Fransk minigrammatikk og språktips

  1. Minigrammatikk 
  2. Tall og talluttrykk
  3. De vanligste franske uregelmessige verbene

Minigrammatikk

Artikler

I norsk grammatikk hører artiklene hjemme i ordklassen determinativer, og tilhører undergruppen mengdeord (kvantorer).

Bestemt og ubestemt artikkel

Bestemt og ubestemt artikkel står på fransk foran substantivet, og bøyes i kjønn og tall.

    Bestemt artikkel   Ubestemt artikkel  
Entall hankjønn le train toget un train et tog
  hunkjønn la ville byen une ville en by
           
Flertall   les trains togene des trains tog
    les villes byene des villes byer

Foran substantiv som begynner med vokal eller stum h, blir

le og la til l’: hankjønn l’avion flyet
  hunkjønn l’heure  timen
n i un blir overtrukket:   un avion /œ̃͜  n͜  avjõ/
s i les og des blir overtrukket:   les heures /le͜  z͜  œr/
    des avions /de͜  z͜  avjõ/

Preposisjoner + bestemt artikkel

Preposisjonene à og de blir trukket sammen med etterfølgende bestemt artikkel le og les til et enkelt ord:

à + le = au de + le = du
à + les = aux de + les = des
Je vais au cinéma. Jeg går på kino.
Le sac du professeur est lourd. Vesken til læreren er tung.
J’écris aux copains. Jeg skriver til vennene mine.
Je viens des Etats-Unis. Jeg kommer fra USA.

Delingsartikkelen

  • Delingsartikkelen består av preposisjonen de + bestemt artikkel.
  • Delingsartikkelen angir en ubestemt mengde eller et ubestemt antall.
Ubestemt mengde Je mange du pain Jeg spiser brød.
  Je bois de l’eau Jeg drikker vann.
  Je prends de la confiture Jeg tar litt syltetøy.
Ubestemt antall Il y a des enfants là-bas Det er noen barn der (borte).

Mengdeangivelse med de

Når substantivet betegner en bestemt mengde eller et bestemt antall, blir det etterfulgt av de:

Bestemt mengde un litre de vin en liter vin
  une tasse de café en kopp kaffe
  un kilo d’oranges en kilo appelsiner
Bestemt antall un million de personnes en million personer

Det samme gjelder uttrykkene beaucoupun peutrop:

beaucoup de fruits mye frukt
un peu de fromage litt ost
trop de limonade for mye brus

Substantiv

Substantivets kjønn

Når det gjelder franske substantiv som betegner personer og dyr, vil det grammatiske kjønnet normalt stemmer overens med det naturlige:

le garçon gutten la mère moren
le chien hannhunden la chienne tispen
le loup ulven la louve ulvinnen

Noen substantiv kan være både hankjønn og hunkjønn uten å forandre form:

le eller la camarade vennen/venninnen
le eller la concierge portvakten
lélève m og f eleven
lenfant m og f barnet
le eller la secrétaire sekretæren
le eller la spécialiste spesialisten

Flertall

Flertallsformen av substantiv blir som regel dannet ved å føye -s til ordet, men s blir som regel ikke uttalt:

le train toget la route veien
les trains togene les routes veiene

Substantiv som ender på -x, -z eller -s i entall får ingen ending i flertall:

le prix prisen le nez nesen le cas tilfellet
les prix prisene les nez nesene les cas tilfellene

Substantiv som ender på -au og -eu i entall får -x i flertall:

le château slottet les châteaux
le jeu leken les jeux

De fleste substantiv som ender på -al i entall får -aux i flertall:

le cheval hesten les chevaux

Noen substantiv som ender på -ou får -x i flertall:

le bijou smykket les bijoux
le caillou småsteinen les cailloux
le chou kålhodet les choux
le genou kneet les genoux
le hibou uglen les hiboux
le joujou leketøyet les joujoux
le pou lusen les poux

Flertallsformen av sammensatte substantiv varierer. Flertalls-s kan komme etter første ledd, som i les chefs-d’œuvre, etter siste ledd, som i les avant-postes, etter begge ledd som i les choux-fleurs. Ofte er det ingen flertallsendelse, som i les laissez-passer.

Den nye rettskrivningsreformen tillater hyppigere bruk av flertalls-s etter siste ledd, se kolonnen eller i denne tabellen:

Entall Flertall eller
l’abat-jour les abat-jour les abat-jours
l’après-midi les après-midi les après-midis
l’avant-poste les avant-postes  
le chasse-neige les chasse-neige les chasse-neiges
le chef-d’œuvre les chefs-d’œuvre  
le chou-fleur les choux-fleurs  
le grand-père les grands-pères  
le laissez-passer les laissez-passer  
le porte-monnaie les porte-monnaie les porte-monnaies
le sans-logis les sans-logis  
le timbre-poste les timbres-poste  
le tire-bouchon les tire-bouchons  

Genitiv

Genitiv blir uttrykt med preposisjonen de:

Où est le sac de Françoise ? Hvor er bagen til Françoise?
Où est la voiture du voisin? Hvor er bilen til naboen?

Adjektiv

Samsvar mellom substantiv og adjektiv:

  • Adjektivet retter seg alltid etter substantivet i kjønn og tall.
  • Hunkjønnsformen av adjektivet blir som regel dannet ved å føye -e til hankjønnsformen.
  • Hvis hankjønnsformen allerede slutter på -e, forblir hunkjønnsformen uendret.

De fleste adjektiv får -s i flertall.

  Entall Flertall
Hankjønn Le livre est passionnant. Les livres sont passionnants.
  Boken er spennende. Bøkene er spennende.
Hunkjønn La revue est intéressante. Les revues sont intéressantes.
  Tidsskriftet er interessant. Tidsskriftene er interessante.

Adjektivets posisjon

Adjektivet står som regel etter substantivet:

un film passionnant en spennende film
un voyage fatigant en anstrengende reise
une voiture rouge en rød bil

Noen adjektiver står foran substantivet:

un bon restaurant en god restaurant
un petit café en liten kafé
une grande maison et stort hus

En del adjektiv endrer betydning i forhold til plasseringen foran eller etter substantivet:

ancien etter substantivet: des meubles anciens gamle (antikke) møbler
  foran substantivet: mon ancien chef den tidligere sjefen min
brave etter substantivet: une femme brave en modig kvinne
  foran substantivet: une brave femme en god kvinne
curieux etter substantivet: un enfant curieux et underlig barn
  foran substantivet: un curieux enfant et nysgjerrig barn
grand etter substantivet: une femme grande en høy kvinne
  foran substantivet: une grande femme en betydelig kvinne
pauvre etter substantivet: une femme pauvre en fattig kvinne
  foran substantivet: une pauvre femme en stakkars kvinne
propre etter substantivet: les mains propres med rene hender
  foran substantivet: de ses propres mains egenhendig
seul etter substantivet: une femme seule en enslig kvinne
  foran substantivet: une seule femme en eneste kvinne

Adjektivbøyningen

Positiv Komparativ Superlativ
grand stor plus grand (que) større (enn) le plus grand den største

Komparativ blir dannet ved å sette plus eller moins foran adjektivet:

plus grand større Paris est plus grand que Lyon.
  Paris er større enn Lyon.
moins grand mindre Toutes les autres villes sont moins grandes.
  Alle de andre byene er mindre.
aussi grand like stor Pierre est aussi grand que Paul.
  Pierre er like stor som Paul.

Superlativ blir dannet ved komparativ + bestemt artikkel:

le plus grand den største Tokyo est la plus grande ville du monde.
  Tokyo er den største byen i verden.

Vær oppmerksom på at mauvais (mal) og petit kan bøyes både regelmessig og uregelmessig i komparativ og superlativ:

Positiv Komparativ Superlativ
bon meilleur le meilleur
god bedre best
mauvais (mal) plus mauvais, pire le plus mauvais, le pire
dårlig dårligere dårligst
petit plus petit, moindre le plus petit, le moindre
liten mindre minst

Adverb

Mange av de franske adverbene er avledet av et adjektiv i hunkjønn. Slike adverb blir dannet ved å legge endingen -ment til adjektivet i hunkjønnsform:

Adjektiv Adverb  
malheureux (-euse) malheureusement dessverre
lent (-e) lentement  
  Il marche lentement. Han går langsomt.

Noen av de mest brukte adverbene er ikke avledet på denne måten:

beaucoup mye bien bra, godt mal dårlig vite fort

Regelmessig bøyning

Positiv Komparativ Superlativ
vite fort plus vite fortere le plus vite fortest

Uregelmessig bøyning

Positiv Komparativ Superlativ
bien bra, godt mieux bedre le mieux best
beaucoup mye plus mer le plus mest
peu lite moins mindre le moins minst

Verb

Se også en egen liste over de vanligste uregelmessige verbene.

Verb har bøyde former (tider) og ubøyde former (infinitiv og partisipper). Verbene bøyes i person, kjønn og tall etter subjektet. Tidene er enkle (ett ord) eller sammensatte (hjelpeverb pluss perfektum partisipp).

De franske verbtidene korresponderer delvis med de norske, men verbsystemet på fransk er allikevel annerledes enn på norsk. For eksempel ser man ulikheter når det gjelder tidene som markerer at en handling har skjedd i fortiden: På norsk har vi preteritum, jeg arbeidet, og perfektum, jeg har arbeidet. På fransk har man imparfait, je travaillais, og passé composé, j’ai travaillé.

Verbtider 
infinitiv (infinitif) travailler (å arbeide)
presens (présent) je travaille (jeg arbeider)
preteritum (imparfait) je travaillais (jeg arbeidet)
perfektum (passé composé) j’ai travaillé (jeg har arbeidet, jeg arbeidet)
pluskvamperfektum (plus-que-parfait) j’avais travaillé (jeg hadde arbeidet)
1. futurum (futur simple) je travaillerai (jeg skal arbeide)
2. futurum (futur antérieur) j’aurai travaillé (jeg skal ha arbeidet)
1. kondisjonalis (conditionnel présent) je travaillerais (jeg skulle / ville arbeide)
2. kondisjonalis (conditionnel passé) j’aurais travaillé (jeg skulle / ville ha arbeidet)
perfektum partisipp (participe passé) travaillé (arbeidet)
presens partisipp (participe présent) travaillant (arbeidende)

Se egen liste over de vanligste uregelmessige verbene.

Regelmessige verb blir delt inn i tre bøyningsgrupper avhengig av endingen i infinitiv.

-er -ir -re
parler finir   partir vendre
snakke slutte   reise selge
  • Gruppen på -er er den største, nesten alle verbene hører hjemme her.
  • Nesten alle verb på -ir blir bøyd som finir.
  • Bare noen få verb følger bøyningsmønsteret for partir:
dormir sove servir tjene
mentir lyve sentir føle
se repentir angre sortir gå ut

Infinitif

Infinitif (norsk infinitiv) har ikke noe egentlig infinitivsmerke som «å» på norsk, og står enten alene, med à/de eller andre preposisjoner (après, par, pour, sans).

Présent

Présent (norsk presens) brukes som på norsk om

  • det som skjer : Je lis
  • det som pleier å skje: Le mercredi, je vais au cinéma
  • det som vil skje i nær framtid: Il arrive demain
  • i allmenngyldige utsagn: La terre tourne autour du soleil

Merk: Vi bruker presens ved depuis, voilà og il y a ... que for å angi noe som har vært og som fortsatt er tilfelle:
Je suis ici depuis cinq ans jeg har vært her i fem år.
Il y a trois ans qu’il travaille ici han har arbeidet her i tre år.
Vi bruker også presens i en si-setning som blir fulgt av en setning i futurum:
Si tu pars, je te suivrai dersom du reiser, følger jeg etter.

Regelmessige verb

Tre bøyningsgrupper avhengig av endingen i infinitiv.

-er -ir -re
parler finir partir vendre
snakke slutte reise selge
je parle je finis je pars je vends
tu parles tu finis tu pars tu vends
il parle il finit il part il vend
elle parle elle finit elle part elle vend
nous parlons nous finissons nous partons nous vendons
vous parlez vous finissez vous partez vous vendez
ils parlent ils finissent ils partent ils vendent
Uregelmessige verb

Presens av avoir, être og aller

avoir ha être være aller
j’ ai jeg har je suis jeg er je vais jeg går
tu as du har tu es du er tu vas du går
il/elle a han/hun har il/elle est han/hun er il/elle va han/hun går
nous avons vi har nous sommes vi er nous allons vi går
vous avez dere har/ De har vous êtes dere er/De er vous allez dere går/De går
ils/elles ont de har ils/elles sont de er ils/elles vont de går

Flertallsformen vi blir uttrykt på to måter på fransk, enten med nous eller onOn blir mye brukt i muntlig tale, i skriftlig språk brukes helst nous. Etter on står verbet i 3. person entall.

On va au cinéma. Vi går på kino.
Nous allons au cinéma.

Imparfait

Imparfait tilsvarer norsk preteritum, men brukes i noen tilfeller på andre måter. Imparfait beskriver en handling uten markert begynnelse eller slutt, også vane, bi-omstendigheter, egenskaper, utseende: Jean jouait du piano, quand Marie est entrée Jean spilte piano da Marie kom inn. Le soleil brillait et les oiseaux chantaient sola skinte og fuglene sang. Elle prenait toujours du camembert hun spiste alltid camembert. Il était grand et maigre han var høy og tynn.

Imparfait lages av en stamme og en fast endelse.

je parlais
tu parlais
il/elle parlait
nous parlions
vous parliez
ils/elles parlaient

Passé composé

Passé composé brukes i stedet for passé simple (se nedenfor) og uttrykker en avsluttet handling, altså som norsk preteritum: J’ai vu Marc hier jeg traff Marc i går. On a discuté vi snakket sammen, et puis, je suis rentré så gikk jeg hjem.

Passé composé svarer også til norsk perfektum: On a tous été des enfants vi har alle vært barn. Je n’ai jamais vu un si bon film jeg har aldri sett en så god film.

Passé composé blir dannet med hjelpeverbene avoir eller être + perfektum partisipp.

Perfektum partisipp blir avledet av infinitiv:

Infinitiv parler finir partir vendre
Perfektum partisipp avoir parlé avoir fini être parti être vendu
  ha snakket ha sluttet ha reist være solgt

Her er noen eksempler på uregelmessige bøyningsformer (se også liste over uregelmessige verb):

Infinitiv avoir être recevoir faire prendre
Perfektum partisipp avoir eu avoir été avoir reçu avoir fait avoir pris
  ha hatt ha vært ha mottatt ha gjort ha tatt

De fleste verb danner perfektum med avoir (ha) som på norsk. Når perfektum blir dannet med être (værebli), retter perfektum partisipp seg etter subjektet i kjønn og tall.

Perfektum med avoir Perfektum med être
j’ ai été (av être) je suis parti/partie (av partir)
tu as été tu es parti/partie
il a eu (av avoir) il est parti
elle a eu elle est partie
nous avons fini (av finir) nous sommes partis/parties
vous avez fini vous êtes partis/parties
ils ont reçu (av recevoir) ils sont partis
elles ont parlé (av parler) elles sont parties

Passé simple

Passé simple er nesten bare en skriftspråkform. Den uttrykker en påbegynt og avsluttet handling og handlinger som følger etter hverandre: Il fit un pas en avant et il dit han tok et skritt fram og sa.

Merk: Sut (savoir) betyr «fikk vite», savait betyr «visste», eut (avoir) betyr «fikk», avait betyr «hadde».

Plus-que-parfait

Plus-que-parfait tilsvarer stort sett norsk preteritum perfektum (pluskvamperfektum): han hadde reist.

Plus-que-parfait dannes med imparfait av avoir eller être pluss perfektum partisipp:
J'avais fini jeg hadde (av)sluttet. J'étais arrivé jeg hadde/var kommet. Quand il avait terminé, il est sorti da han hadde gjort seg ferdig, gikk han ut.

Futur & conditionnel

Futur (norsk futurum) brukes for å uttrykke fremtidige handlinger.
J’irai à Paris dans quelques mois. Jeg skal reise til Paris om noen måneder.

Conditionnel (norsk kondisjonalis) brukes for å uttrykke at noe skulle eller ville skje hvis vilkårene i en forutgående hvis-setning blir oppfylt:
Si j’avais l’argent, je partirais pour Paris. Hvis jeg hadde penger, ville jeg reise til Paris

Kondisjonalis brukes også ved høflig tiltale: Je voudrais louer une voiture. Jeg ville gjerne leie en bil. Est-ce que je pourrais avoir le plan de la ville? Kunne jeg få et kart over byen?

Futurum Kondisjonalis
je parlerai je parlerais
jeg skal snakke jeg skulle snakke
   
tu parleras tu parlerais
il parlera il parlerait
elle parlera elle parlerait
nous parlerons nous parlerions
vous parlerez vous parleriez
ils parleront ils parleraient
elles parleront elles parleraient
Futur simple

Norsk presens futurum dannes med skal/vil + infinitiv. På fransk uttrykkes futur simple med infinitiv + endingen av avoir i presens: Je donnerai jeg skal/ vil gi. Je finirai. Jeg skal slutte. Il viendra demain han vil komme i morgen.

Futur proche

Futur proche (nær framtid) uttrykkes med aller pluss infinitiv: Je vais partir demain jeg vil reise i morgen.

je vais partir jeg skal gå
tu vas partir du skal gå
il va boire han skal drikke
nous allons  voyager vi skal reise
vous allez sortir dere/De skal gå ut
ils vont payer de skal betale
Futur antérieur

Futur antérieur (norsk presens futurum perfektum) bøyes med avoir eller être i futurum pluss perfektum partisipp, og uttrykker en avsluttet handling i framtid som finner sted før en annen handling i framtid: Vous serez payé quand vous aurez terminé le travail du vil bli betalt når du har gjort arbeidet.

Conditionnel présent

Conditionnel présent (norsk kondisjonalis) dannes som i norsk med skulle/ville + infinitiv og uttrykker:

  • en framtidig handling i fortid: Il a dit qu’il le ferait han sa at han skulle gjøre det.
  • en høflig forespørsel, anmodning: Je voudrais une baguette, s’il vous plaît jeg ville gjerne ha en bagett. J’aimerais vous voir jeg ville gjerne treffe deg.
  • noe som kunne skje i en tenkt situasjon (betingelsessetninger med si): S’il pouvait, il le ferait hvis han kunne, ville han gjøre det.
Conditionnel passé

Conditionnel passé (norsk 2. kondisjonalis) dannes med avoir eller être i preteritum futurum (skulle/ville ha/være) pluss perfektum partisipp og uttrykker en urealisert, hypotetisk handling i fortid: J’aurais préféré une autre solution jeg ville ha foretrukket en annen løsning. S’il l’avait pu, il l’aurait fait hvis han hadde kunnet, ville han ha gjort det.

Impératif

Impératif (norsk imperativ) av verb i gruppen -er har endingen -e i 2. person. Verbene i de andre bøyningsgruppene har -s.

Refleksive verb

Refleksive verb danner perfektum med être være, bli (ikke med ha som på norsk):

Il s’est lavé. Han har vasket seg.
Elle s’est lavée. Hun har vasket seg.

Konjunktiv

Konjunktiv brukes først og fremst i leddsetninger som innledes med que.Konjunktiv er obligatorisk i leddsetninger etter bestemte verb, bestemte adjektiv, bestemte upersonlige uttrykk eller etter bestemte subjunksjoner (tidligere kalt underordnende konjunksjoner). Konjunktiv brukes både i muntlig og i skriftlig språk. Noen eksempler på bruk av konjunktiv:

afin que afin qu’elle soit au courant for at hun skal være orientert
avant que avant qu’il (ne) parte før han drar (i motsetning til après que som tar indikativ)
bien que bien que je ne sois pas convaincu selv om jeg ikke er overbevist
content que Je suis content que tu viennes me voir. Jeg er glad for at du kommer og hilser på meg.
craindre que Je crains qu’il ne vienne pas. Jeg er redd han ikke kommer.
désolé que Il est désolé qu’elle ne vienne pas. Han er lei for at hun ikke kommer.
s’étonner que Cela m’étonne qu’il ait dit cela. Det forbauser meg at han skal ha sagt det.
fâché que Il est fâché que ce soit fini. Han ergrer seg over at det er slutt.
heureux que Je suis heureuse qu’il aille mieux. Jeg er glad for at det går bedre med ham.
il faut que Il faut que je m’en aille. Jeg må gå.
jusqu’à ce que jusqu’à ce que je revienne helt til jeg er tilbake
pour que Il est trop menteur pour qu’on le croie. Han lyver så fælt at vi ikke kan tro ham.
pourvu que pourvu qu’il ait le nécessaire forutsatt at han har det han trenger
quel que quels qu’ils soient, quelles qu’elles soient hvem de enn er
qui que qui que ce soit hvem det enn er
quoi que quoi que ce soit hva som helst
ravi que Elle était ravie qu’il vienne la voir. Hun var veldig glad for at han kom og hilste på henne.
regretter que Je regrette que cela soit impossible. Jeg beklager at det ikke lar seg gjøre.
vouloir que Je veux que tu viennes. Jeg vil at du skal komme.

Preposisjoner

Preposisjonene er ubøyelige ord. De brukes som regel sammen med et substantiv, et pronomen eller en infinitiv, og sier noe om fysisk plassering, om tid eller årsak.

De vanligste preposisjonene er:

à (i/til), de (fra/til), en (i/til), dans (i/om), après (etter), avec (med), autour de (rundt), contre (mot, også fiendtlig), devant (foran), derrière (bak), chez (hos), entre (mellom), hors de (utenfor), par (ved, gjennom, med), parmi (blant), pour (for), près de (i nærheten av), sur (på), sous (under), vers (mot).

  1. À/en – ved landsnavn: au (hankjønn) eller en (hunkjønn): aller en France, être au Danemark. En brukes om materiale, en bois (av tre) og ved årstall, en 1997. À også om bruk, art, utseende: un verre à vin (et vinglass), un enfant aux yeux bleus (et barn med blå øyne).
    Merk: au printemps (om våren) og en éte/automne/hiver (om sommeren/høsten/vinteren).
  2. Vær oppmerksom på uttrykkene: Avoir mal à la tête / au ventre / au dos etc. (å ha vondt i hodet/magen/ryggen osv.). Aller au restaurant/cinéma etc. (gå på restaurant/kino osv.), og En ville / à la campagne (i byen/på landet).
  3. Dans betyr i: Dans la salle, og om: Dans trois jours (om tre dager).
  4. Vær oppmerksom på: Par terre (på bakken), par coeur (utenat), par an (per år), par ici (denne veien).
  5. Sur betyr også (som handler) om: un livre/film etc. sur... (en bok/film osv. om...).
    Merk: À, de, en og sans blir alltid gjentatt: En France et en Norvège.
Verb med de:
avoir besoin de quelque chose ha bruk for noe
s’occuper de quelque chose ta seg av noe
profiter de quelque chose dra nytte av noe
remercier quelqu’un de quelque chose takke noen for noe
Verb med à:
La voiture appartient à ma sœur. Bilen tilhører søsteren min.
Obéir à un ordre. Følge (adlyde) en ordre.
Elle plaît à tout le monde. Hun er likt av alle.
Il ressemble à sa mère. Han ligner på moren sin.

Pronomen

Personlige pronomen

Trykksvake former

    Subjekt   Direkte objekt   Indirekte objekt  
Entall 1. person je jeg me meg me meg
  2. person tu du te deg te deg
  3. person il han le ham/han lui ham/han
    elle hun la henne lui henne
Flertall 1. person nous vi nous oss nous oss
  2. person vous dere vous dere, Dem vous dere, Dem
  3. person ils de les dem leur dem
    elles de les dem leur dem

je, me, te le, la blir vokalen erstattet med apostrof hvis det følgende ordet begynner med vokal eller stum h:

j’ai fini jeg er ferdig
je l’avoue jeg innrømmer det
je l’ai vue jeg har sett henne

I muntlig tale er det vanlig å bruke on i 1. person flertall i stedet for nous.

On va chez moi ? Skal vi gå hjem til meg?

Trykksterke former

  Entall   Flertall  
1. person moi jeg, meg nous vi, oss
2. person toi du, deg vous dere
3. person lui han, ham eux de, dem
  elle hun, henne elles dedem

Trykksterke former blir brukt når personen skal fremheves:

Moi, j’ai déjà mangé. Jeg har spist allerede.

Etter en preposisjon:

Nous partirons sans eux. Vi drar uten dem.

I oppfordrende imperativsetninger:

Donne-le-moi! Gi meg den.

Når imperativsetningen er negativ, brukes trykksvak form:

Ne me le donne pas! Ikke gi meg den!

Refleksive pronomen og refleksive verb

  • Refleksive pronomen står foran verbet.
  • Refleksive verb bøyes i perfektum med hjelpeverbet être, og partisippet bøyes i samsvar med subjektet.
Presens   Perfektum  
je me souviens jeg husker je me suis souvenu(e) jeg har husket
tu te souviens tu t’es souvenu(e)
il se souvient il s’est souvenu
elle se souvient elle s’est souvenue
nous nous souvenons nous nous sommes souvenu(e)s
vous vous souvenez vous vous êtes souvenu(e)s
ils se souviennent ils se sont souvenus
elles se souviennent elles se sont souvenues

Determinativer (bestemmerord)

Eiendomspronomen (possessiver)

Eiendomspronomenet viser tilbake på eieren. Det kan være adjektivisk (stå foran et substantiv):

C’est mon sac. Det er bagen min.

Eiendomspronomenet bøyes i samsvar med det eide:

  Entall, hankjønn    
Entall mon sac min sekk
  ton sac din sekk
  son sac hans/hennes sekk
       
Flertall notre sac vår sekk
  votre sac deres sekk
  leur sac deres sekk
  Entall, hunkjønn     
Entall ma veste min jakke
  ta veste din jakke
  sa veste hans/hennes jakke
       
Flertall notre veste vår jakke
  votre veste deres jakke
  leur veste deres jakke
  Flertall, begge kjønn     
Entall mes enfants mine barn
  tes enfants dine barn
  ses enfants hans/hennes barn
       
Flertall nos enfants våre barn
  vos enfants deres barn
  leurs enfants deres barn

Eiendomspronomenet kan også være substantivisk (stå alene uten substantiv):

Ce n’est pas ta voiture, c’est la mienne. Det er ikke din bil, men min.
  Entall   Flertall  
  hankjønn hunkjønn hankjønn hunkjønn
Entall le mien la mienne les miens les miennes
  le tien la tienne les tiens les tiennes
  le sien la sienne les siens les siennes
         
Flertall le nôtre la nôtre   les nôtres
  le vôtre la vôtre   les vôtres
  le leur la leur   les leurs

Eiendomspronomenet kan også komme etter preposisjonen à:

La voiture est à moi. Bilen er min.
  à toi din
  à lui / à elle hans/hennes
  à nous vår
  à vous deres
  à eux / à elles deres

Pekeord (demonstrativer)

  Entall Flertall
Hankjønn ce livre denne boken ces enfants disse barna
Hunkjønn cette voiture denne bilen ces voitures disse bilene

Når ce står foran et substantiv som begynner med vokal eller stum h, blir ce til cet:

ce livre denne boken
cet enfant dette barnet

Subjunksjoner

Subjunksjonen «som» (på fransk pronom relatif) kan på fransk oversettes med qui, que, dont, quoi, où eller lequel (auquel, duquel osv.), alt etter hvilken sammenheng det står i.

Subjekt Direkte objekt
le bureau qui est fermé le crayon que j’ai perdu
kontoret som er stengt blyanten som jeg har mistet
   
dont står i stedet for de + relativt pronomen:  
Le garçon dont je parle gutten som jeg snakker om
   
dont kan også oversettes med hvis:  
C’est un livre dont j’ai oublié le titre. Det er en bok som jeg har glemt tittelen på (hvis tittel jeg har glemt).

Ordstilling

Fortellende setninger har regelmessig ordstilling:

Subjekt Verbal Objekt
Paul prend le train
Paul tar toget
Paul a pris le train
Paul har tatt toget

Spørresetninger kan lages på flere måter:

Ton frère est venu ? Er broren din kommet?

Ordstillingen er som i en fortellende setning, men setningsmelodien er stigende.

Est-ce que ton frère est venu ? Er broren din kommet?

Spørsmål med est-ce que + ordstilling som i en fortellende setning.

Où est ta voiture ? Hvor er bilen din?

Subjektet står etter verbalet. Setningsmelodien er ofte fallende etter et spørreord.

Tall og talluttrykk

Grunntall og ordenstall

Grunntall Ordenstall
0 zéro  
1 un (une) le premier (la première)
2 deux le deuxième, le second
3 trois le troisième
4 quatre le quatrième
5 cinq le cinquième
6 six le sixième
7 sept le septième
8 huit le huitième
9 neuf le neuvième
10 dix le dixième
11 onze l’onzième
12 douze le douzième
13 treize le treizième
14 quatorze le quatorzième
15 quinze le quinzième
16 seize le seizième
17 dix-sept le dix-septième
18 dix-huit  
19 dix-neuf  
20 vingt le vingtième
21 vingt et un (une) le vingt et unième
22 vingt-deux  
23 vingt-trois  
24 vingt-quatre  
25 vingt-cinq  
26 vingt-six  
27 vingt-sept  
28 vingt-huit  
29 vingt-neuf  
30 trente le trentième
31 trente et un (une)  
32 trente-deux  
40 quarante le quarantième
41 quarante et un (une)  
50 cinquante le cinquantième
51 cinquante et un (une)  
60 soixante le soixantième
70 soixante-dix  
71 soixante et onze  
72 soixante-douze  
73 soixante-treize  
74 soixante-quatorze  
75 soixante-quinze  
76 soixante-seize  
77 soixante-dix-sept  
78 soixante-dix-huit  
79 soixante-dix-neuf  
80 quatre-vingts le quatre- vingtième
81 quatre-vingt-un (une)  
90 quatre-vingt-dix  
91 quatre-vingt-onze  
100 cent le centième
101 cent un (une)  
200 deux cents le deux centième
202 deux cent deux  
1000 mille le millième
1002 mille deux  
2000 deux mille  
1000000 un million  

Datoangivelse

På fransk brukes grunntall for å angi dato, men ordenstallet blir brukt for å angi den første:

le premier avril, le 1er avril 1. april
le dix-sept mai 17. mai

Regentnummer

Også når det gjelder regentnummer brukes grunntall på fransk, men ordenstallet blir brukt for å angi den første:

Henri IV (quatre) Henrik den 4.
Charles XII (douze) Karl den 12.
Napoléon III (trois) Napoleon den tredje
Napoléon 1er Napoleon den første

Mengdesuttrykk

For å uttrykke et antall eller en mengde, blir endingen -aine føyd til grunntallet:

une dizaine de personnes et titalls mennesker
une quinzaine d’invités omtrent 15 gjester
une centaine de maisons et hundretalls hus
des milliers de soldats flere tusen soldater

Brøkuttrykk

Ved brøk blir nevneren uttrykt med ordenstall:

3/8 (trois huitièmes) tre åttedeler

men:

1/2 (un demi), 1/3 (un tiers), 1/4 (un quart) en halv, en tredel, en kvart

Ved blandet brøk står heltallet foran substantivet (kilo) og brøken etter:

deux kilos et demi de pommes de terre to og et halvt kilo poteter

Tidsuttrykk

Klokkeslett

Ved klokkeslett står timetallet foran substantivet og uttrykket for halvtime, kvarter eller minutter etter:

il est cinq heures et demie klokken er halv seks
il est deux heures et quart klokken er kvart over to
il est une heure cinq klokken er fem over ett
il est deux heures moins le quart klokken er kvart på to
il est une heure moins cinq klokken er fem på ett

Dager, måneder, år

quinze jours to uker
six mois et halvt år
dix-huit mois halvannet år
tous les quinze jours hver 14. dag
tous les deux jours annenhver dag

Uregelmessige verb

Her følger en liste med 100 vanlige franske uregelmessige verb.

Se eget kapittel om bøying av verb.

absoudre absoudre Infinitiv
  absolvant Presens partisipp
  absous Perfektum partisipp
  absous Presens indikativ (1. pers.)
  absolvais Imperf. ind. (1. pers.)
  Passé simple (1. pers.)
  absoudrai Futurum (1. pers.)
  absoudrais Kondisjonalis (1. pers.)
acquérir acquérir Infinitiv
  acquérant Presens partisipp
  acquis Perfektum partisipp
  acquiers Presens indikativ (1. pers.)
  acquérais Imperf. ind. (1. pers.)
  acquis Passé simple (1. pers.)
  acquerrai Futurum (1. pers.)
  acquerrais Kondisjonalis (1. pers.)
aller aller Infinitiv
  allant Presens partisipp
  allé Perfektum partisipp
  vais Presens indikativ (1. pers.)
  allais Imperf. ind. (1. pers.)
  allai Passé simple (1. pers.)
  irai Futurum (1. pers.)
  irais Kondisjonalis (1. pers.)
apercevoir apercevoir Infinitiv
  apercevant Presens partisipp
  aperçu Perfektum partisipp
  aperçois Presens indikativ (1. pers.)
  apercevais Imperf. ind. (1. pers.)
  aperçus Passé simple (1. pers.)
  apercevrai Futurum (1. pers.)
  apercevrais Kondisjonalis (1. pers.)
assaillir assaillir Infinitiv
  assaillant Presens partisipp
  assailli Perfektum partisipp
  assaille Presens indikativ (1. pers.)
  assaillais Imperf. ind. (1. pers.)
  assaillis Passé simple (1. pers.)
  assaillirai Futurum (1. pers.)
  assaillirais Kondisjonalis (1. pers.)
(s') asseoir (s') asseoir Infinitiv
  asseyant Presens partisipp
  assis Perfektum partisipp
  assieds Presens indikativ (1. pers.)
  asseyais Imperf. ind. (1. pers.)
  assis Passé simple (1. pers.)
  assiérai Futurum (1. pers.)
  assiérais Kondisjonalis (1. pers.)
atteindre atteindre Infinitiv
  atteignant Presens partisipp
  atteint Perfektum partisipp
  atteins Presens indikativ (1. pers.)
  atteignais Imperf. ind. (1. pers.)
  atteignis Passé simple (1. pers.)
  atteindrai Futurum (1. pers.)
  atteindrais Kondisjonalis (1. pers.)
avoir avoir Infinitiv
  ayant Presens partisipp
  eu Perfektum partisipp
  ai Presens indikativ (1. pers.)
  avais Imperf. ind. (1. pers.)
  eus Passé simple (1. pers.)
  aurai Futurum (1. pers.)
  aurais Kondisjonalis (1. pers.)
battre battre Infinitiv
  battant Presens partisipp
  battu Perfektum partisipp
  bats Presens indikativ (1. pers.)
  battais Imperf. ind. (1. pers.)
  battis Passé simple (1. pers.)
  battrai Futurum (1. pers.)
  battrais Kondisjonalis (1. pers.)
boire boire Infinitiv
  buvant Presens partisipp
  bu Perfektum partisipp
  bois Presens indikativ (1. pers.)
  buvais Imperf. ind. (1. pers.)
  bus Passé simple (1. pers.)
  boirai Futurum (1. pers.)
  boirais Kondisjonalis (1. pers.)
bouillir bouillir Infinitiv
  bouillant Presens partisipp
  bouilli Perfektum partisipp
  bous Presens indikativ (1. pers.)
  bouillais Imperf. ind. (1. pers.)
  bouillis Passé simple (1. pers.)
  bouillirai Futurum (1. pers.)
  bouillirais Kondisjonalis (1. pers.)
concevoir concevoir Infinitiv
  concevant Presens partisipp
  conçu Perfektum partisipp
  conçois Presens indikativ (1. pers.)
  concevais Imperf. ind. (1. pers.)
  conçus Passé simple (1. pers.)
  concevrai Futurum (1. pers.)
  concevrais Kondisjonalis (1. pers.)
conclure conclure Infinitiv
  concluant Presens partisipp
  conclu Perfektum partisipp
  conclus Presens indikativ (1. pers.)
  concluais Imperf. ind. (1. pers.)
  conclus Passé simple (1. pers.)
  conclurai Futurum (1. pers.)
  conclurais Kondisjonalis (1. pers.)
conduire conduire Infinitiv
  conduisant Presens partisipp
  conduit Perfektum partisipp
  conduis Presens indikativ (1. pers.)
  conduisais Imperf. ind. (1. pers.)
  conduisis Passé simple (1. pers.)
  conduirai Futurum (1. pers.)
  conduirais Kondisjonalis (1. pers.)
connaître connaître Infinitiv
  connaissant Presens partisipp
  connu Perfektum partisipp
  connais Presens indikativ (1. pers.)
  connaissais Imperf. ind. (1. pers.)
  connus Passé simple (1. pers.)
  connaîtrai Futurum (1. pers.)
  connaîtrais Kondisjonalis (1. pers.)
conquérir conquérir Infinitiv
  conquérant Presens partisipp
  conquis Perfektum partisipp
  conquiers Presens indikativ (1. pers.)
  conquérais Imperf. ind. (1. pers.)
  conquis Passé simple (1. pers.)
  conquerrai Futurum (1. pers.)
  conquerrais Kondisjonalis (1. pers.)
construire construire Infinitiv
  construisant Presens partisipp
  construit Perfektum partisipp
  construis Presens indikativ (1. pers.)
  construisais Imperf. ind. (1. pers.)
  construisis Passé simple (1. pers.)
  construirai Futurum (1. pers.)
  construirais Kondisjonalis (1. pers.)
contraindre contraindre Infinitiv
  contraignant Presens partisipp
  contraint Perfektum partisipp
  contrains Presens indikativ (1. pers.)
  contraignais Imperf. ind. (1. pers.)
  contraignis Passé simple (1. pers.)
  contraindrai Futurum (1. pers.)
  contraindrais Kondisjonalis (1. pers.)
coudre coudre Infinitiv
  cousant Presens partisipp
  cousu Perfektum partisipp
  couds Presens indikativ (1. pers.)
  cousais Imperf. ind. (1. pers.)
  cousis Passé simple (1. pers.)
  coudrai Futurum (1. pers.)
  coudrais Kondisjonalis (1. pers.)
courir courir Infinitiv
  courant Presens partisipp
  couru Perfektum partisipp
  cours Presens indikativ (1. pers.)
  courais Imperf. ind. (1. pers.)
  courus Passé simple (1. pers.)
  courrai Futurum (1. pers.)
  courrais Kondisjonalis (1. pers.)
couvrir couvrir Infinitiv
  couvrant Presens partisipp
  couvert Perfektum partisipp
  couvre Presens indikativ (1. pers.)
  couvrais Imperf. ind. (1. pers.)
  couvris Passé simple (1. pers.)
  couvrirai Futurum (1. pers.)
  couvrirais Kondisjonalis (1. pers.)
craindre craindre Infinitiv
  craignant Presens partisipp
  craint Perfektum partisipp
  crains Presens indikativ (1. pers.)
  craignais Imperf. ind. (1. pers.)
  craignis Passé simple (1. pers.)
  craindrai Futurum (1. pers.)
  craindrais Kondisjonalis (1. pers.)
croire croire Infinitiv
  croyant Presens partisipp
  cru Perfektum partisipp
  crois Presens indikativ (1. pers.)
  croyais Imperf. ind. (1. pers.)
  crus Passé simple (1. pers.)
  croirai Futurum (1. pers.)
  croirais Kondisjonalis (1. pers.)
croître croître Infinitiv
  croissant Presens partisipp
  crû Perfektum partisipp
  croîs Presens indikativ (1. pers.)
  croissais Imperf. ind. (1. pers.)
  crûs Passé simple (1. pers.)
  croîtrai Futurum (1. pers.)
  croîtrais Kondisjonalis (1. pers.)
cueillir cueillir Infinitiv
  cueillant Presens partisipp
  cueilli Perfektum partisipp
  cueille Presens indikativ (1. pers.)
  cueillais Imperf. ind. (1. pers.)
  cueillis Passé simple (1. pers.)
  cueillerai Futurum (1. pers.)
  cueillerais Kondisjonalis (1. pers.)
cuire cuire Infinitiv
  cuisant Presens partisipp
  cuit Perfektum partisipp
  cuis Presens indikativ (1. pers.)
  cuisais Imperf. ind. (1. pers.)
  cuisis Passé simple (1. pers.)
  cuirai Futurum (1. pers.)
  cuirais Kondisjonalis (1. pers.)
décevoir décevoir Infinitiv
  décevant Presens partisipp
  déçu Perfektum partisipp
  déçois Presens indikativ (1. pers.)
  décevais Imperf. ind. (1. pers.)
  déçus Passé simple (1. pers.)
  décevrai Futurum (1. pers.)
  décevrais Kondisjonalis (1. pers.)
détruire détruire Infinitiv
  détruisant Presens partisipp
  détruit Perfektum partisipp
  détruis Presens indikativ (1. pers.)
  détruisais Imperf. ind. (1. pers.)
  détruisis Passé simple (1. pers.)
  détruirai Futurum (1. pers.)
  détruirais Kondisjonalis (1. pers.)
devoir devoir Infinitiv
  devant Presens partisipp
  dû (due) Perfektum partisipp
  dois Presens indikativ (1. pers.)
  devais Imperf. ind. (1. pers.)
  dus Passé simple (1. pers.)
  devrai Futurum (1. pers.)
  devrais Kondisjonalis (1. pers.)
dire dire Infinitiv
  disant Presens partisipp
  dit Perfektum partisipp
  dis Presens indikativ (1. pers.)
  disais Imperf. ind. (1. pers.)
  dis Passé simple (1. pers.)
  dirai Futurum (1. pers.)
  dirais Kondisjonalis (1. pers.)
dormir dormir Infinitiv
  dormant Presens partisipp
  dormi Perfektum partisipp
  dors Presens indikativ (1. pers.)
  dormais Imperf. ind. (1. pers.)
  dormis Passé simple (1. pers.)
  dormirai Futurum (1. pers.)
  dormirais Kondisjonalis (1. pers.)
écrire écrire Infinitiv
  écrivant Presens partisipp
  écrit Perfektum partisipp
  écris Presens indikativ (1. pers.)
  écrivais Imperf. ind. (1. pers.)
  écrivis Passé simple (1. pers.)
  écrirai Futurum (1. pers.)
  écrirais Kondisjonalis (1. pers.)
envoyer envoyer Infinitiv
  envoyant Presens partisipp
  envoyé Perfektum partisipp
  envoie Presens indikativ (1. pers.)
  envoyais Imperf. ind. (1. pers.)
  envoyai Passé simple (1. pers.)
  enverrai Futurum (1. pers.)
  enverrais Kondisjonalis (1. pers.)
empreindre empreindre Infinitiv
  empreignant Presens partisipp
  empreint Perfektum partisipp
  empreins Presens indikativ (1. pers.)
  empreignais Imperf. ind. (1. pers.)
  empreignis Passé simple (1. pers.)
  empreindrai Futurum (1. pers.)
  empreindrais Kondisjonalis (1. pers.)
éteindre éteindre Infinitiv
  éteignant Presens partisipp
  éteint Perfektum partisipp
  éteins Presens indikativ (1. pers.)
  éteignais Imperf. ind. (1. pers.)
  éteignis Passé simple (1. pers.)
  éteindrai Futurum (1. pers.)
  éteindrais Kondisjonalis (1. pers.)
être être Infinitiv
  étant Presens partisipp
  été Perfektum partisipp
  suis Presens indikativ (1. pers.)
  étais Imperf. ind. (1. pers.)
  fus Passé simple (1. pers.)
  serai Futurum (1. pers.)
  serais Kondisjonalis (1. pers.)
étreindre étreindre Infinitiv
  étreignant Presens partisipp
  étreint Perfektum partisipp
  étreins Presens indikativ (1. pers.)
  étreignais Imperf. ind. (1. pers.)
  étreignis Passé simple (1. pers.)
  étreindrai Futurum (1. pers.)
  étreindrais Kondisjonalis (1. pers.)
exclure exclure Infinitiv
  excluant Presens partisipp
  exclu Perfektum partisipp
  exclus Presens indikativ (1. pers.)
  excluais Imperf. ind. (1. pers.)
  exclus Passé simple (1. pers.)
  exclurai Futurum (1. pers.)
  exclurais Kondisjonalis (1. pers.)
faillir faillir Infinitiv
  faillant Presens partisipp
  failli Perfektum partisipp
  faillis Presens indikativ (1. pers.)
  faillissais Imperf. ind. (1. pers.)
  faillis Passé simple (1. pers.)
  faillirai Futurum (1. pers.)
  faillirais Kondisjonalis (1. pers.)
faire faire Infinitiv
  faisant Presens partisipp
  fait Perfektum partisipp
  fais Presens indikativ (1. pers.)
  faisais Imperf. ind. (1. pers.)
  fis Passé simple (1. pers.)
  ferai Futurum (1. pers.)
  ferais Kondisjonalis (1. pers.)
falloir falloir Infinitiv
  Presens partisipp
  fallu Perfektum partisipp
  (il) faut Presens indikativ (3. pers.)
  (il) fallait Imperf. ind. (3. pers.)
  (il) fallut Passé simple (3. pers.)
  (il) faudra Futurum (3. pers.)
  (il) faudrait Kondisjonalis (3. pers.)
feindre feindre Infinitiv
  feignant Presens partisipp
  feint Perfektum partisipp
  feins Presens indikativ (1. pers.)
  feignais Imperf. ind. (1. pers.)
  feignis Passé simple (1. pers.)
  feindrai Futurum (1. pers.)
  feindrais Kondisjonalis (1. pers.)
frire frire Infinitiv
  Presens partisipp
  frit Perfektum partisipp
  fris Presens indikativ (1. pers.)
  Imperf. ind. (1. pers.)
  Passé simple (1. pers.)
  frirai Futurum (1. pers.)
  frirais Kondisjonalis (1. pers.)
fuir fuir Infinitiv
  fuyant Presens partisipp
  fui Perfektum partisipp
  fuis Presens indikativ (1. pers.)
  fuyais Imperf. ind. (1. pers.)
  fuis Passé simple (1. pers.)
  fuirai Futurum (1. pers.)
  fuirais Kondisjonalis (1. pers.)
haïr haïr Infinitiv
  haïssant Presens partisipp
  haït Perfektum partisipp
  haïs Presens indikativ (1. pers.)
  haïssais Imperf. ind. (1. pers.)
  haïs Passé simple (1. pers.)
  haïrai Futurum (1. pers.)
  haïrais Kondisjonalis (1. pers.)
instruire instruire Infinitiv
  instruisant Presens partisipp
  instruit Perfektum partisipp
  instruis Presens indikativ (1. pers.)
  instruisais Imperf. ind. (1. pers.)
  instruisis Passé simple (1. pers.)
  instruirai Futurum (1. pers.)
  instruirais Kondisjonalis (1. pers.)
introduire introduire Infinitiv
  introduisant Presens partisipp
  introduit Perfektum partisipp
  introduis Presens indikativ (1. pers.)
  introduisais Imperf. ind. (1. pers.)
  introduisis Passé simple (1. pers.)
  introduirai Futurum (1. pers.)
  introduirais Kondisjonalis (1. pers.)
joindre joindre Infinitiv
  joignant Presens partisipp
  joint Perfektum partisipp
  joins Presens indikativ (1. pers.)
  joignais Imperf. ind. (1. pers.)
  joignis Passé simple (1. pers.)
  joindrai Futurum (1. pers.)
  joindrais Kondisjonalis (1. pers.)
lire lire Infinitiv
  lisant Presens partisipp
  lu Perfektum partisipp
  lis Presens indikativ (1. pers.)
  lisais Imperf. ind. (1. pers.)
  lus Passé simple (1. pers.)
  lirai Futurum (1. pers.)
  lirais Kondisjonalis (1. pers.)
luire luire Infinitiv
  luisant Presens partisipp
  lui Perfektum partisipp
  luis Presens indikativ (1. pers.)
  luisais Imperf. ind. (1. pers.)
  luisis Passé simple (1. pers.)
  luirai Futurum (1. pers.)
  luirais Kondisjonalis (1. pers.)
maudire maudire Infinitiv
  maudissant Presens partisipp
  maudit Perfektum partisipp
  maudis Presens indikativ (1. pers.)
  maudissais Imperf. ind. (1. pers.)
  maudis Passé simple (1. pers.)
  maudirai Futurum (1. pers.)
  maudirais Kondisjonalis (1. pers.)
mentir mentir Infinitiv
  mentant Presens partisipp
  menti Perfektum partisipp
  mens Presens indikativ (1. pers.)
  mentais Imperf. ind. (1. pers.)
  mentis Passé simple (1. pers.)
  maudirai Futurum (1. pers.)
  maudirais Kondisjonalis (1. pers.)
mettre mettre Infinitiv
  mettant Presens partisipp
  mis Perfektum partisipp
  mets Presens indikativ (1. pers.)
  mettais Imperf. ind. (1. pers.)
  mis Passé simple (1. pers.)
  mettrai Futurum (1. pers.)
  mettrais Kondisjonalis (1. pers.)
moudre moudre Infinitiv
  moulant Presens partisipp
  moulu Perfektum partisipp
  mouds Presens indikativ (1. pers.)
  moulais Imperf. ind. (1. pers.)
  moulus Passé simple (1. pers.)
  moudrai Futurum (1. pers.)
  moudrais Kondisjonalis (1. pers.)
mourir mourir Infinitiv
  mourant Presens partisipp
  mort Perfektum partisipp
  meurs Presens indikativ (1. pers.)
  mourais Imperf. ind. (1. pers.)
  mourus Passé simple (1. pers.)
  mourrai Futurum (1. pers.)
  mourrais Kondisjonalis (1. pers.)
mouvoir mouvoir Infinitiv
  mouvant Presens partisipp
  mû (mue) Perfektum partisipp
  meus Presens indikativ (1. pers.)
  mouvais Imperf. ind. (1. pers.)
  mus Passé simple (1. pers.)
  mouvrai Futurum (1. pers.)
  mouvrais Kondisjonalis (1. pers.)
naître naître Infinitiv
  naissant Presens partisipp
  Perfektum partisipp
  nais Presens indikativ (1. pers.)
  naissais Imperf. ind. (1. pers.)
  naquis Passé simple (1. pers.)
  naîtrai Futurum (1. pers.)
  naîtrais Kondisjonalis (1. pers.)
nuire nuire Infinitiv
  nuisant Presens partisipp
  nui Perfektum partisipp
  nuis Presens indikativ (1. pers.)
  nuisais Imperf. ind. (1. pers.)
  nuisis Passé simple (1. pers.)
  nuirai Futurum (1. pers.)
  nuirais Kondisjonalis (1. pers.)
offrir offrir Infinitiv
  offrant Presens partisipp
  offert Perfektum partisipp
  offre Presens indikativ (1. pers.)
  offrais Imperf. ind. (1. pers.)
  offris Passé simple (1. pers.)
  offrirai Futurum (1. pers.)
  offrirais Kondisjonalis (1. pers.)
ouïr ouïr Infinitiv
  oyant Presens partisipp
  oüi Perfektum partisipp
  ouïs Presens indikativ (1. pers.)
  ouïssais Imperf. ind. (1. pers.)
  ouïs Passé simple (1. pers.)
  ouïrai Futurum (1. pers.)
  ouïrais Kondisjonalis (1. pers.)
ouvrir ouvrir Infinitiv
  ouvrant Presens partisipp
  ouvert Perfektum partisipp
  ouvre Presens indikativ (1. pers.)
  ouvrais Imperf. ind. (1. pers.)
  ouvris Passé simple (1. pers.)
  ouvrirai Futurum (1. pers.)
  ouvrirais Kondisjonalis (1. pers.)
paraître paraître Infinitiv
  paraissant Presens partisipp
  paru Perfektum partisipp
  parais Presens indikativ (1. pers.)
  paraissais Imperf. ind. (1. pers.)
  parus Passé simple (1. pers.)
  paraîtrai Futurum (1. pers.)
  paraîtrais Kondisjonalis (1. pers.)
partir partir Infinitiv
  partant Presens partisipp
  parti Perfektum partisipp
  pars Presens indikativ (1. pers.)
  partais Imperf. ind. (1. pers.)
  partis Passé simple (1. pers.)
  partirai Futurum (1. pers.)
  partirais Kondisjonalis (1. pers.)
peindre peindre Infinitiv
  peignant Presens partisipp
  peint Perfektum partisipp
  peins Presens indikativ (1. pers.)
  peignais Imperf. ind. (1. pers.)
  peignis Passé simple (1. pers.)
  peindrai Futurum (1. pers.)
  peindrais Kondisjonalis (1. pers.)
percevoir percevoir Infinitiv
  percevant Presens partisipp
  perçu Perfektum partisipp
  perçois Presens indikativ (1. pers.)
  percevais Imperf. ind. (1. pers.)
  perçus Passé simple (1. pers.)
  percevrai Futurum (1. pers.)
  percevrais Kondisjonalis (1. pers.)
perdre perdre Infinitiv
  perdant Presens partisipp
  perdu Perfektum partisipp
  perds Presens indikativ (1. pers.)
  perdais Imperf. ind. (1. pers.)
  perdis Passé simple (1. pers.)
  perdrai Futurum (1. pers.)
  perdrais Kondisjonalis (1. pers.)
plaindre plaindre Infinitiv
  plaignant Presens partisipp
  plaint Perfektum partisipp
  plains Presens indikativ (1. pers.)
  plaignais Imperf. ind. (1. pers.)
  plaignis Passé simple (1. pers.)
  plaindrai Futurum (1. pers.)
  plaindrais Kondisjonalis (1. pers.)
plaire plaire Infinitiv
  plaisant Presens partisipp
  plu Perfektum partisipp
  plais Presens indikativ (1. pers.)
  plaisais Imperf. ind. (1. pers.)
  plus Passé simple (1. pers.)
  plairai Futurum (1. pers.)
  plairais Kondisjonalis (1. pers.)
pleuvoir pleuvoir Infinitiv
  pleuvant Presens partisipp
  plu Perfektum partisipp
  (il) pleut Presens indikativ (3. pers.)
  (il) pleuvait Imperf. ind. (3. pers.)
  (il) plut Passé simple (3. pers.)
  (il) pleuvra Futurum (3. pers.)
  (il) pleuvrait Kondisjonalis (3. pers.)
pourvoir pourvoir Infinitiv
  pourvoyant Presens partisipp
  pourvu Perfektum partisipp
  pourvois Presens indikativ (1. pers.)
  pourvoyais Imperf. ind. (1. pers.)
  pourvus Passé simple (1. pers.)
  pourvoirai Futurum (1. pers.)
  pourvoirais Kondisjonalis (1. pers.)
pouvoir pouvoir Infinitiv
  pouvant Presens partisipp
  pu Perfektum partisipp
  peux Presens indikativ (1. pers.)
  pouvais Imperf. ind. (1. pers.)
  pus Passé simple (1. pers.)
  pourrai Futurum (1. pers.)
  pourrais Kondisjonalis (1. pers.)
prendre prendre Infinitiv
  prenant Presens partisipp
  pris Perfektum partisipp
  prends Presens indikativ (1. pers.)
  prenais Imperf. ind. (1. pers.)
  pris Passé simple (1. pers.)
  prendrai Futurum (1. pers.)
  prendrais Kondisjonalis (1. pers.)
produire produire Infinitiv
  produisant Presens partisipp
  produit Perfektum partisipp
  produis Presens indikativ (1. pers.)
  produisais Imperf. ind. (1. pers.)
  produisis Passé simple (1. pers.)
  produirai Futurum (1. pers.)
  produirais Kondisjonalis (1. pers.)
recevoir recevoir Infinitiv
  recevant Presens partisipp
  reçu Perfektum partisipp
  reçois Presens indikativ (1. pers.)
  recevais Imperf. ind. (1. pers.)
  reçus Passé simple (1. pers.)
  recevrai Futurum (1. pers.)
  recevrais Kondisjonalis (1. pers.)
réduire réduire Infinitiv
  réduisant Presens partisipp
  réduit Perfektum partisipp
  réduis Presens indikativ (1. pers.)
  réduisais Imperf. ind. (1. pers.)
  réduisis Passé simple (1. pers.)
  réduirai Futurum (1. pers.)
  réduirais Kondisjonalis (1. pers.)
(se) repentir (se) repentir Infinitiv
  repentant Presens partisipp
  repenti Perfektum partisipp
  repens Presens indikativ (1. pers.)
  repentais Imperf. ind. (1. pers.)
  repentis Passé simple (1. pers.)
  repentirai Futurum (1. pers.)
  repentirais Kondisjonalis (1. pers.)
répondre répondre Infinitiv
  répondant Presens partisipp
  répondu Perfektum partisipp
  réponds Presens indikativ (1. pers.)
  répondais Imperf. ind. (1. pers.)
  répondis Passé simple (1. pers.)
  répondrai Futurum (1. pers.)
  répondrais Kondisjonalis (1. pers.)
résoudre résoudre Infinitiv
  résolvant Presens partisipp
  résolu Perfektum partisipp
  résous Presens indikativ (1. pers.)
  résolvais Imperf. ind. (1. pers.)
  résoulus Passé simple (1. pers.)
  résoudrai Futurum (1. pers.)
  résoudrais Kondisjonalis (1. pers.)
restreindre restreindre Infinitiv
  restreignant Presens partisipp
  restreint Perfektum partisipp
  restreins Presens indikativ (1. pers.)
  restreignais Imperf. ind. (1. pers.)
  restreignis Passé simple (1. pers.)
  restreindrai Futurum (1. pers.)
  restreindrais Kondisjonalis (1. pers.)
rire rire Infinitiv
  riant Presens partisipp
  ri Perfektum partisipp
  ris Presens indikativ (1. pers.)
  riais Imperf. ind. (1. pers.)
  ris Passé simple (1. pers.)
  rirai Futurum (1. pers.)
  rirais Kondisjonalis (1. pers.)
rompre rompre Infinitiv
  rompant Presens partisipp
  rompu Perfektum partisipp
  romps Presens indikativ (1. pers.)
  rompais Imperf. ind. (1. pers.)
  rompis Passé simple (1. pers.)
  romprai Futurum (1. pers.)
  romprais Kondisjonalis (1. pers.)
savoir savoir Infinitiv
  sachant Presens partisipp
  su Perfektum partisipp
  sais Presens indikativ (1. pers.)
  savais Imperf. ind. (1. pers.)
  sus Passé simple (1. pers.)
  saurai Futurum (1. pers.)
  saurais Kondisjonalis (1. pers.)
séduire séduire Infinitiv
  séduisant Presens partisipp
  séduit Perfektum partisipp
  séduis Presens indikativ (1. pers.)
  séduisais Imperf. ind. (1. pers.)
  séduisis Passé simple (1. pers.)
  séduirai Futurum (1. pers.)
  séduirais Kondisjonalis (1. pers.)
sentir sentir Infinitiv
  sentant Presens partisipp
  senti Perfektum partisipp
  sens Presens indikativ (1. pers.)
  sentais Imperf. ind. (1. pers.)
  sentis Passé simple (1. pers.)
  sentirai Futurum (1. pers.)
  sentirais Kondisjonalis (1. pers.)
sortir sortir Infinitiv
  sortant Presens partisipp
  sorti Perfektum partisipp
  sors Presens indikativ (1. pers.)
  sortais Imperf. ind. (1. pers.)
  sortis Passé simple (1. pers.)
  sortirai Futurum (1. pers.)
  sortirais Kondisjonalis (1. pers.)
souffrir souffrir Infinitiv
  souffrant Presens partisipp
  souffert Perfektum partisipp
  souffre Presens indikativ (1. pers.)
  souffrais Imperf. ind. (1. pers.)
  souffris Passé simple (1. pers.)
  souffrirai Futurum (1. pers.)
  souffrirais Kondisjonalis (1. pers.)
suffire suffire Infinitiv
  suffisant Presens partisipp
  suffi Perfektum partisipp
  suffis Presens indikativ (1. pers.)
  suffis Imperf. ind. (1. pers.)
  suffisais Passé simple (1. pers.)
  suffirai Futurum (1. pers.)
  suffirais Kondisjonalis (1. pers.)
suivre suivre Infinitiv
  suivant Presens partisipp
  suivi Perfektum partisipp
  suis Presens indikativ (1. pers.)
  suivais Imperf. ind. (1. pers.)
  suivis Passé simple (1. pers.)
  suivrai Futurum (1. pers.)
  suivrais Kondisjonalis (1. pers.)
taire taire Infinitiv
  taisant Presens partisipp
  tu Perfektum partisipp
  tais Presens indikativ (1. pers.)
  taisais Imperf. ind. (1. pers.)
  tus Passé simple (1. pers.)
  tairai Futurum (1. pers.)
  tairais Kondisjonalis (1. pers.)
teindre teindre Infinitiv
  teignant Presens partisipp
  teint Perfektum partisipp
  teins Presens indikativ (1. pers.)
  teignais Imperf. ind. (1. pers.)
  teignis Passé simple (1. pers.)
  teindrai Futurum (1. pers.)
  teindrais Kondisjonalis (1. pers.)
tenir tenir Infinitiv
  tenant Presens partisipp
  tenu Perfektum partisipp
  tiens Presens indikativ (1. pers.)
  tenais Imperf. ind. (1. pers.)
  tins Passé simple (1. pers.)
  tiendrai Futurum (1. pers.)
  tiendrais Kondisjonalis (1. pers.)
tressaillir tressaillir Infinitiv
  tressaillant Presens partisipp
  tressailli Perfektum partisipp
  tressaille Presens indikativ (1. pers.)
  tressaillais Imperf. ind. (1. pers.)
  tressaillis Passé simple (1. pers.)
  tressaillirai Futurum (1. pers.)
  tressaillirais Kondisjonalis (1. pers.)
vaincre vaincre Infinitiv
  vainquant Presens partisipp
  vaincu Perfektum partisipp
  vaincs Presens indikativ (1. pers.)
  vainquais Imperf. ind. (1. pers.)
  vainquis Passé simple (1. pers.)
  vaincrai Futurum (1. pers.)
  vaincrais Kondisjonalis (1. pers.)
valoir valoir Infinitiv
  valant Presens partisipp
  valu Perfektum partisipp
  vaux Presens indikativ (1. pers.)
  valais Imperf. ind. (1. pers.)
  valus Passé simple (1. pers.)
  vaudrai Futurum (1. pers.)
  vaudrais Kondisjonalis (1. pers.)
vendre vendre Infinitiv
  vendant Presens partisipp
  vendu Perfektum partisipp
  vends Presens indikativ (1. pers.)
  vendais Imperf. ind. (1. pers.)
  vendis Passé simple (1. pers.)
  vendrai Futurum (1. pers.)
  vendrais Kondisjonalis (1. pers.)
venir venir Infinitiv
  venant Presens partisipp
  venu Perfektum partisipp
  viens Presens indikativ (1. pers.)
  venais Imperf. ind. (1. pers.)
  vins Passé simple (1. pers.)
  viendrai Futurum (1. pers.)
  viendrais Kondisjonalis (1. pers.)
vêtir vêtir Infinitiv
  vêtant Presens partisipp
  vêtu Perfektum partisipp
  vêts Presens indikativ (1. pers.)
  vêtais Imperf. ind. (1. pers.)
  vêtis Passé simple (1. pers.)
  vêtirai Futurum (1. pers.)
  vêtirais Kondisjonalis (1. pers.)
vivre vivre Infinitiv
  vivant Presens partisipp
  vécu Perfektum partisipp
  vis Presens indikativ (1. pers.)
  vivais Imperf. ind. (1. pers.)
  vécus Passé simple (1. pers.)
  vivrai Futurum (1. pers.)
  vivrais Kondisjonalis (1. pers.)
voir voir Infinitiv
  voyant Presens partisipp
  vu Perfektum partisipp
  vois Presens indikativ (1. pers.)
  voyais Imperf. ind. (1. pers.)
  vis Passé simple (1. pers.)
  verrai Futurum (1. pers.)
  verrais Kondisjonalis (1. pers.)
vouloir vouloir Infinitiv
  voulant Presens partisipp
  voulu Perfektum partisipp
  veux Presens indikativ (1. pers.)
  voulais Imperf. ind. (1. pers.)
  voulus Passé simple (1. pers.)
  voudrai Futurum (1. pers.)
  voudrais Kondisjonalis (1. pers.)