Engelsk minigrammatikk og språktips

  1. Artikler
  2. Substantiver
  3. Verb
  4. Adjektiver
  5. Adverb
  6. Relativpronomener
  7. Når det tilsvarer there
  8. Ordstilling
  9. Spørresetninger
  10. Bruk av stor forbokstav
  11. Språklige forskjeller mellom britisk-engelsk og amerikansk-engelsk
  12. Særpreg ved amerikansk-engelsk og australsk-engelsk
  13. Skikk og bruk
  14. Tid
  15. Tall

Artikler

Den ubestemte artikkelen

Den ubestemte artikkelen er a foran konsonantlyder, an foran vokallyder: a book, a computer, a year, an egg, an hour, an honest man. I motsetning til norsk bruker engelsk den ubestemte artikkelen foran substantiver brukt som predikativ som betegner yrke, religion eller nasjonalitet: Karlsen is an engineer. (Karlsen er ingeniør.) She wants to be a lawyer. (Hun vil bli advokat.) Chris is an American. (Chris er amerikaner.)

Merk at den siste eksempelsetningen kan ha adjektiv istedenfor substantiv som predikativ: Chris is American. (Chris er amerikansk.)

Norsk utelater ofte den ubestemte artikkelen foran tellelige substantiver (dvs. substantiver som vi kan sette «en», «ei» eller «et» foran: «en gutt», «ei jente», «et barn»). Engelsk bruker artikkelen mer konsekvent. Dersom du er i tvil, er det best å sette inn den ubestemte artikkelen: Have you bought a ticket? (Har du kjøpt billett?) I’ve got a new blouse. (Jeg har fått ny bluse.)

Merk uttrykkene go by boat/train/bus/plane/car eller travel by boat/train/bus/plane/car!

Den bestemte artikkelen

Den bestemte artikkelen er the. Vi bruker den bestemte artikkelen når vi kan gå ut fra at den vi snakker med, vet hvilke(n) ting eller person(er) som vi viser til. Den kan være nevnt i sammenhengen eller være allment kjent: Have you posted the letter? (et spesielt brev) Who invented the wheel? (hjulet i sin alminnelighet).

I motsetning til norsk bruker ikke engelsk den bestemte artikkelen foran abstrakte substantiver når vi snakker om dem i sin alminnelighet. Typiske slike ord er «livet», «døden», «kjærligheten», «kunsten», «samvittigheten», «samfunnet», «naturen», «datateknologien»,«fattigdommen», «elektrisiteten». De samme ordene må brukes med den bestemte artikkelen dersom vi snakker om noe spesielt og veldefinert: She enjoys life. (Hun nyter livet.) We must preserve the gems of nature. (Vi må bevare naturens perler.) Electricity is such a commonplace that… (Elektrisiteten er så vanlig at…) Rural poverty has not been alleviated. (Fattigdommen på landet er ikke blitt mindre.) The life of a salesman is not all roses. (En selgers liv er ikke bare en dans på roser.)

Den bestemte artikkelen på engelsk forutsetter at vi snakker om spesielle og veldefinerte ting.

På norsk kan vi også bruke denne artikkelen foran tellelige substantiver i flertall selv om vi snakker allment. Gjør vi det samme på engelsk, snakker vi om spesielle forhold: Prices are going up all the time. (Prisene stiger hele tiden.) Cars are becoming safer and safer. (Bilene (biler i sin alminnelighet) blir sikrere og sikrere.) Doctors make a lot of money. (Legene tjener veldig godt.) The cars were serviced the next day. (Bilene (noen spesielle biler) var inne til service dagen etter.)

Merk at substantiver som church, school, court, prison, college ikke får artikkel når vi snakker om dem som institusjoner: Have you started school yet? She went to college after she graduated from high school. They’ve gone to church.

Substantiver

Egennavn – fellesnavn

Substantiver betegner personer og ting. Vi skiller mellom egennavn og fellesnavn. Egennavn har stor forbokstav: Sue, Elvington, Monday; fellesnavn har liten forbokstav: bird, love, water, happiness.

Dannelse av flertall

Den vanlige flertallsendelsen er -s med uttalevarianter som bestemmes av lyden foran. Flertallsendelsen s uttales /s/ etter ustemte lyder, /z/ etter stemte lyder, og /iz/ etter vislelyder. Det er spesielle regler for flertall av uregelmessige og fremmede substantiver og for substantiver som slutter på f, o og y.

Spesielle substantiver

Det finnes en rekke undergrupper av substantiver som er spesielle med hensyn til form og/ eller betydning.

a) Faste flertallsubstantiver og substantiver med en spesiell betydning knyttet til flertallsformen tar verbal i flertall: clothes (klær), goods (varer), wages (lønn) m.fl.

b) Substantiver som slutter på icsathletics, economics, politics m.fl., tar verbalet i entall når vi snakker om dem som fagområder, ellers ofte flertall.

c) Noen substantiver har samme form i entall og flertall: cod, fish, reindeer, salmon, sheep m.fl.

d) Substantiver som betegner gjenstander som består av to like deler, er flertall: jeans, glasses, scissors, shorts m.fl.

e) Substantiver som alltid er flertall: people, police, cattle (kveg). Disse tar flertallsverbal.

f) Noen substantiver ender på s i grunnformen: blues, headquarters, means(middel), species (biologisk art) m.fl. Mange av disse, men ikke alle, tar flertallsverbal.

g) Merk også substantiver med grunnbetydningen «gruppe mennesker»: group, team, company, crew, audience, choir. Disse kan være både entall og flertall i britiskengelsk, entall i amerikanskengelsk.

Tellelige og utellelige substantiver

Vanlige substantiver som viser til noe som kan telles, f.eks. bird, idea, mouse, kalles tellelige (engelsk: countable nouns). De som viser til noe vi vanligvis ikke teller, f.eks mud, advice, curiosity, er utellelige (engelsk: uncountable nouns). Vi har den samme forskjellen på norsk, men noen ord er tellelige på norsk, mens de tilsvarende substantivene er utellelige på engelsk.

Et tellelig substantiv forekommer både i entall og flertall. Et utellelig substantiv viser til en mengde. Vi sier ikke «en søle – flere søler», heller ikke a mud – several muds.

Mange substantiver kan brukes både på en tellelig og utellelig måte, som regel med en regelmessig betydningsforskjell. I eksemplene under betyr soils og teas«typer av jordsmonn» og «tesorter», an iron betyr derimot «et strykejern»: The soil here is very fertile. The heavy clay soils of the region were unworkable. Would you like some tea? We stock teas from many parts of the world. It is made of iron. I’ve just bought a new iron.

Følgende substantiver er utellelige på engelsk, mens det tilsvarende norske er tellelig: advice (råd), bread (brød), cash (kontanter), change (vekslepenger), damage (ødeleggelser), evidence (bevis), furniture (møbler), homework (lekse), income (inntekter), information (opplysninger), interest (renter), jewellery (smykker), knowledge (kunnskaper), money (penger), news (nyheter) og progress (fremskritt):

I'll give you some good advice (Jeg skal gi deg et godt/noen gode råd.) The furniture has arrived. (Møblene har kommet.) Does this information have any significance? (Har denne opplysningen/disse opplysningene noen betydning?) This news is bound to surprise him. (Denne nyheten/disse nyhetene vil helt sikker overraske ham.)

Det finnes ingen flertallsform av disse ordene, og vi kan ikke bruke et flertallsverbal dersom ordet er subjekt. Vi kan heller ikke bruke den ubestemte artikkelen eller andre bestemmer ord (verken i entall eller flertall) som antyder en tellelig enhet eller flere tellelige enheter, f.eks. another, several, these. Derimot kan vi bruke tallnøytrale ord som the, some, any, no, this osv. Vi må også bruke entallspronomen når vi skal vise tilbake til utellelige substantiver: Put the money in the bank. It is safe there.

Sammensatte substantiver

Sammensatte substantiver skal skrives i ett ord på norsk. Dette er langt sjeldnere på engelsk. På engelsk er det derfor galt å skrive f.eks. pocketmoney, bloodpressure, historybook. En del etablerte sammensetninger skrives i ett ord, som armchair og stockbroker. Dersom en er i tvil, er det sikrest å bruke to (eller flere) ord, eller i det minste en bindestrek. Det er også en del variasjon blant engelsktalende. Sammensatte substantiver som er dannet av såkalte «phrasal verbs» (som to turn over, to cover up), skrives som oftest med bindestrek: cover-up, turn-over.

De aller fleste tellelige sammensatte substantiver får flertallsendelsen på det siste ordet: history books, police stations, cover-ups.

Genitiv (eieform)

Genitiv eller eieformen av substantivet ender på «s» på norsk uten apostrof (guttens klær), på engelsk med apostrof: the boy’s clothes. I flertall brukes bare apostrof: the boys’ clothes (guttenes klær). Slutter entallsformen på en vislelyd, er det vanlig å bare legge til en apostrof: the boss’ clothes, Chris’ bike.

På engelsk brukes s-genitiv hovedsakelig på personlige substantiver som følges av konkrete substantiver, ellers brukes et of-uttrykk: Ann’s car, the teacher’s ideas, the wall of the house.

S-genitiven kan også brukes på substantiver som betegner en gruppe mennesker i geografiske eller politiske sammenhenger: The club’s members will be invited. Norway’s attitude is clear.

I avisspråk kan man finne s-genitiven på ikkepersonlige substantiver: the car’s speed, Friday’s accident. Her er det best å holde seg til tradisjonelle regler og skrive om: the speed of the car, the accident on Friday.

Merk at engelsk bruker s-genitiven alene når det underforståtte ordet viser til et sted: I bought it at Sainsbury’sThere’s going to be a party at John’s.

«En venn av meg/Erik/min far» osv. heter på engelsk a friend of mine/Erik’s/my father’s.

Verb

Verb bøyes i person og tid

Akkurat som i norsk, er det regelmessige verb, uregelmessige verb og modale hjelpeverb i engelsk. Regelmessige verb kalles også svake, uregelmessige kalles også sterke.

Grunnform kalles også infinitiv, s-form er det samme som tredje person entalls presens. ing-form kalles også presens samtidsform.

Dette er de fem viktigste formene:

Regelmessige verb Uregelmessige verb
Grunnform walk - drive
s-form walks -s/-es drives
Preteritum walked -ed drove
Perfektum partisipp (have) walked -ed (have) driven
Pluskvamperfektum (had) walked -ed (had) driven
ing-form walking -ing driving

Vi uttrykker altså presens, preteritum og perfektum og pluskvamperfektum som på norsk:

The sun sets in the west. (Sola går ned i vest.)

I finished it last night. (Jeg gjorde det ferdig i går kveld.)

I have sent the letter already. (Jeg har sendt brevet allerede.)

We had spent a lot of money on it before we sold it. (Vi hadde brukt mye penger på den før vi solgte den.)

De modale hjelpeverbene har ikke de samme formene, se eget kapittel.

De uregelmessige verbene bøyes etter mange forskjellige mønstre, man må lære seg bøyningen spesielt; se egen oversikt over de vanligste.

Samtidsform

Engelsk har en verbalform med be + ing-endelse på hovedverbet. Den brukes når vi ønsker å understreke at handlingen pågår og ikke er avsluttet. Den kan brukes i alle tider. Norsk har ikke en slik form. Det kan være én grunn til at formen brukes for ofte av nordmenn, særlig i presens. Når vi ikke spesielt vil fremheve at situasjonen er midlertidig, bør vi bruke enkel verbalform. Den  brukes når vi vil snakke om noe generelt, f.eks. om vaner og uforanderlige tilstander. Sammenlign disse eksemplene: They are watching television. They watch television every evening. The water is freezing over. (Isen legger seg.) Water freezes at 0 degree Celsius. Our scientists are looking for a new solution. A good scientist looks for answers to interesting questions. He’s being very pessimistic. He is very pessimistic.

I tillegg brukes presens samtidsform ofte i sammenhenger der vi vil si at vi har til hensikt eller planlegger å gjøre noe ganske snart: We’re eating at five, so don’t be late. What are you doing tonight?

Preteritum samtidsform

I fortid brukes samtidsformen for å angi at en situasjon begynte før og sluttet etter en mer kortvarig handling. Det vanlige er å bruke enkelt preteritum når vi gjenforteller en historie og beskriver en serie med avsluttede hendelser, men så snart vi ønsker å understreke at situasjonen er uavsluttet, kommer samtidsformen til sin rett: It was still raining when I got up this morning. We were going down Fulford Road when this kid suddenly ran out from behind a van. Legg merke til vekslingen i dette tekst-utdraget: Suddenly Alan caught sight of Felicity. She was sitting on the floor in front of the open fire. Two other girls were talking together in a corner. He moved slowly across towards them.

Perfektum samtidsform

I perfektum brukes samtidsformen for å beskrive en situasjon som begynte i fortiden og som varer ved opp til taleøyeblikket. Situasjonen kan være uavsluttet da, men kan også være så nylig avsluttet at den har virkninger i taleøyeblikket: I’ve been thinking a great deal about your health recently. What on earth have you been doing? You look awful! She’s been working for us for six months now.

Futurum samtidsform

Samtidsformen kan kombineres med fremtidsformen will og uttrykker da at noe vil være uavsluttet på et nærmere spesifisert punkt i fremtiden. Denne kombinasjonen brukes mye for å si at noe som allerede er planlagt for fremtiden, kommer til å skje: This time next week I’ll be flying over the Indian Ocean. I’ll be meeting him anyway, so I’ll ask him.

Former av verbet som uttrykker fremtid

På norsk brukes presens veldig ofte for å referere til situasjoner i fremtiden. Engelsk har mange former med ulike nyanser som det er viktig å være klar over.

a) Shall / will / ’ll + grunnform er den nøytrale fremtidsformen. Shall brukes sjelden i utsagnssetninger, men er vanlig i spørsmål. Bruk ikke shall i utsagnssetninger: We’ll talk about it later. (Vi snakker om det senere.) I won’t be long. (Jeg kommer snart.) Shall I ask him to call you? (Skal jeg be ham ringe deg?)

b) Be going to + grunnform er vanlig i tale og uformelt skriftspråk. Den uttrykker ofte en hensikt og svarer da til «tenke på å» eller «skal»: I’m going to book tickets early. (Jeg skal bestille billetter tidlig.) It’s going to be difficult. (Det kommer til å bli vanskelig.)

c) Presens samtidsform bruker vi når den fremtidige situasjonen allerede er bestemt, altså om en plan eller avtale som personen subjektet refererer til, selv har gjort: We’re having a meeting tomorrow. (Vi skal ha møte i morgen.) What are you doing next Sunday? (Hva skal du gjøre neste søndag?)

d) Shall / will / ’ll + samtidsform er vanlig når vi vil snakke om noe som kommer til å skje i fremtiden. Særlig er spørsmål med will ofte brukt fordi de i motsetning til will + grunnform ikke fokuserer på subjektets vilje. She’ll be reading from her own book. (Hun kommer til å lese fra sin egen bok.) Will you be going by bus or train?(Kommer du til å reise med buss eller tog?) Will you be talking to her tonight? (Kommer du til å snakke med henne i kveld?) Jf. Will you talk to her tonight? (Vil du være snill å snakke med henne i kveld?)

Det er viktig for nordmenn å merke seg forskjellen mellom norsk og engelsk i måten språkene uttrykker fortid i fremtiden. Se på verbformene i eksemplene! Next year I will have spent 10 years in York. (Neste år har jeg tilbrakt 10 år i York.) Surely, you will have finished it by tomorrow. (Du er sikkert ferdig med det i morgen.)

Ulikheter i tidsbruk mellom norsk og engelsk

Legg merke til følgende spesielle ulikheter i tidsbruk:

a) Norsk bruker preteritum i spontane følelsesutbrudd; engelsk bruker presens:This coffee is really good. (Denne kaffen var sannelig god.) That is strange! (Det var rart!)

b) Engelsk bruker preteritum eller perfektum i en del tilfeller der norsk har presens + perfektum partisipp: She was born in Rotherham. (Hun er født i Rotherham.) She has been charged with murder. (Hun er siktet for drap.) The book was published in Egypt. (Boka er utgitt i Egypt.)

c) I såkalte hypotetiske setninger, dvs. i setninger som uttrykker en betingelse i fortiden som ikke ble oppfylt, er det en systematisk forskjell: If I had found the book in time, I would have read it. (Hvis jeg hadde funnet boka i tide, hadde jeg lest den.) Mange nordmenn foretrekker alternativer med «ville ha»: Hvis jeg hadde funnet boka i tide, ville jeg ha lest den. Men siden vi har det første alternativet på norsk, som noen da oversetter direkte, vil dette bli helt galt på engelsk: If I had found the book in time, I had read it.

Samsvarsbøyning

Hovedregelen er at verbalet skal samsvare med subjektet i person og tall i presens. Et subjekt i 3. person entall samsvarer med et verbal som ender på s(modale hjelpeverb unntatt). Dersom subjektet ikke er he/she/it eller et uttrykk som kan erstattes av he/she/it, bruker vi et verbal uten s-endelse: The lady/She loves him. The price of German cars is going up. Some students never seem to understand that they are responsible for their own learning. Ted and his wife always talk too much.

Regelen for samsvarsbøyning er enkel, men altfor mange glemmer å tenke på den når de skriver. Prøv å gjøre det til en vane å finne frem til hovedordet i subjektet. Det er det som bestemmer formen på verbalet:The results of the recent elections were surprising. The situation in the flood-stricken areas is desperate.Talking about one’s own feelings is often difficult.

Merk deg disse spesialtilfellene:

a) Mengdeuttrykk med flertallsform oppfattes som en enhet: Ten miles is about 16 kilometres. (it is) Five pounds was all I needed. (it was)

b) Entallssubjekt som har flertallsbetydning: The majority of Americans believe that… (they believe) A large number of students have signed the letter. (they have)

c) Subjektet er en setning, en komprimert setning eller et faktum: John’s leaving the party before midnight was quite unexpected. (it was) Fewer children means more money on food. (it means)

d) To sidestilte substantiver i subjektet kan oppfattes som en enhet: Whiskey and soda was his favourite drink. (it was) Her love and tenderness makes (også: make) him very happy (it makes).

Merk: Sidestilling med uttrykk som along with, together with, as well as gir ikke flertall i verbalet: The headmaster along with two of his staff has just arrived.

e) Ord som each, every, everybody, everything, something, somebody, anybody, either, neither osv. tar entallsverbal. Etter none of (ingen av) er det vanligst med flertall: Everybody has received his share. Either solution is satisfactory. None (of them) have yet arrived.

f) I sidestilling med either … or og neither … nor følger verbalet tallet på det nærmeste ordet: Either your eyesight or your brakes need correcting. Either your brakes or your eyesight needs correcting. Hvis begge er i entall, blir det ikke noe problem. Either his uncle or his aunt is going to take him to the airport.

g) Regelen for setninger med there som subjekt er beskrevet nedenfor (om pronomenet det).

h) Se også avsnittet om spesielle substantiver over.

Ing-formen

Her behandler vi først og fremst det engelske verbalsubstantivet, som ender på ing (smoking, driving), men legger til litt om reduserte setninger der verbet gjøres om til en ing-form.

a) Verbalsubstantivet brukes for å gjengi norske subjektledd som består av («det») «å» + verb: Walking is good for your health. ((Det) å gå er godt for helsa.) Shopping on a Saturday is a hassle. Eller: It’s a hassle to shop on a Saturday. ((Det) å handle på lørdag er et mas.)

b) På norsk kan vi bruke infinitiv etter en preposisjon. Det går ikke på engelsk. En vanlig oversettelse er verbalsubstantivet: I look forward to meeting you. (Jeg ser frem til å treffe deg.) By reducing the pressure they managed to prove their theory. (Ved å redusere trykket klarte de å bevise teorien sin.) She’s good at swimming. (Hun er god til å svømme.)

c) På norsk kan vi la en «at»-setning følge etter en preposisjon. Her også bruker engelsk verbalsubstantivet som en vanlig oversettelse: Thank you for helping me last night. (Takk for at dere hjalp meg i går.) The proposal was accepted without Per knowing anything. (Forslaget ble vedtatt uten at Per visste noe.)

d) Når verbalsubstantivet har sitt eget subjekt, kan det være tvil om formen på dette. Er verbalsubstantivet subjekt, bør vi bruke eieformen. Hvis derimot verbalsubstantivet er objekt eller følger en preposisjon, er vanlig form hyppigst og også minst høytidelig. Se på eksemplene: John’s coming to the funeral caused a lot of resentment. Do you mind me/my making a few changes in the manuscript? He won’t object to the car being parked there.

e) Det er vanlig på norsk at objektet er en infinitivsetning. Engelsk bruker både infinitiv og verbalsubstantiv. Valget bestemmes i stor grad av det «styrende» verb. Her er noen av de verb som må ha verbalsubstantiv som objekt: avoid, consider, deny, dislike, enjoy, face, finish, mind, postponeDo you mind moving over?(Har du noe imot å flytte deg?) He denied having received the gift. (Han nektet for at han hadde mottatt gaven.) I don’t like/dislike calling up strangers. (Jeg liker ikke å ringe opp fremmede.)

f) Ing-setninger kan brukes som forkortede adverbiale eller relative leddsetninger: Having been (Since I had been) there before, I decided not to join them. (Siden jeg hadde vært der før, bestemte jeg meg for ikke å være med.) Nurses coming from the Third World will be given priority. (Sykepleiere som kommer fra den tredje verden, vil bli prioritert.)

g) Det er ikke uvanlig i skriftlig engelsk å henge på en ing-setning som et forklarende tillegg. På norsk bruker vi som regel sidestilling eller en leddsetning med «mens»: The staff remained in the room, talking about the budget. (Staben ble igjen i rommet og snakket om budsjettet.) She held my hand for a moment, looking searchingly at me. (Hun holdt meg i hånden et øyeblikk mens hun så undersøkende på meg.)

Modale hjelpeverb

Engelsk har følgende modale hjelpeverb: can, could, may, might, must, ought to, shall, should, will, would. Der det er to former, f.eks. can – could, er det ikke en forskjell i tid, men snarere i den holdning taleren viser overfor tilhører og/eller budskapet. Could/should/would og might uttrykker større distanse, forsiktighet og høflighet.

Norske modale hjelpeverb har mange former: å kunne, kan, kunne, har kunnet, hadde kunnet osv. Derfor må vi på engelsk ofte bruke omskrivninger for å gjengi disse norske formene. Her følger en del råd:

a) Når «skal» uttrykker en plan eller avtale i framtiden, bør vi bruke presens samtidsform eller going to på engelsk: I’m meeting/going to meet him tomorrow. (Jeg skal treffe ham i morgen.)

b) Når «skulle» uttrykker en plan i fortiden, bruker vi was/were supposed to eller was/were going to på engelsk: We were supposed to/going to sign the contract the next day. (Vi skulle skrive under kontrakten dagen etter.)

c) Når «vil»/«ville» betyr «ønske» eller «like», bruker vi på engelsk want to, like to, prefer toIf you really want to understand England, you should live there for some years. (Dersom du virkelig vil forstå England, bør du bo der noen år.)

d) Når «måtte» uttrykker at «noe var nødvendig i fortiden», er alternativet med had to best: We had to move the stuff ourselves. (Vi måtte flytte sakene selv.)

e) Når «kunne» står for «hadde evne til» eller «var mulig», bør vi bruke was/were able toWe were able to hear the sound of the waterfall in the distance. (Vi kunne høre lyden av fossen i det fjerne.)

f) Når «kunne» betyr «fikk lov til», bør vi bruke was/were allowed toWe were allowed to play outside all day. (Vi kunne leke ute hele dagen.)

Som vi ser, er det spesielt fortidsformene av de norske modalverbene som må erstattes av alternativer som be able to, be supposed to, be willing to, be allowed to, be determined to, have to osv.

164 uregelmessige engelske verb

Engelsk infinitiv (English infinitive) Norsk infinitiv (Norwegian infinitive) Preteritum (Past tense) Perfektum partisipp (Past participle)
arise oppstå arose arisen
awake våkne awoke awoke/awaked
be være was/were been
bear bære bore borne
bear føde bore born/borne
beat slå beat beaten
become bli became become
beget avle begot begotten
begin begynne began begun
bend bøye bent bent
bereave berøve bereaved/bereft bereaved/bereft
beseech bønnfalle besought besought
bet vedde betted/bet betted/bet
bid befale bade bidden
bid gi bud bid bid
bind binde bound bound
bite bite bit bitten
bleed blø bled bled
blow blåse blew blown
break brekke broke broken
breed avle bred bred
bring bringe brought brought
build bygge built built
burn brenne burnt/burned burnt/burned
burst briste burst burst
buy kjøpe bought bought
cast kaste cast cast
catch fange caught caught
choose velge chose chosen
cleave kløyve cleft cleft
cling klynge seg clung clung
come komme came come
cost koste cost cost
creep krype crept crept
cut hogge cut cut
deal handle dealt dealt
dig grave dug dug
do gjøre did done
draw trekke drew drawn
dream drømme dreamt/dreamed dreamt/dreamed
drink drikke drank drunk
drive kjøre drove driven
dwell bo, dvele dwelt dwelt
eat spise ate eaten
fall falle fell fallen
feed mate fed fed
feel føle felt felt
fight kjempe fought fought
find finne found found
flee flykte fled fled
fling slenge flung flung
fly fly flew flown
fly flykte fled fled
forget glemme forgot forgotten
forsake svikte forsook forsaken
freeze fryse froze frozen
get got got
give gi gave given
go went gone
grind male, gni ground ground
grow vokse grew grown
hang henge hung hung
have ha had had
hear høre heard heard
hide skjule hid hidden/hid
hit ramme hit hit
hold holde held held
hurt skade hurt hurt
keep beholde kept kept
kneel knele knelt knelt
knit strikke knitted/knit knitted/knit
know vite knew known
lay legge laid laid
lead føre led led
lean lene leaned/leant leaned/leant
leap hoppe leaped/leapt leaped/leapt
learn lære learnt/learned learnt/learned
leave forlate left left
lend låne (ut) lent lent
let la let let
lie ligge lay lain
light tenne lit lit/lighted
lose tape, miste lost lost
make gjøre, lage made made
mean mene meant meant
meet møte met met
mow slå (gress) mowed mown
pay betale paid paid
put legge put put
read lese read read
rend rive rent rent
rid befri rid rid
ride ri rode ridden
ring ringe rang rung
rise reise seg rose risen
run løpe ran run
say si said said
see se saw seen
seek søke sought sought
sell selge sold sold
send sende sent sent
set sette set set
sew sy sewed sewed/sewn
shake ryste shook shaken
shed felle (tårer) shed shed
shine skinne shone shone
shoe sko shod shod
shoot skyte shot shot
show vise showed shown
shrink krympe, vike shrank shrunk
shut lukke shut shut
sing synge sang sung
sink synke sank sunk
sit sitte sat sat
slay slå i hjel slew slain
sleep sove slept slept
slide gli slid slid
sling slynge slung slung
slink luske slunk slunk
slit flenge slit slit
smell lukte smelt/smelled smelt/smelled
sow sowed sowed/sown
speak snakke spoke spoken
speed ile sped sped
spell stave spelt/spelled spelt/spelled
spend bruke spent spent
spill spille spilt/spilled spilt/spilled
spin spinne spun spun
spit spytte spat spat
split splitte split split
spoil ødelegge spoilt/spoiled spoilt/spoiled
spread spre spread spread
spring springe sprang sprung
stand stå stood stood
steal stjele stole stolen
stick klebe stuck stuck
sting stikke stung stung
stink stinke stank stunk
strew strø strewed strewed/strewn
stride stride, skritte strode stridden
strike slå struck struck
string trekke på snor strung strung
strive streve strove striven
swear sverge swore sworn
sweep feie swept swept
swell svulme swelled swollen
swim svømme swam swum
take ta took taken
teach undervise taught taught
tear rive tore torn
tell fortelle told told
think tenke thought thought
thrive trives throve thriven
throw kaste threw thrown
tread tre trod trodden
wake våkne woke woken
wear bære wore worn
weave veve wove woven
weep gråte wept wept
win vinne won won
wind vinde, sno wound wound
wring vri wrung wrung
write skrive wrote written

Adjektiver

Adjektiver er ord som beskriver substantivet (an intelligent student) eller kategoriserer det (medical student). Bare beskrivende adjektiver kan graderes (very intelligent) og stå som predikativ: The student is intelligent.

Gradbøyning

Alle enstavelsesord og tostavelsesord som ender på -er, -e, -ow og -y gradbøyes med -er og -est i komparativ og superlativ. Alle andre gradbøyes med more og most.

Positiv Komparativ Superlativ
small smaller smallest
clever cleverer cleverest
coarse coarser coarsest
narrow narrower narrowest
bulky bulkier bulkiest
intelligent more intelligent most intelligent
compact more compact most compact

Merk: Sammenligner vi to elementer, bruker vi komparativ på engelsk: She is the taller of the twins.

Adjektiver brukt som predikativ

Et predikativt adjektiv kommer etter et uselvstendig verb. Da forteller adjektivet noe om subjektet og ikke om verbalhandlingen. De vanligste uselvstendige verbene er be, become, feel, get, go, grow, keep, look, prove, remain, seem, smell, sound, stay, taste, turnShe is happy. The smell became stronger. I didn’t feel warm at all. The plan looks impressive on paper. Why can’t you keep quiet? It smells awful. He’s getting (= blir) nervous. Jf. He’s getting (= mottar) invitations from everywhere. Merk at de fleste uselvstendige verb også kan brukes på andre måter.

Adjektiver brukt som substantiv

a) Adjektivet viser til en hel gruppe mennesker. Norsk og engelsk er like: Please, support the disabled. The rich know how to guard their interests.

Merk også the homeless, the dead, the underprivileged, the Swiss, the French o.l.

b) Adjektivet viser til en person. Norsk og engelsk er forskjellige: engelsk må bruke et vanlig substantiv eller, hvis det går frem av sammenhengen hva det refererer til, støtteordet one. Norsk lar adjektivet gjøre tjeneste som substantiv: The injured man/ passenger was put on a stretcher. (Den skadde ble lagt på båra.) John is the tallest boy/ one in the class. (John er den høyeste i klassen.) Ola helped the blind man across the street. (Ola hjalp den blinde over gata.)

c) Adjektivet viser til en spesiell og konkret tellelig ting. På norsk kan adjektivet stå alene når vi forstår av sammenhengen hva substantivet er. Engelsk bruker et vanlig substantiv: Put the heaviest box/one at the bottom. (Legg den tyngste nederst.) I need a new coat. The old one is worn out. (Jeg trenger en ny jakke. Den gamle er utslitt.)

d) Adjektivet viser til et spesielt og konkret forhold. Norsk kan bruke adjektivet som et substantiv. Engelsk bruker et vanlig substantiv eller skriver om på annen måte: The normal thing is to omit the word. (Det vanlige er å sløyfe ordet.) Can’t you see what is funny here? (Ser du ikke det humoristiske her?)

e) Adjektivet viser til noe abstrakt og generelt. Norsk og engelsk er like: The supernatural frightens many people. (Det overnaturlige skremmer mange.)

Adverb

Adverb er navnet på en ordklasse. Adverbial er navnet på et ledds funksjon i setningen. Den termen hører sammen med andre funksjonsnavn som subjekt, objekt, verbal og predikativ. Et adverb er på engelsk som regel ett ord, med eller uten ly-endelse (fast, soon, visibly, quickly). Et adverbial kan være ett ord (visibly), en ordgruppe (in a clear voice), et substantiv (yesterday) eller en hel leddsetning (when I came home).

Adverbialenes funksjon

Et adverbial gir opplysninger

a) om hvor, når, hvorfor, hvordan osv. verbalhandlingen foregår: He speaks clearly/in aclear voice/when he feels like it. I desperately need a computer.

b) som forsterker eller nedtoner (= modifiserer) adjektiver eller andre adverbialer: She is highly qualified. It was barely audible. Jenny reads very slowly. She’s got a seriously underpaid job. He’s an internationally famous singer.

c) om talerens vurdering av eller kommentar til innholdet i resten av setningen (setningsadverb): Actually, we did not discover it. They have probably left for England.

d) om den logiske rekkefølgen av setninger i en tekst (såkalte tekstadverb): We do, however, prefer a different colour. Consequently, they were not interested.

Vi må spesielt passe på at enkle adverbialer får ly-endelse og at adverbialet ikke plasseres på en uvanlig plass i setningen.

Her er flere eksempler med normalt plasserte adverbialer av ulike typer. Til en viss grad er det slik at plasseringen bestemmer hvilken undergruppe adverbialet tilhører.

Plassering av adverbialer

a) Plassering etter hovedverbet er typisk for måtes-adverb. Det er handlingsforløpet som modifiseres. Unngå å sette et adverb mellom hovedverb og direkte objekt. Det er ikke uvanlig på norsk, men bør unngås på engelsk: The snake glides smoothly towards its prey. She watched him carefully. He quickly told them to leave. (Jf. Han gav dem fort beskjed om å dra.)

b) Plassering mellom subjekt og verbal er også vanlig. Da modifiseres både handlingen og subjektet. Dette er også den vanlig plassering av adverb som uttrykker hyppighet: She reluctantly handed him the stick. We slowly began to realise that he was dishonest. We always book our tickets well in advance.

c) Adverb som forsterker eller nedtoner verb, plasseres direkte foran disse: They narrowly defeated their opponent. You have seriously underestimated his talent.

d) Adverb som uttrykker en gradering av adjektiv og adverb, står foran disse: She is awfully polite. This unit is sadly inefficient. The cars were moving exceptionally slowly.

Ofte modifiserer et adverb en partisipp som står til et substantiv. Da står adverbet foran partisippet: It was a carefully worked-out plan.

e) Lengre adverbialer som sier noe om tid, sted, betingelser eller årsaker for handlingen, står først når de danner bakgrunnen for handlingen, sist når den informasjon de gir, er viktigst i tekstsammenhengen: At three o’clock yesterday the group came upon a family of lions. The group came upon a family of lions at three o’clock yesterday.

f) Først i setninger setter vi tekstadverb og de fleste setningsadverb: However, the train did not derail. Fortunately, nobody was injured. What is more, the plan was never adopted by the Americans.

g) I leddsetninger plasseres adverb ofte foran hjelpeverb på norsk. Har vi en sammensatt verbform og oversetter direkte til engelsk, blir engelsken gal: He claimed that he had often seen such birds. (Han påstod at han ofte hadde sett slike fugler.)

h) Norsk kan sette inn lange adverbialledd etter første ord i verbalet. På engelsk er muligheten for slik plassering liten. Det vanlige er å plassere dem først eller sist: In many contexts this has led to great problems. (Dette har i mange sammenhenger ført til store problemer.)

Relativpronomener

I ordboken er som oppført med ordklassen subjunksjon etter den nye ordklasseinndelingen. I en gjennomgang av som  i en grammatikalsk sammenheng derimot er det naturlig å bruke begrepet relativpronomen (relative pronoun) slik det er gjort her.

Et relativpronomen innleder en relativ leddsetning. Den kan være nødvendig (setning a under) eller unødvendig (setning b under). Er leddsetningen nødvendig, gjør den det klart hva eller hvem man snakker om; er den unødvendig, inneholder den tilleggsopplysningerom en ting eller person som allerede er kjent i sammenhengen. Disse tilleggsopplysningene kan være viktige nok, men ikke for å identifisere den eller det vi snakker om.

a) I don’t like people who lose their tempers easily. (Her identifiserer vi en gruppe.)

b) Alice, who tends to lose her tempers easily, got very upset at the meeting. (Her legger vi til noe om Alice, som vi allerede kjenner.)

På norsk bruker vi komma etter nødvendige og unødvendige relativsetninger; på engelsk brukes komma bare foran (og bak) unødvendige setninger.

Hovedregler

Hovedregelen er at who(m) brukes om mennesker, which om ting. That kan brukes både om mennesker og ting, men bør ikke brukes i unødvendige leddsetninger.

Relativpronomenet viser til Nødvendig leddsetning Unødvendig leddsetning
Personer
Relativpronomenet er subjekt who, that who
Relativpronomenet er i eieform whose whose
Relativpronomenet er et annet ledd enn subjekt who(m), that, – who(m)
Ting
Relativpronomenet er subjekt which, that which
Relativpronomenet er i eieform whose whose
Relativpronomenet er et annet ledd enn subjekt which, that, – which

I tabellen betyr – at relativpronomenet eventuelt kan utelates. I setningene under er den tredje setningen den ledigste, men alle tre er mulige: I can’t find the book which he sent me. I can’t find the book that he sent me. I can’t find the book he sent me.

Særregler

a) I nødvendige leddsetninger der pronomenet viser tilbake på en person, er thatmer uformelt enn whoMany of the drivers who/that were fined did not have a valid licence.

b) Whom er et formelt alternativ i situasjoner der det er et valg. Det er vanligst å utelate relativpronomenet eller å bruke that. Derimot må whom brukes etter en preposisjon: Some of the candidates –/that/who/whom he called up had changed their plans. To whom it may concern.

c) Kombinasjonen preposisjon + whom oppfattes som langt mer formell enn alternativet med preposisjonen til slutt: She’s the lady to whom we sent the flowers. She’s the lady we sent the flowers to.

d) Eieformen whose kan brukes både når ordet viser til personer og ting: You need a friend whose dependability is guaranteed. You need a car whose dependability is guaranteed.

e) Forkort nødvendige leddsetninger dersom det ikke skaper vansker for forståelsen: Books (which are) published in China tend to be cheaper. Students (who are) doing this course must answer three questions.

f) De norske uttrykkene «og det» eller «noe som» kan gjengis med which etter komma: He tore up my photo, which upset me a lot.

g) «Han som», «hun som», «den som» og «de som» heter på engelsk the person who, the one who eller whoever, og i flertall those whoThose who arrived in time got a free gift.

h) Når pronomenet viser til ord som all, anything, something, everything, nothing, eller når vi har en superlativform eller tallord foran substantivet, er that den normale formen: That’s something that really bothers me. It was the first car that left the production line.

Når det tilsvarer there

Regler

a) Den vanlige oversettelsen av «det» er it. Men når kombinasjonen «det er (ikke)»/«det var (ikke)» betyr «det fins (ikke)»/«det fantes (ikke)», må vi bruke there is (not)/ there was (not). Da er det virkelige subjektet det ubestemte leddet som kommer etter verbet «være». Legg merke til at verbalet i de første eksemplene retter seg etter tallet på det virkelige subjektet («en sykkel», «to sykler»): There is a bike in the garage. (Det er en sykkel i garasjen.) There are two bikes in the garage. (Det er to sykler i garasjen.) There was no milk in the jug.(Det var ikke noe melk i muggen.) There is something I have to tell you. (Det er noe jeg må fortelle deg.) I muntlig engelsk kan vi høre setninger som There’s too many drivers who…, altså med entallsverbal til tross for at subjektet drivers er flertall. I skriftlig fremstilling heter det There are too many drivers who…

b) I mange sammenhenger ønsker vi å ta et forbehold om at noe finnes. Det kan gjøres ved uttrykk som seem to be, supposed to be, said to be, likely to be o.fl. Likevel må vi beholde there is/was for «det er»/«det var»:There doesn’t seem to be a regular bus service on Sundays. (Det ser ikke ut som det går busser på søndager.) There is supposed to be a cave in the rock formation. (Det sies at det skal være en hule i fjellformasjonen.)

c) På norsk er det ikke vanlig å begynne setninger med ubestemte ledd. I stedet setter vi inn «det» + «er/var» først. Deretter kommer det nye ubestemte leddet. I slike setninger er grunnbetydningen «noe finnes». Denne forskjellen kan føre til at en for ofte bruker uttrykk som There were many people who couldn’t understand the difference i stedet for Many people couldn’t understand the difference, selv om begge er grammatisk riktige:There’s a bike in the garage. (Det står en sykkel i garasjen.) There were fifteen people living in the house. Fifteen people were living in the house. (Det bodde 15 mennesker i huset.) Nobody knew where he was.(Det var ingen som visste hvor han var.) Not very much was said about it. (Det ble ikke sagt så mye om det.) There was a thunderstorm yesterday. We had a thunderstorm yesterday. (I går var det tordenvær.) Admission is free. (Det er gratis adgang.) There was one hubcap missing. (Det manglet en hjulkapsel.) We had fried chicken for dinner. There was fried chicken for dinner. (Til middag ble det servert stekt kylling.)

Oversettelsene viser at vi kan

– bruke en there-konstruksjon

– skrive om med et personlig subjekt (we, nobody)

– skrive om ved å gjøre det ubestemte leddet til et nytt subjekt: Admission is free. One hubcap is missing.

Ordstilling

Ordstilling i utsagnssetninger

I utsagnsetninger er rekkefølgen av de vanligste setningsleddene lik på norsk og engelsk.

Subjekt Verbal Objekt/Predikativ
He hates his job
The jacket is too wide
Everybody will like the book

Ordstilling i spørsmål

I ja/nei-spørsmål setter vi på norsk et hjelpeverb eller hovedverbet foran subjektet. Engelsk kan ikke sette hovedverbet først, men må ha et hjelpeverb der. Finnes det ikke noe hjelpeverb (eller be), må vi bruke do. I hv-spørsmål kommer spørreordet først på begge språk, men engelsk må igjen sette inn do dersom det ikke finnes noe hjelpeverb.

Spørreord (Adverbial) Verbal Subjekt Verbal Objekt/Predikativ
Does he hate his job?
Is the jacket too wide?
Will everybody like the book?
Why does he hate his job?

Ordstilling etter adverbiale førsteledd

Legg spesielt merke til at dersom vi setter et adverbialledd – også hele leddsetninger – først i setningen på norsk, trekkes verbalet med til plassen etter. Engelsk beholder nesten alltid rekkefølgen subjekt + verbal uansett hva slags ledd som kommer først.

(Adverbial) Verbal Subjekt Verbal Objekt/Predikativ
Sometimes he hates his job
Noen ganger hater han jobben sin
Still the jacket is too wide
Likevel er jakka for stor
In the UK everybody will like the book
I Storbritannia vil alle like boken
When it is published everybody will like the book
Når den er kommet ut, vil alle like boken

Objekt eller predikativ som førsteledd

På norsk setter vi ofte et predikativ eller objekt (mer sjelden også en del av verbalet) først i setningen. Hensikten er å fremheve førsteleddet. Da må verbalet (eller en del av det) komme på plassen etter. Slik fremflytting er bare mulig i spesielle tilfeller på engelsk. Derfor vil en direkte oversettelse lett gi gal engelsk. Bruk vanlig ordrekkefølge! Studér tabellen nøye!

Objekt/Predikativ Verbal Subjekt Verbal Objekt/Predikativ Adverbial
Bilene kan du vaske i morgen
You can wash the cars tomorrow
Skremmende var det
It was frightening

Spørresetninger

Ulike typer spørresetninger

Vi skiller mellom ulike typer spørsmål. De viktigste er ja/nei-spørsmål, hv-spørsmål, halespørsmål (engelsk: tag questions) og kommentarspørsmål. Disse har fundamentalt ulike funksjoner i samtalen.

Ja/nei-spørsmål krever at tilhøreren avgjør om et utsagn er sant eller ikke. I hv-spørsmål ber vi tilhøreren gi ny informasjon. Den som snakker, henger på halespørsmål for at han ikke skal høres for kategorisk ut. De inviterer tilhøreren til å gi sin reaksjon, bringer ham eller henne inn i samtalen og svarer ofte til norske uttrykk som «vel», «ikke sant» o.l. Kommentarspørsmål kommer fra lytteren og viser at han eller hun er interessert. De svarer ofte til «jaså», «sier du det?», «virkelig?» på norsk. I muntlig språk er det viktig å kunne bruke halespørsmål og kommentarspørsmål riktig. Hvis ikke, kan man oppfattes som en lite imøtekommende samtalepartner.

Utsagn
She drove all the way. Hun kjørte hele veien.
They will pack it tomorrow. De pakker den i morgen.
Ja/nei-spørsmål
Did she drive all the way? Kjørte hun hele veien?
Will they pack it tomorrow? Pakker de den i morgen?
Hv-spørsmål
Why did she drive all the way? Hvorfor kjørte hun hele veien?
Why will they pack it tomorrow? Hvorfor pakker de den i morgen?
Halespørsmål
She drove all the way, didn’t she? Hun kjørte hele veien, ikke sant?
They will pack it tomorrow, won’t they? De pakker den i morgen vel?
Kommentarspørsmål
She drove all the way. Hun kjørte hele veien.
(Oh,) Did she, (really)? Sier du det?/Jaså.
They will pack it tomorrow. De pakker den i morgen.
(Oh), will they? Sier du det?

Eksemplene over viser klare strukturelle forskjeller mellom norsk og engelsk. Engelsk må sette inn do i spørsmål dersom det ikke finnes andre hjelpeverb, som f.eks. will i vårt andre eksempel. Norsk setter ganske enkelt hovedverbet først.

Hjelpeverbene omfatter de modale hjelpeverbene i tillegg til be og haveBetrenger aldri omskrivning med do, selv om det er det eneste verbet: Are they tired? Why are they tired? They’ re tired, are they? They are tired. Oh, are they?

Verbene have, have to, dare, need og used to må merkes spesielt. I britisk-engelsk kan de av og til brukes som will i eksemplene over, altså som hjelpeverb, men det er mer vanlig å bruke dem som vanlige verb. Det er regelen i amerikansk-engelsk. Derfor er man alltid trygg med omskrivning med doDo you have two cars?Why did you have to do that? Do you dare to challenge him? Do we need to go into all these details?

I vanlig nektende setninger gjelder de samme regler for bruken av do som i spørresetninger.

Some- og any-ord

Engelsk har en systematisk forskjell i bruken av en rekke ord som begynner på some og any. Begge tilsvarer «noe», «noen», «noenting» osv. på norsk.

I nøytrale spørresetninger brukes trykksvake any-ord: Have you seen anything unusual? Did you have anybody with you? Do you have any left?

Trykksvake some-ord brukes i spørsmål som egentlig ikke er ekte spørsmål, f.eks. hvis den som spør, har grunn til å forvente et positivt svar eller ønsker å oppmuntre til det: Would you like some more wine? Did somebody open the door? Is something the matter?

Også i nektende setninger er det en forskjell i bruken av some-ord og any-ord.

De trykksvake some-ordene brukes stort sett i positive setninger, de trykksvake any-ordene i nektende setninger: You should say something to her. You don’t have to say anything to her. I need some razor blades, please. Sorry, we don’t have any left.

Mange setninger er nektende selv om de ikke inneholder not eller n’t. Det er den nektende betydningen snarere enn formen som teller: We got there without meeting anybody. Only one or two boys had any experience sailing in rough seas.

Bruk av stor forbokstav

1) En setning (periode) begynner alltid med stor forbokstav: Books must be returned the next day.

2) Stor forbokstav brukes også i

– personlige for- og etternavn: Andrew Hampshire

– navn på steder: South Africa; the Ouse River; Buckingham Palace

– navn på ukedager: Monday; Tuesday; Wednesday; Thursday; Friday; Saturday; Sunday

– navn på måneder: January; February; March; April; May; June; July; August; September; October; November; December

– navn på høytider: Christmas; at Easter time (i påsken); Boxing Day (2. juledag)

– titler (foran navn): Professor Bloggs; Managing Director Sid Bradley

– tiltaleord: MissMrMs

– navn på firmaer, myndigheter, organisasjoner o.l.: the National TrustThe Bank of EnglandFountains AbbeyBritish Rail

– navn på politiske partier og tilhengere av disse: the Tory Party, the Toriesthe Labour Partythe Green, the Greensthe Democratic Party, the Democrats

– navn på himmelretninger når de inngår som en del av et egennavn: North AmericaNorth Norway (Northern Norway); the West Coastthe South Pacific

Merk: Når de samme ordene har beskrivende funksjon, skal de ha liten forbokstav: the south of England (men the South som region); the northern part of the desertin a north-westerly direction

3) Nasjonalitetsord og ord som betegner religioner, skal ha stor forbokstav: France, the French, a French pilotthe Norwegian languageDutch cheeseseveral Germansa Scot footballerto speak Scots (dialekten), a bottle of Scotchaccording to Islamic law53 per cent Christians

4) Ord som er dannet av egennavn, får stor forbokstav: a Victorian housea New Yorker; the Yorkshire players

5) De viktigste ordene i overskrifter, bok- og filmtitler o.l. skal også skrives med stor forbokstav: On the Use of Capital Letters in English

6) Forkortelser som består av forbokstavene i lengre uttrykk, skal ha store bokstaver: NATOGNP (Gross National Product)CIA (Central Intelligence Agency)

Språklige forskjeller mellom britisk-engelsk og amerikansk-engelsk

Engelsk er morsmål og offisielt språk for 350 mill. mennesker i Storbritannia, Irland, USA, Canada, Australia, New Zealand og Sør-Afrika. Britisk-engelsk (altså standardspråket) er geografisk knyttet til Sør-England der uttalenormen (Received Pronounciation) gjelder. Denne uttalenormen er også kalt Oxford English eller BBC English og den har alltid hatt høy status siden den tilhørte språket til de øvre sosiale klasser, universitet og statsadministrasjonen.

Selv om briter og amerikanere tilsynelatende snakker det samme språket, nemlig engelsk, oppdager man fort at det fins forskjeller. Dette gjelder bl.a. i rettskrivning, betydning av ord og uttale. Amerikansk-engelsk skiller seg mest fra britisk-engelsk i talespråket. Dette har med historien å gjøre. Noen av de mest særpregede trekkene ved amerikansk-engelsk går tilbake til de eldste kolonistenes språk og gjenspeiler eldre tilstander i britisk-engelsk og også trekk fra engelske dialekter. Mye over halvparten av befolkningen i USA helt frem til slutten av 1700-tallet var av britisk herkomst. I dag er situasjonen annerledes. Spansk er nå det største og stadig voksende fremmedspråket i USA. Hele 24 mill. amerikanere har spansk som sitt morsmål.

Britisk-engelsk og amerikansk-engelsk påvirker hverandre hele tiden slik at ord som har vært typisk bare i USA, nå er vanlig i Storbritannia, og omvendt. Ikke desto mindre er forskjellene der, og listen nedenfor er veldig nyttig i denne sammenhengen.

Forskjellige ord – samme betydning

Britisk Amerikansk
block of flats apartment building
hair grip bobby pin
notice board bulletin board
sweets candy
current account checking account
reception clerk desk clerk
diversion (på veiskilt) detour
hall of residence dormitory
fire brigade fire department
American football football
football soccer
motorway highway, expressway, freeway
petrol gasoline
jumble sale rummage sale
newsagent newsdealer
pavement sidewalk
pillar box mailbox
railway railroad
shop assistant salesclerk
stone (i frukt) pit
tube subway
WC restroom

Forskjellig skrivemåte – samme betydning

Britisk Amerikansk
bale out bail out
cheque check
distil distill
draughty drafty
hosteller hosteler
manoeuvre maneuver
oestrogen estrogen
pyjamas pajamas
rumour rumor
snowplough snowplow
theatre theater
tyre tire
kerb curb

Særpreg ved amerikansk-engelsk og australsk-engelsk

Amerikansk-engelsk

Det amerikansk-engelske språket er ganske ensartet. USA kan likevel inndeles i ulike dialektområder på bakgrunn av uttalen. En vanlig grovinndeling basert på uttale omfatter disse områdene:

Northeastern som omfatter Eastern New England og New York City

Southern som går fra Virginia sørvestover til Texas

General American som dekker resten av landet

General American omfatter altså den største delen av befolkningen og er den uttalen vi som oftest forbinder med amerikansk aksent. Typiske kjennetegn er den uttalte r-en i ord som harm og fur (r foran konsonant og i slutten av ord). Merk at denne r-en ikke uttales i Northeastern, som står britisk-engelsk nærmere.

Et annet trekk som skiller seg fra britisk-engelsk, er mangelen på j-lyden foran uetter t, d og n i ord som new (e uttales som u), tube, Tuesday og duty. I disse ordene er den en tydelig i britisk-engelsk uttale.

Det er en dialekt som skiller seg ut både etnisk og sosialt, og det er Black English Vernacular. Denne dialekten snakkes av de svarte som tilhører de lavere sosiale klassene, spesielt i byene.

Amerikansk-engelsk har naturlig nok mange ord fra spansk og indiansk.

Australsk-engelsk

Australia følger skriftspråket den sør-engelske standarden. I talemålet er det små ulikheter mellom de forskjellige delene av kontinentet.

Man kan dele inn Australia i tre språktyper basert på sosiale forhold:

Cultivated Australian English er såkalt dannet språk som ligger tett opp til standard-engelsk

Broad Australian English er motstykket til det dannete språket og er en bredt folkelig språkform

General Australian English ligger mellom de to andre og er språkformen til det store flertall

Av alle de britiske kolonistene, landsforviste og andre, som slo seg ned i Australia etter 1778, kom de fleste fra det sørlige og østlige England inkludert London. Dette er grunnen til at australsk-engelsk kan minne om cockney, språket i London-området.

Ellers er det naturlig nok en del ord i australsk-engelsk som stammer fra de innfødtes språk, f.eks. boomerang, dingo, kangaroo og wombat.

Skikk og bruk

Det å vise respekt for andre mennesker og andre kulturer er viktig. Jo mer man vet om andre kulturer, dess lettere unngår man misforståelser. Bare det å slå av og på lys kan forårsake problemer. Har du tenkt på at vi har en tendens til å slå på lyset overalt og forlate rom med lyset på? Dersom du bor hos en engelsk familie, vil du raskt få beskjed om å være forsiktig med elektrisitetsforbruket. Strøm er dyrt i Storbritannia. Hvis du selv skal betale lysregningen ut fra et norsk forbruk, vil du raskt forstå britenes reaksjon på vårt forbruk. Derfor kan de lett tro at vi ikke bryr oss og at vi er respektløse.

Hos oss er det høflig å takke for maten. På engelsk har man ikke noe uttrykk for det. Mange steder i Europa er vi vant til å håndhilse eller klemme hverandre når vi møtes. I Japan er dette utenkelig.

Banning skal man være veldig forsiktig med. Mange opplever det som støtende og uhøflig. Selv om man av og til kan få inntrykk av at det er vanlig å banne mye i Storbritannia og USA, er det ikke slik i virkeligheten. Tenk på situasjonen du er i og tilpass deg forholdene.

Et utvalg høflighetsfraser

Konteksten eller situasjonen du er i, er avgjørende for valg av språk. Når du er på restaurant, er det mange faste forbindelser og uttrykk vi har bruk for. Merk deg høflighetsordene i eksemplene under.

På restaurant

Et bord til tre personer, takk A table for three, please.
Kan vi få bestille? May we order, please?
Til forrett/hovedrett/dessert tar jeg... For my appetizer/main course/dessert I’d like …
Hvordan vil du ha biffen (stekt)? How would you like your steak?
Godt stekt Well done
Medium Medium
Rare
Blodig Very rare
Vi vil gjerne ha en flaske (med) … We would like a bottle (of) …
Kunne vi få litt mer vann? Could we please have some more water?
Kunne vi få regningen? Could we please have the bill (britisk)/check (amer.)?
Vi betaler hver for oss. We would like separate bills, please.
Det er greit (i forbindelse med tips) That’s all right/fine/OK *

* Et godt tips: I USA må man (nesten) alltid gi 15% tips. Hvis du ønsker å gi noe for god service e.l., må du gi mer enn de ’obligatoriske’ 15%.

Hilsing

Vi har som sagt ulike måter å hilse på rent fysisk og ikke minst språklig. Et godt råd er å se hva andre gjør.

I mange land er folk svært formelle når de hilser på andre første gang. Nordmenn er mer uformelle, og de gamle høflighetsformene brukes mindre og mindre.

Hei! (uformelt) How are you?
første gang man møter noen (formelt) How do you do?
Morn, god dag Nice to meet you / Pleased to meet you (amer.)
Hvordan har du det? How are you?
Takk, (bare) bra. Og du? Fine, thanks / I’m fine – And you?
Hils til … Remember me kindly to (veldig formelt)
Convey my kind regards to (ganske formelt)
Give my kind regards to (formelt)
Give my love to (hverdagslig)
Ha det (bra)! Have a nice one! / goodbye! / bye! / byebye! / bye now!
Morna! Goodbye! / bye! / byebye!
Farvel! Farewell!
Adjø! Farewell!
Ha en god dag! Have a nice day!
Vi sees! So long! / see you (around)! (amer.)
Lenge siden sist! Long time, no see!
Tusen takk, det var snilt. Thank you, it was very/most kind (of you)!
Tusen takk for hjelpen. Thank you so much for helping me out! / for helping me!
Bare hyggelig. It’s pleasure! / you are welcome!
Takk i like måte. Likewise! / same to you!

Vi har visse høflighetsformer på norsk som ikke fins på engelsk som f.eks.: Tusen takk for maten! På engelsk sier man ikke dette. Man takker heller for f.eks. en hyggelig kveld, hyggelig samvær eller skryter av maten underveis.

Takk for meg! er også typisk norsk. På engelsk sier man det ikke så direkte, snarere ’goodbye’ eller ’it has been a nice evening’ e.l.

På Internett

Også på Internett forventes det god oppførsel og i den forbindelse snakker man om nettikette, altså regler for hvordan man oppfører seg på nettet, det være seg i chattegrupper, men også på e-post og mobiltelefon.

Man blir oppfordret til ikke å bruke store bokstaver fordi det oppfattes som roping og tildels aggressivt. Ønsker du å understreke noe, kan du bruke stjerne (*) foran og bak ordet/ordene.

Det er også viktig å være generelt hensynsfull mot andre og ikke sende store eller støtende bilder.

Tid

Hvor mye er klokken?

Den vanligste måten å spørre om klokken på engelsk er:

What time is it, please?

og en vanlig måte å svare på er:

It’s … o’clock.

I engelsk brukes betegnelsene a.m. og p.m. i forbindelse med tid. a.m. (fra latin ante meridiem) betyr ’om morgenen’ og p.m. (fra latin post meridiem) betyr ’om ettermiddagen eller kvelden’. Merk at de bruker A.M. og P.M. på amerikansk.

I formelle sammenhenger eller når tid på døgnet ikke er opplagt, brukes a.m. og p.m.: All passengers should meet at bus no. 4 at 6 p.m.

Når du bruker ordet o’clock, brukes ikke a.m. og p.m.: Let’s start at eight o’clock in the morning.

Det er flere måter å uttrykke tid på engelsk:

nine thirty (09:30 eller 21:30)

half past nine (09:30 eller 21:30)

half ten  (10:30 eller 22:30) (britisk, hverdagslig)

eight forty-five (08:45 eller 20:45)

twelve forty  (12:40 eller 00:40)

twenty to ten (09:40 eller 21:40)

(o) two hundred hours (02:00)

Digitale klokker har gjort at mange f.eks. sier ’nine-forty-five’.

Når det gjelder midnatt (24:00), kan vi si ’twentyfour hundred hours’, ’12 midnight’.

Man kan også si

o o double o (00:00)

Datoskriving

Når man skriver formelle brev, er det visse regler man må følge når det gjelder oppsett og ordvalg. Dato på et brev kan skrives på ulike måter i britisk og amerikansk.

I britiske brev kan du plassere datoen til venstre eller til høyre. På amerikansk er det vanligst å sette den til høyre. På norsk er det korrekt å skrive datoen til høyre.

Datoene skrives også på ulike måter i de to språkene:

britisk amerikansk
11 October 2001 10.11.2001
11th October 2001
11.10.2001
dag måned år måned dag år

Måten dato skrives på amerikansk, gjør at det lett blir misforståelser. I eksemplet ovenfor vil vi som nordmenn tolke datoen som 10. november og ikke 11. oktober slik det faktisk står. Som eksemplene viser, er det vanligst å skrive måneden med bokstaver i britisk, mens amerikansk vanligvis bruker tall.

Merk at det ikke er punktum etter dagen i britisk.

Døgnets tider Engelske måltider knyttet til døgnets tider
morning breakfast
noon lunch
afternoon tea
evening dinner, tea, high tea, supper
night supper, midnight snack (nattmat)

Tall

Nedenfor er det satt opp et utvalg tall for å vise hvordan sammensatte tall av ulike størrelser skrives og leses på engelsk.

136 a/one hundred and thirtysix*
275 two hundred and seventy-five**
1010 a/one thousand and ten
1210 one thousand two hundred and ten***
10 505 eller 10,505 ten thousand five hundred and five
1 000 000 eller 1,000,000 one million
1 000 000 000 eller 1,000,000,000 one billion***

* For tall over hundre bruker vi and (uttales /n/) som bindeord mellom hundretall og titall. I amerikansk-engelsk er and ofte utelatt.

** Merk at i tall mellom 100 og 199, f.eks. 173, sier vi one hundred and seventythree når vi skal være presise. Bruker vi a, er vi enten mer hverdagslige eller vi uttrykker oss mer omtrentlig: «About a hundred people showed up at the party».

Tall over 1000, f.eks. 1200, kan vi lese som one thousand two hundred eller twelve hundred (hverdagslig).

*** På norsk heter dette tallet ’milliard’. Tallet ’billion’ hos oss har 12 nuller.

Norsk Engelsk
tusen thousand
million million
milliard billion
billion trillion
billiard quadrillion

Brøk

1/2 – a/one half

1/3 – a/one third

1/6 – a/one sixth

3/4 – three quarters

Desimaler

På engelsk brukes punktum istedenfor komma når man skriver desimaler. Når vi leser, sier vi point for punktum.

12.3 leses twelve point three.

Hvis det er flere tall etter punktumet, leser vi tallene separat:

47.51 leses forty-seven point five one.