étreint | Perfektum partisipp | |
étreins | Presens indikativ (1. pers.) | |
étreignais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
étreignis | Passé simple (1. pers.) | |
étreindrai | Futurum (1. pers.) | |
étreindrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
exclure | exclure | Infinitiv |
excluant | Presens partisipp | |
exclu | Perfektum partisipp | |
exclus | Presens indikativ (1. pers.) | |
excluais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
exclus | Passé simple (1. pers.) | |
exclurai | Futurum (1. pers.) | |
exclurais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
faillir | faillir | Infinitiv |
faillant | Presens partisipp | |
failli | Perfektum partisipp | |
faillis | Presens indikativ (1. pers.) | |
faillissais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
faillis | Passé simple (1. pers.) | |
faillirai | Futurum (1. pers.) | |
faillirais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
faire | faire | Infinitiv |
faisant | Presens partisipp | |
fait | Perfektum partisipp | |
fais | Presens indikativ (1. pers.) | |
faisais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
fis | Passé simple (1. pers.) | |
ferai | Futurum (1. pers.) | |
ferais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
falloir | falloir | Infinitiv |
— | Presens partisipp | |
fallu | Perfektum partisipp | |
(il) faut | Presens indikativ (3. pers.) | |
(il) fallait | Imperf. ind. (3. pers.) | |
(il) fallut | Passé simple (3. pers.) | |
(il) faudra | Futurum (3. pers.) | |
(il) faudrait | Kondisjonalis (3. pers.) | |
feindre | feindre | Infinitiv |
feignant | Presens partisipp | |
feint | Perfektum partisipp | |
feins | Presens indikativ (1. pers.) | |
feignais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
feignis | Passé simple (1. pers.) | |
feindrai | Futurum (1. pers.) | |
feindrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
frire | frire | Infinitiv |
— | Presens partisipp | |
frit | Perfektum partisipp | |
fris | Presens indikativ (1. pers.) | |
— | Imperf. ind. (1. pers.) | |
— | Passé simple (1. pers.) | |
frirai | Futurum (1. pers.) | |
frirais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
fuir | fuir | Infinitiv |
fuyant | Presens partisipp | |
fui | Perfektum partisipp | |
fuis | Presens indikativ (1. pers.) | |
fuyais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
fuis | Passé simple (1. pers.) | |
fuirai | Futurum (1. pers.) | |
fuirais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
haïr | haïr | Infinitiv |
haïssant | Presens partisipp | |
haït | Perfektum partisipp | |
haïs | Presens indikativ (1. pers.) | |
haïssais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
haïs | Passé simple (1. pers.) | |
haïrai | Futurum (1. pers.) | |
haïrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
instruire | instruire | Infinitiv |
instruisant | Presens partisipp | |
instruit | Perfektum partisipp | |
instruis | Presens indikativ (1. pers.) | |
instruisais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
instruisis | Passé simple (1. pers.) | |
instruirai | Futurum (1. pers.) | |
instruirais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
introduire | introduire | Infinitiv |
introduisant | Presens partisipp | |
introduit | Perfektum partisipp | |
introduis | Presens indikativ (1. pers.) | |
introduisais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
introduisis | Passé simple (1. pers.) | |
introduirai | Futurum (1. pers.) | |
introduirais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
joindre | joindre | Infinitiv |
joignant | Presens partisipp | |
joint | Perfektum partisipp | |
joins | Presens indikativ (1. pers.) | |
joignais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
joignis | Passé simple (1. pers.) | |
joindrai | Futurum (1. pers.) | |
joindrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
lire | lire | Infinitiv |
lisant | Presens partisipp | |
lu | Perfektum partisipp | |
lis | Presens indikativ (1. pers.) | |
lisais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
lus | Passé simple (1. pers.) | |
lirai | Futurum (1. pers.) | |
lirais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
luire | luire | Infinitiv |
luisant | Presens partisipp | |
lui | Perfektum partisipp | |
luis | Presens indikativ (1. pers.) | |
luisais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
luisis | Passé simple (1. pers.) | |
luirai | Futurum (1. pers.) | |
luirais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
maudire | maudire | Infinitiv |
maudissant | Presens partisipp | |
maudit | Perfektum partisipp | |
maudis | Presens indikativ (1. pers.) | |
maudissais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
maudis | Passé simple (1. pers.) | |
maudirai | Futurum (1. pers.) | |
maudirais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
mentir | mentir | Infinitiv |
mentant | Presens partisipp | |
menti | Perfektum partisipp | |
mens | Presens indikativ (1. pers.) | |
mentais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
mentis | Passé simple (1. pers.) | |
maudirai | Futurum (1. pers.) | |
maudirais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
mettre | mettre | Infinitiv |
mettant | Presens partisipp | |
mis | Perfektum partisipp | |
mets | Presens indikativ (1. pers.) | |
mettais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
mis | Passé simple (1. pers.) | |
mettrai | Futurum (1. pers.) | |
mettrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
moudre | moudre | Infinitiv |
moulant | Presens partisipp | |
moulu | Perfektum partisipp | |
mouds | Presens indikativ (1. pers.) | |
moulais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
moulus | Passé simple (1. pers.) | |
moudrai | Futurum (1. pers.) | |
moudrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
mourir | mourir | Infinitiv |
mourant | Presens partisipp | |
mort | Perfektum partisipp | |
meurs | Presens indikativ (1. pers.) | |
mourais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
mourus | Passé simple (1. pers.) | |
mourrai | Futurum (1. pers.) | |
mourrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
mouvoir | mouvoir | Infinitiv |
mouvant | Presens partisipp | |
mû (mue) | Perfektum partisipp | |
meus | Presens indikativ (1. pers.) | |
mouvais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
mus | Passé simple (1. pers.) | |
mouvrai | Futurum (1. pers.) | |
mouvrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
naître | naître | Infinitiv |
naissant | Presens partisipp | |
né | Perfektum partisipp | |
nais | Presens indikativ (1. pers.) | |
naissais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
naquis | Passé simple (1. pers.) | |
naîtrai | Futurum (1. pers.) | |
naîtrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
nuire | nuire | Infinitiv |
nuisant | Presens partisipp | |
nui | Perfektum partisipp | |
nuis | Presens indikativ (1. pers.) | |
nuisais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
nuisis | Passé simple (1. pers.) | |
nuirai | Futurum (1. pers.) | |
nuirais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
offrir | offrir | Infinitiv |
offrant | Presens partisipp | |
offert | Perfektum partisipp | |
offre | Presens indikativ (1. pers.) | |
offrais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
offris | Passé simple (1. pers.) | |
offrirai | Futurum (1. pers.) | |
offrirais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
ouïr | ouïr | Infinitiv |
oyant | Presens partisipp | |
oüi | Perfektum partisipp | |
ouïs | Presens indikativ (1. pers.) | |
ouïssais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
ouïs | Passé simple (1. pers.) | |
ouïrai | Futurum (1. pers.) | |
ouïrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
ouvrir | ouvrir | Infinitiv |
ouvrant | Presens partisipp | |
ouvert | Perfektum partisipp | |
ouvre | Presens indikativ (1. pers.) | |
ouvrais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
ouvris | Passé simple (1. pers.) | |
ouvrirai | Futurum (1. pers.) | |
ouvrirais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
paraître | paraître | Infinitiv |
paraissant | Presens partisipp | |
paru | Perfektum partisipp | |
parais | Presens indikativ (1. pers.) | |
paraissais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
parus | Passé simple (1. pers.) | |
paraîtrai | Futurum (1. pers.) | |
paraîtrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
partir | partir | Infinitiv |
partant | Presens partisipp | |
parti | Perfektum partisipp | |
pars | Presens indikativ (1. pers.) | |
partais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
partis | Passé simple (1. pers.) | |
partirai | Futurum (1. pers.) | |
partirais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
peindre | peindre | Infinitiv |
peignant | Presens partisipp | |
peint | Perfektum partisipp | |
peins | Presens indikativ (1. pers.) | |
peignais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
peignis | Passé simple (1. pers.) | |
peindrai | Futurum (1. pers.) | |
peindrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
percevoir | percevoir | Infinitiv |
percevant | Presens partisipp | |
perçu | Perfektum partisipp | |
perçois | Presens indikativ (1. pers.) | |
percevais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
perçus | Passé simple (1. pers.) | |
percevrai | Futurum (1. pers.) | |
percevrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
perdre | perdre | Infinitiv |
perdant | Presens partisipp | |
perdu | Perfektum partisipp | |
perds | Presens indikativ (1. pers.) | |
perdais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
perdis | Passé simple (1. pers.) | |
perdrai | Futurum (1. pers.) | |
perdrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
plaindre | plaindre | Infinitiv |
plaignant | Presens partisipp | |
plaint | Perfektum partisipp | |
plains | Presens indikativ (1. pers.) | |
plaignais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
plaignis | Passé simple (1. pers.) | |
plaindrai | Futurum (1. pers.) | |
plaindrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
plaire | plaire | Infinitiv |
plaisant | Presens partisipp | |
plu | Perfektum partisipp | |
plais | Presens indikativ (1. pers.) | |
plaisais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
plus | Passé simple (1. pers.) | |
plairai | Futurum (1. pers.) | |
plairais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
pleuvoir | pleuvoir | Infinitiv |
pleuvant | Presens partisipp | |
plu | Perfektum partisipp | |
(il) pleut | Presens indikativ (3. pers.) | |
(il) pleuvait | Imperf. ind. (3. pers.) | |
(il) plut | Passé simple (3. pers.) | |
(il) pleuvra | Futurum (3. pers.) | |
(il) pleuvrait | Kondisjonalis (3. pers.) | |
pourvoir | pourvoir | Infinitiv |
pourvoyant | Presens partisipp | |
pourvu | Perfektum partisipp | |
pourvois | Presens indikativ (1. pers.) | |
pourvoyais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
pourvus | Passé simple (1. pers.) | |
pourvoirai | Futurum (1. pers.) | |
pourvoirais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
pouvoir | pouvoir | Infinitiv |
pouvant | Presens partisipp | |
pu | Perfektum partisipp | |
peux | Presens indikativ (1. pers.) | |
pouvais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
pus | Passé simple (1. pers.) | |
pourrai | Futurum (1. pers.) | |
pourrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
prendre | prendre | Infinitiv |
prenant | Presens partisipp | |
pris | Perfektum partisipp | |
prends | Presens indikativ (1. pers.) | |
prenais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
pris | Passé simple (1. pers.) | |
prendrai | Futurum (1. pers.) | |
prendrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
produire | produire | Infinitiv |
produisant | Presens partisipp | |
produit | Perfektum partisipp | |
produis | Presens indikativ (1. pers.) | |
produisais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
produisis | Passé simple (1. pers.) | |
produirai | Futurum (1. pers.) | |
produirais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
recevoir | recevoir | Infinitiv |
recevant | Presens partisipp | |
reçu | Perfektum partisipp | |
reçois | Presens indikativ (1. pers.) | |
recevais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
reçus | Passé simple (1. pers.) | |
recevrai | Futurum (1. pers.) | |
recevrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
réduire | réduire | Infinitiv |
réduisant | Presens partisipp | |
réduit | Perfektum partisipp | |
réduis | Presens indikativ (1. pers.) | |
réduisais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
réduisis | Passé simple (1. pers.) | |
réduirai | Futurum (1. pers.) | |
réduirais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
(se) repentir | (se) repentir | Infinitiv |
repentant | Presens partisipp | |
repenti | Perfektum partisipp | |
repens | Presens indikativ (1. pers.) | |
repentais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
repentis | Passé simple (1. pers.) | |
repentirai | Futurum (1. pers.) | |
repentirais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
répondre | répondre | Infinitiv |
répondant | Presens partisipp | |
répondu | Perfektum partisipp | |
réponds | Presens indikativ (1. pers.) | |
répondais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
répondis | Passé simple (1. pers.) | |
répondrai | Futurum (1. pers.) | |
répondrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
résoudre | résoudre | Infinitiv |
résolvant | Presens partisipp | |
résolu | Perfektum partisipp | |
résous | Presens indikativ (1. pers.) | |
résolvais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
résoulus | Passé simple (1. pers.) | |
résoudrai | Futurum (1. pers.) | |
résoudrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
restreindre | restreindre | Infinitiv |
restreignant | Presens partisipp | |
restreint | Perfektum partisipp | |
restreins | Presens indikativ (1. pers.) | |
restreignais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
restreignis | Passé simple (1. pers.) | |
restreindrai | Futurum (1. pers.) | |
restreindrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
rire | rire | Infinitiv |
riant | Presens partisipp | |
ri | Perfektum partisipp | |
ris | Presens indikativ (1. pers.) | |
riais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
ris | Passé simple (1. pers.) | |
rirai | Futurum (1. pers.) | |
rirais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
rompre | rompre | Infinitiv |
rompant | Presens partisipp | |
rompu | Perfektum partisipp | |
romps | Presens indikativ (1. pers.) | |
rompais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
rompis | Passé simple (1. pers.) | |
romprai | Futurum (1. pers.) | |
romprais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
savoir | savoir | Infinitiv |
sachant | Presens partisipp | |
su | Perfektum partisipp | |
sais | Presens indikativ (1. pers.) | |
savais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
sus | Passé simple (1. pers.) | |
saurai | Futurum (1. pers.) | |
saurais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
séduire | séduire | Infinitiv |
séduisant | Presens partisipp | |
séduit | Perfektum partisipp | |
séduis | Presens indikativ (1. pers.) | |
séduisais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
séduisis | Passé simple (1. pers.) | |
séduirai | Futurum (1. pers.) | |
séduirais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
sentir | sentir | Infinitiv |
sentant | Presens partisipp | |
senti | Perfektum partisipp | |
sens | Presens indikativ (1. pers.) | |
sentais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
sentis | Passé simple (1. pers.) | |
sentirai | Futurum (1. pers.) | |
sentirais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
sortir | sortir | Infinitiv |
sortant | Presens partisipp | |
sorti | Perfektum partisipp | |
sors | Presens indikativ (1. pers.) | |
sortais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
sortis | Passé simple (1. pers.) | |
sortirai | Futurum (1. pers.) | |
sortirais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
souffrir | souffrir | Infinitiv |
souffrant | Presens partisipp | |
souffert | Perfektum partisipp | |
souffre | Presens indikativ (1. pers.) | |
souffrais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
souffris | Passé simple (1. pers.) | |
souffrirai | Futurum (1. pers.) | |
souffrirais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
suffire | suffire | Infinitiv |
suffisant | Presens partisipp | |
suffi | Perfektum partisipp | |
suffis | Presens indikativ (1. pers.) | |
suffis | Imperf. ind. (1. pers.) | |
suffisais | Passé simple (1. pers.) | |
suffirai | Futurum (1. pers.) | |
suffirais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
suivre | suivre | Infinitiv |
suivant | Presens partisipp | |
suivi | Perfektum partisipp | |
suis | Presens indikativ (1. pers.) | |
suivais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
suivis | Passé simple (1. pers.) | |
suivrai | Futurum (1. pers.) | |
suivrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
taire | taire | Infinitiv |
taisant | Presens partisipp | |
tu | Perfektum partisipp | |
tais | Presens indikativ (1. pers.) | |
taisais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
tus | Passé simple (1. pers.) | |
tairai | Futurum (1. pers.) | |
tairais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
teindre | teindre | Infinitiv |
teignant | Presens partisipp | |
teint | Perfektum partisipp | |
teins | Presens indikativ (1. pers.) | |
teignais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
teignis | Passé simple (1. pers.) | |
teindrai | Futurum (1. pers.) | |
teindrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
tenir | tenir | Infinitiv |
tenant | Presens partisipp | |
tenu | Perfektum partisipp | |
tiens | Presens indikativ (1. pers.) | |
tenais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
tins | Passé simple (1. pers.) | |
tiendrai | Futurum (1. pers.) | |
tiendrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
tressaillir | tressaillir | Infinitiv |
tressaillant | Presens partisipp | |
tressailli | Perfektum partisipp | |
tressaille | Presens indikativ (1. pers.) | |
tressaillais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
tressaillis | Passé simple (1. pers.) | |
tressaillirai | Futurum (1. pers.) | |
tressaillirais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
vaincre | vaincre | Infinitiv |
vainquant | Presens partisipp | |
vaincu | Perfektum partisipp | |
vaincs | Presens indikativ (1. pers.) | |
vainquais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
vainquis | Passé simple (1. pers.) | |
vaincrai | Futurum (1. pers.) | |
vaincrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
valoir | valoir | Infinitiv |
valant | Presens partisipp | |
valu | Perfektum partisipp | |
vaux | Presens indikativ (1. pers.) | |
valais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
valus | Passé simple (1. pers.) | |
vaudrai | Futurum (1. pers.) | |
vaudrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
vendre | vendre | Infinitiv |
vendant | Presens partisipp | |
vendu | Perfektum partisipp | |
vends | Presens indikativ (1. pers.) | |
vendais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
vendis | Passé simple (1. pers.) | |
vendrai | Futurum (1. pers.) | |
vendrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
venir | venir | Infinitiv |
venant | Presens partisipp | |
venu | Perfektum partisipp | |
viens | Presens indikativ (1. pers.) | |
venais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
vins | Passé simple (1. pers.) | |
viendrai | Futurum (1. pers.) | |
viendrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
vêtir | vêtir | Infinitiv |
vêtant | Presens partisipp | |
vêtu | Perfektum partisipp | |
vêts | Presens indikativ (1. pers.) | |
vêtais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
vêtis | Passé simple (1. pers.) | |
vêtirai | Futurum (1. pers.) | |
vêtirais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
vivre | vivre | Infinitiv |
vivant | Presens partisipp | |
vécu | Perfektum partisipp | |
vis | Presens indikativ (1. pers.) | |
vivais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
vécus | Passé simple (1. pers.) | |
vivrai | Futurum (1. pers.) | |
vivrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
voir | voir | Infinitiv |
voyant | Presens partisipp | |
vu | Perfektum partisipp | |
vois | Presens indikativ (1. pers.) | |
voyais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
vis | Passé simple (1. pers.) | |
verrai | Futurum (1. pers.) | |
verrais | Kondisjonalis (1. pers.) | |
vouloir | vouloir | Infinitiv |
voulant | Presens partisipp | |
voulu | Perfektum partisipp | |
veux | Presens indikativ (1. pers.) | |
voulais | Imperf. ind. (1. pers.) | |
voulus | Passé simple (1. pers.) | |
voudrai | Futurum (1. pers.) | |
voudrais | Kondisjonalis (1. pers.) |