Latinsk grammatikk er omfattende. Den grammatikken som presenteres her, er ufullstendig; verb er helt utelatt da denne ordklassen ikke inngår i medisinsk/biologisk nomenklatur. Hovedvekten er lagt på de to ordklassene som dominerer nomenklaturen, nemlig substantiver og adjektiver. Kunnskap om deres bøyning i henhold til deklinasjon, kasus, kjønn og tall er viktig for å forstå nomenklaturens struktur og logikk. Andre ordklasser, som preposisjoner, tallord, adverb, konjunksjoner og pronomen, er behandlet mer summarisk.
Presentasjonen er i stor grad tilpasset fagene medisin og biologi, f.eks. ved valg av eksempler.
UTTALE
Vokaler
De latinske vokalene er a, e, i, o og u. Dessuten kan y forekomme i greske lånord. Uttalen er som på norsk, men u uttales som v etter q og ng (aqua vann, lingua tunge) og etter s i begynnelsen av noen ord (suavis behagelig).
Diftonger
De latinske diftongene er ae, au, ei, eu, oe og ui. Ae uttales som æ eller e (caeruleus blå), au som på norsk (causa årsak), ei som på norsk, eu som eu/ev (neuter ingen av to), oe som ø eller e (foetor stank) og ui uttales som på norsk (huic dette; dativ av hic), men som vi etter q (quietus rolig).
I noen tilfeller uttales de to vokalene i ae og oe hver for seg, særlig i greske lånord. Dette kan angis med ¨ (trema) over den andre vokalen (aër luft, diploë mellomsjikt). Ved ordslutt på -eus og -eum uttales de to vokalene hver for seg (cuneus kile, calcaneum hæl). I genitiv og dativ entall av 5. deklinasjons substantiver uttales de to vokalene i ei hver for seg (faciei ansiktets, diei dagens).
De greske diftongene er ai, au, ei, eu, oi og ou. Når de latiniseres, transkriberes ai til ae (tainia → taenia bånd), ei til i eller e (cheir → chir- hånd-), oi til oe (oidema → oedema hevelse) og ou til u (ouron → urina urin). Noen ganger beholdes imidlertid den greske diftongen (aichmophobia redsel for spisse gjenstander, cheilitis betennelse i leppen, paranoia psykisk lidelse med tvangsforestillinger/forfølgelsesideer).
I sammensatte ord kan det dannes tilsynelatende diftonger der hvor ordelementene møtes (co-itus samleie, extra-uterinus som ligger utenfor livmoren). De to vokalene skal da uttales hver for seg. I den greskderiverte adjektivendelsen -oideus (-lignende) uttales de to vokalene i oi hver for seg. Bokstaven o er her en bindevokal.
Konsonanter
De latinske konsonantene er b, c, d, f, g, h, i/j, l, m, n, p, q, r, s, t, v, x samt z i greske lånord. I klassisk latin brukes bokstaven i både som vokal og konsonant, uttalen avhenger av plasseringen i ordet. I det latinske nomenklaturspråket er i som konsonant erstattet med j.
I klassisk latin uttales c alltid som k. I nomenklaturlatinen uttales c som s foran vokalene e, i, y og diftongene ae og oe (cella celle, incisura hakk, cystis blære, caeruleus blå, coenaesthesia allmennfølelse), ellers som k (causa årsak, collum hals, articulatio ledd, crista list). I tråd med dette uttales cc som ks foran e, i, y, ae og oe (accessorius i tillegg til, buccinator kinnmuskelen, coccyx halebenet, buccae kinnets), ellers som kk (bucca kinn, accomodatio tilpasning, floccus dott, occlusio lukning). Etter s i begynnelsen av greske lånord kan c uttales som k også foran myk vokal (sceletum skjelett).
Ch, som bare forekommer i greske lånord, uttales som kj foran e, i, y, ae og oe i begynnelsen av ord eller sammensetningsledd (cheilitis betennelse i leppen, chiasma krysning, achylia mangel på saft, Spirochaetales skrueformede bakterier, Phacochoerus vortesvin), ellers som k (chorda streng, brachium arm, chronicus kronisk).
Konsonanten k forekommer ikke i klassisk latin, c brukes i stedet. I en del nydannede ord i nomenklaturlatinen som er av gresk avstamning er likevel gresk k beholdt (keratitis betennelse i øyets hornhinne, ankylosis leddstivhet).
Ph, rh og th, som bare forekommer i greske lånord, uttales henholdsvis som f, r og t.
Ti uttales som tsi foran vokal (sectio snitt), men ikke etter s (combustio forbrenning) eller i greske lånord (idiotia idioti).
Betoning
Hovedregelen for betoning av latinske ord er at trykket legges på nest siste stavelse dersom den er lang. Er stavelsen kort, legges trykket på tredje siste stavelse. Trykket kan ikke legges lenger fram enn på tredje siste stavelse. Tostavelsesord har alltid trykket på første (= nest siste) stavelse. I denne boken angis den trykksterke stavelsen i ord med to eller flere stavelser med en prikk under stavelsens vokal eller diftong (f.eks. ạ, aụ, oe). Det finnes en del regler for når nest siste stavelse er lang, og når den er kort.
Nest siste stavelse er lang når:
a) vokalen er lang. I ordbøker angis dette med en rett strek over vokalen (f.eks. ā). Samtlige vokaler kan være lang eller kort. Det finnes ingen enkle regler for når en vokal er lang eller kort, dette varierer fra ord til ord. For eksempel er i-en lang i vagina (skjede) og obliquus (skrå), men kort i lamina (plate) og reliquus (gjenværende). Legg merke til at qu uttales som kv, men i betoningssammenheng gjelder den som enkeltkonsonant (se under punkt c).
b) stavelsen inneholder en diftong (acaulus uten stilk, paranoia psykisk lidelse med tvangsforestillinger/forfølgelsesideer).
c) stavelsens vokal er kort, men etterfølges av to konsonanter (patella kneskål, alternans vekslende), en dobbeltkonsonant (x = ks, z = ds/ts) (convexus konveks, coryza snue). Stavelsen blir altså lang pga. vokalens posisjon foran to konsonanter eller en dobbeltkonsonant, dette kalles posisjonslengde. Som to fullverdige konsonanter regnes imidlertid ikke en kombinasjon av konsonantene b, p, d, t, g, c, k, q, f, ch, ph, th (muta, lukkelyder) med l eller r (likvider). I slike tilfeller er det vokalens lengde som avgjør om stavelsen skal ha trykket eller ikke, f.eks. er e lang i urethra (urinrør) og kort i palpebra (øyelokk).
Nest siste stavelse er kort når:
a) stavelsens vokal er kort og etterfølges av en enkelt konsonant eller en kombinasjon av b, p, d, t, g, c, k, q, f, ch, ph, th med l eller r (angulus vinkel, quadruplus firedobbel). I ordbøker angis kort vokal med en bue (f.eks. ă) over vokalen.
b) stavelsens vokal etterfølges av en vokal (facies ansikt, linea linje, substantia substans, impotentia impotens, insomnia søvnløshet, caeruleus blå, cuneus kile, calcaneum hæl) eller h (contraho trekker sammen). Genitiv- og dativformen i entall av 5. deklinasjons substantiver (se senere) uttales likevel med trykk på nest siste vokal (faciei ansiktets, diei dagens, cariei forråtnelsens).
Betoning av greske lånord
En stor del av ordene i det latinske nomenklaturspråket er egentlig greske ord som er blitt latinisert. Gresk har andre betoningsregler enn latin; her forekommer trykk både på siste (kephale hode), nest siste (kranion skalle) og tredje siste (metastasis vandring) stavelse. Ved latinisering kan derfor betoningen av greske låneord bli noe usikker. Stort sett benyttes latinens betoningsregler, men noen ganger beholdes gresk betoning i strid med disse. Praksis kan dog variere.
I ord av gresk avstamning vil opprinnelig lang e (η) og lang o (ω) beholdes som lange vokaler også etter latinisering (urethra urinrør, av G ourethra (οὐρήθρα); corona krone, krans, av G korone (κορώνη)). Det samme gjelder når greske diftonger transkriberes til enkle vokaler (clitoris klitoris, av G kleitoris; trachea luftrør, av G tracheia ru, ujevn; giganteus gigantisk, av G giganteios; laryngeus som hører til strupehodet, av G laryngiaios; urina urin, av G ouron).
Ord av gresk avstamning som ender på -ia har i gresk betoning trykket på nest siste stavelse, mens de etter latinske betoningsregler får trykket på tredje siste stavelse (se punkt b over) (f.eks. G apoplexia slagtilfelle, L apoplexia; G cheirourgia kirurgi, L chirurgia; G symmetria, L symmetria). I denne boken følges gresk betoning med trykk på nest siste stavelse, -ia, mens noen ord, f.eks. arteria (arterie) har latinsk betoning. Se punkt b over om betoning av rent latinske ord som ender på -ia.
I den greskderiverte adjektivendelsen –oideus (lignende, av G o + -eides) er betoningen ikke helt entydig, en kan finne angitt både –oideus (særlig i tysk litteratur) og –oideus (f.eks. i skandinavisk litteratur). I denne boken vil –oideus bli foretrukket, men tradisjonelt brukes –oidea og –oideae for noen kategorier i biologisk systematikk/taksonomi. I endelsen –oides er trykket på i-en.
ORDKLASSER
Nomenklaturlatinen er dominert av ordklassene substantiv og adjektiv. Også preposisjoner og tallord inngår, mens adverb, pronomen, konjunksjoner og særlig verb er av liten betydning.
Substantiver
Substantivene karakteriseres ved kjønn, tall og kasus.
Kjønn
Det er tre kjønn (genus) på latin:
masculinum (m) = maskulinum, hankjønn
femininum (f) = femininum, hunkjønn
neutrum (n) = nøytrum, intetkjønn
Tall
Det er to tall (numerus) på latin:
singularis (sing.) = entall
pluralis (plur.) = flertall
Kasus (casus)
Det er seks kasus (casus) på latin:
nominativ (N) = subjektsform (f.eks. nox natt)
vokativ (V) = tiltaleform (f.eks. nox Å natt!)
akkusativ (A) = objektsform (f.eks. noctem natt)
genitiv (G) = eieform (f.eks. noctis nattens)
dativ (D) = omsynsform (f.eks. nocti til/for natten)
ablativ (Ab) = stedets, tidens, middelets, måtens, fjernelsens, grunnens og forskjellens form (f.eks. nocte om natten)
I den biologisk-medisinske nomenklaturlatinen brukes ikke vokativ og knapt dativ. Vokativ er derfor utelatt fra bøyningsskjemaet nedenfor, men er forøvrig identisk med nominativformen, unntatt i 2. deklinasjon hvor ord som ender på -us i nominativ, får bøyningsendelsen -e i vokativ. Dativ er tatt med i bøyningsskjemaet for fullstendighets skyld. Akkusativ og ablativ brukes i nomenklaturlatinen nesten utelukkende sammen med preposisjoner som styrer disse kasus.
Bøyning av substantiver
Substantivene tilhører en av fem deklinasjoner med hvert sitt bøyningsmønster. Substantivene som tilhører samme deklinasjon, har det til felles at de har samme sluttbokstav i den opprinnelige ordstammen. Denne ordstammen sees i genitiv flertall, som også har beholdt den opprinnelige kasusendelsen -rum eller -um. Innen hver deklinasjon blir substantivene bøyd, dvs. de får ulike bøyningsendelser, i henhold til kjønn, tall og kasus. Bøyningsstammen, dvs. den del av ordet som er felles for alle kasus, er oftest forskjellig fra ordstammen. Bøyningsstammen sees i genitiv entall ved å ta bort bøyningsendelsen.
| Deklinasjon | Nominativ entall | Ord-stamme i genitiv flertall + endelse |
Bøynings-stamme i genitiv entall + endelse |
|---|---|---|---|
| 1. a-deklinasjonen | bucca (kinn) | bucca -rum | bucc -ae |
| 2. o-deklinasjonen | ramus (gren) | ramo -rum | ram -i |
| 3. konsonant-dekl. | aster (stjerne) | aster -um | aster -is |
| i-deklinasjonen | caulis (stilk) | cauli -um | caul -is |
| 4. u-deklinasjonen | sinus (hulrom) | sinu -um | sin -us |
| 5. e-deklinasjonen | facies (ansikt) | facie -rum | faci -ei ‚ |
Bøyningsskjema substantiver
| Entall | Flertall | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| ord-endelser1 | bøyningsendelser | bøyningsendelser | ||||||||
| Deklinasjon | Kjønn | N | A | G | D | Ab | N | A | G | D/Ab |
| 1 a-dekl. |
f(m) | (a) | am | ae | ae | a | ae | as | arum | is |
| f | (e) | en | es | ae | e | ae | as | arum | is | |
| m | (es,as) | am | ae | ae | a | ae | as | arum | is | |
| 2 o-dekl |
m(f,n) | (us,er,os) | um | i | o | o | i | os | orum | is |
| n | (um,on) | - | i | o | o | a | a | orum | is | |
| 3 | m | (as, ax, bs, en, er, es, ex, is, ix, ns, nx, o, ol, on, or, os, ps, ur, us, ux, yx) | ||||||||
| f | (as, ax, bs, er, es, ex, io, is, itis, ix, lx, ms, ns, nx, o, on, or, ox, ps, rs, rx, tas, us, ux, yx) | |||||||||
| kons.-dekl. | → | em | is | i | e | es | es | um | ibus | |
| i-dekl. | → | em/im | is | i | i/e | es | is/es | ium | ibus | |
| n | (ac, al, ar, as, e, el, en, er, ma, or, os, ur, us, ut) | |||||||||
| kons.-dekl. | → | - | is | i | e | a | a | um | ibus | |
| i-dekl. | → | - | is | i | i | ia | ia | ium | ibus | |
| 4 u-dekl. |
m(f) | (us) | um | us | ui | u | us | us | uum | ibus |
| n | (u) | - | us | ui | u | ua | ua | uum | ibus | |
| 5 e-dekl. |
f(m) | (es) | em | ei | ei | e | es | es | erum | ebus |
1 Ord-endelser med fet skrift i 3. deklinasjon er spesifikk for eller hører i stor grad til angjeldende kjønn.
1. deklinasjon substantiver
Denne deklinasjonen kalles a-deklinasjonen fordi ordstammen (sees i gen. plur.) ender på -a, f.eks. ala-rum (vingenes).
Følgende regler gjelder for sammenhengen mellom kjønn og endelse i nominativ entall:
a) Ord som ender på -a er hunkjønn, f.eks. ala (vinge), apertura (åpning), arthrotomia (operativ åpning av ledd), auricula (lite øre, øremuslingen), capra (geit), foveola (liten grop), gingiva (tannkjøtt), glandula (kjertel), insomnia (søvnløshet), lamella (liten skive), lingula (liten tunge), mamilla (lite bryst, brystvorte), mandibula (underkjevebenet), myodynia (muskelsmerte), neurologia (nervelære), pneumonia (lungebetennelse), vertebra (ryggvirvel).
Unntak: ord som betegner det som ble ansett som typisk mannlig yrkesgruppe, er hankjønn, f.eks. agricola (bonde), collega (kollega), nauta (sjømann), poëta (skald), athleta (atlet). Dessuten accola (nabo) prostata (blærehalskjertelen; eg. en som står foran).
b) Ord som ender på -e er hunkjønn, f.eks. acne (kvise, finne), botanice (botanikk), diastole (hjertets utvidelsesfase), diploë (mellomskikt). De har endelsen -es i gen. sing.
c) Ord som ender på -es er hankjønn, f.eks. ascites (væskeansamling i bukhulen), diabetes (sukkersyke), pyrites (pyritt, svovelkis).
d) Ord som ender på -as er hankjønn, f.eks. boreas (nordavind).
Bøyningseksempler 1. deklinasjon substantiver:
| Entall | Flertall | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| N | A | G | D | Ab | N | A | G | D/Ab |
| Hunkjønn: ala (vinge) acne (kvise) |
alam acnen |
alae acnes |
alae acnae |
ala acne |
alae acnae |
alas acnas |
alarum acnarum |
alis acnis |
| Hankjønn:
ascites (bukvatersott) boreas (nordavind) |
ascitam boream |
ascitae boreae |
ascitae boreae |
ascita borea |
ascitae boreae |
ascitas boreas |
ascitarum borearum |
ascitis boreis |
2. deklinasjon substantiver
Denne deklinasjonen kalles o-deklinasjonen fordi ordstammen (sees i gen. plur.) ender på -o, f.eks. nervo-rum (nervenes).
Følgende regler gjelder for sammenhengen mellom kjønn og endelsen i nominativ entall:
a) Ord som ender på -us er hankjønn, f.eks. alveolus (lite hulrom), angulus (vinkel), articulus (lite ledd), capillus (hår), ductulus (lten gang), gemellus (liten tvilling), nervus (nerve), rheumatismus (reumatisme/revmatisme).
Unntak 1: noen ord er hunkjønn, f.eks. navn på trær, cupressus (sypress), fagus (bøk), pinus (furu), samt navn på land, byer og øyer, f.eks. Aegyptus (Egypt), Corinthus (Korinth), Rhodus (Rhodos). Dessuten en del andre ord, abyssus (avgrunn), alvus (buk), anodus (anode), atomus (atom), bolus (klump), humus (jord), methodus (metode), crystallus (krystall).
Unntak 2: noen få ord er intetkjønn, virus (gift, virus), vulgus (menneskemasse, hop), pelagus (hav) som i akkusativ entall har samme form som i nominativ, og som i nominativ og akkusativ flertall har endelsen -a.
b) Ord som ender på -er er hankjønn, f.eks. puer (gutt), vesper (kveld). Noen mister e-en i bøyningsstammen, f.eks. ager (åker, gen. sing. agri), cancer (kreps, kreft, gen. sing. cancri), liber (bok, gen. sing. libri). Merk: vir (mann, gen. sing. viri).
Unntak: hunkjønn er diameter (diameter; gen. sing. diametri).
c) Ord som ender på -os er hankjønn (de har beholdt den greske endelsen), f.eks. colpos (skjede), nephros (nyre).
Unntak: intetkjønn er chaos (det grenseløse tomme rom, underverdenen, urmassen) som i akkusativ entall har samme form som i nominativ.
d) Ord som ender på -um er intetkjønn, f.eks. allium (hvitløk), auditorium (forelesningssal), brachium (arm), capitulum (lite hode), cerebellum (lillehjernen), collum (hals), duodenum (tolvfingertarmen), fragmentum (bruddstykke), natrium (natrium), ovarium (eggstokk), tuberculum (liten knute), vestibulum (forgård).
e) Ord som ender på -on er intetkjønn (de har beholdt den greske endelsen), f.eks. colon (tykktarm), encephalon (hjerne), pharmacon (legemiddel).
Bøyningseksempler 2. deklinasjon substantiver:
| Entall | Flertall | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| N | A | G | D | Ab | N | A | G | D/Ab |
| Hankjønn:
nervus (nerve) puer (gutt) ager (åker) vir (mann) colpos (skjede) |
nervum puerum agrum virum colpum |
nervi pueri agri viri colpi |
nervo puero agro viro colpo |
nervo puero agro viro colpo |
nervi pueri agri viri colpi |
nervos pueros agros viros colpi |
nervorum puerorum agrorum virorum colporum |
nervis pueris agris viris colpis |
| Intetkjønn:
collum (hals) colon (tykktarm) virus (gift) |
- - - |
colli coli viri |
collo colo viro |
collo colo viro |
colla cola vira |
colla cola vira |
collorum colorum virorum |
collis colis viris |
3. deklinasjon substantiver
Denne deklinasjonen kalles konsonant- og i-deklinasjonen fordi ordstammen (sees i gen. plur.) ender på en konsonant, f.eks. ren-um (nyrenes), eller -i, f.eks. animali-um (dyrenes).
I før-klassisk latin var i-stammen ganske omfangsrik, men språkets utvikling førte til at mange ord delvis fikk konsonantstammeendelser. For ord i hankjønn og hunkjønn har overgangen fra i-stamme- til konsonantstammeendelser vært som følger:
| Entall | Flertall | |
| Akkusativ Genitiv Dativ Ablativ |
im → em is i i → e |
is → es ium ibus ibus |
Den karakteristiske i-stammeendelsen som i størst grad er beholdt er -ium i genitiv flertall. Endelsene -im i akkusativ og -i i ablativ entall er beholdt i mindre grad, og endelsen -is i akkusativ flertall i minst grad.
Kjønn, endelser i nominativ entall, betoning og vokal- og konsonantforandringer for 3. deklinasjon substantiver
I 3. deklinasjon er det ingen enkel sammenheng mellom substantivets endelse i nominativ entall og dets kjønn, selv om noen av endelsene i hovedsak tilhører ett av kjønnene. Vokal- og konsonantforandringer gjør at det heller ikke er noen enkel sammenheng mellom nominativformen og bøyningsstammen. Når så også betoningen varierer nokså uforutsigbart mellom vekt på andre og tredje siste stavelse blir 3. deklinasjon substantiver vanskelig å få oversikt over. I det følgende gis en tabellarisk oversikt over endelsene i nominativ entall ordnet alfabetisk, med angivelse av substantivenes kjønn, vokal- og konsonantforandringer, samt betoning. Listen er ikke fullstendig.
| Endelse i nom. sing. | Kjønn | Bokstav- endring |
Ordslutt sing. |
i gen. plur. |
Eksempler |
|---|---|---|---|---|---|
| -ac | n | c→ct | -tis | -tum | lac (melk) |
| -al | n | -alis | -alium | animal (dyr), vectigal (avgift, inntekt) | |
| -ar | n n n |
r→t | -aris -aris -atis |
-arium -arum -atum |
calcar (spore), cochlear (skje), palear (hudfold), pulvinar (benk med puter) nectar (nektar), thenar (tommelball) hepar (lever) |
| -as -tas |
m n m,f m n m f |
s→t s→t s→d s→r s→nt s→t |
-atis -atis -adis -aris -is -antis -atis |
-atum -atum -adum -arium -orum -antum -atum |
abbas (abbed), nitras (nitrat), phosphas (fosfat), sulfas (sulfat)
erysipelas (rosen; sykdom), pancreas (bukspyttkjertel), teras (misfoster) dromas (dromedar, m), ischias (isjias, f), rhagas (rift, sprekk, f), trias (triade, f) mas (hann) vas (kar; bøyes i plur. etter 2. dekl.) adamas (stål, diamant), atlas (øverste halsvirvel), gigas (kjempe) aetas (alder), cavitas (hulrom), graviditas (graviditet), veritas (sannhet) |
| -ax | m,f m |
x→c x→c |
-acis -acis |
-acum -acum |
limax (snegl, m,f), thorax (brystkasse, m), pax (fred, f), plax (flate, plate, f)
anthrax (miltbrann), borax (boraks), styrax (storaksbalsam) |
| -bs | f m,f |
bs→b bs→b |
-bis -bis |
-bium -bum |
urbs (by) chalybs (stål, m; gen. sing. chalybis), plebs (allmue, f), trabs (bjelke, f) |
| -e | n | e→ | -is | -ium | cubile (seng), declive (skråning), ile (underliv, lyske, lend), rete (nett), mare (hav) |
| -el | n | l→ll | -ellis | -ellum | fel (galle), mel (honning) |
| -en | m m m,n |
e→i |
-enis -enis -inis |
-enum -enum -inum |
lichen (lav), lien (milt), ren (nyre), splen (milt) hymen (jomfruhinne) pecten (kam, m), abdomen (buk, n), foramen (hull, n), lumen (lys, hulrom, n) |
| -er | m m,f,n m m,f m |
er→r er→r er→r |
-eris -eris -tris -tris -bris |
-erum -erum -trium -trum -brium |
masseter (tyggemuskel), sphincter (lukkemuskel), ureter (urinleder) vomer (plogbein, m), mulier (kvinne, hustru, f), tuber (kul, n) venter (buk) frater (bror, m), pater (far, m), gaster (mage, f; også gasteris), mater (mor, f), imber (regn) |
| -es | m,f m,f m,f m m,f f m,f |
s→t s→t s→d s→d es→it e→i e→i |
-etis -etis -edis -edis -itis -is -is |
-etum -etum -edum -edum -itum -ium -um |
herpes (hudutslett, m), myces (sopp, m), quies (hvile, ro, f)
aries (vær, m), paries (vegg, m), abies (gran, f), seges (åker, korn, f) heres (arving) pes (fot), stapes (stigbøyle; også stapedis) comes (ledsager, m,f), limes (grense, sti, m), poples (knehase, m) fames (sult), nubes (sky), vulpes (rev) vates (seer, m,f), sedes (sete, f) |
| -ex | m,f m,f m,f m |
x→c ex→ic x→g ex→ |
-ecis -icis -egis -is |
-ecum -icum -egum -um |
scolex (hodet hos bendelorm, m), faex (bunnfall, f)
apex (spiss, m), cortex (bark, m), pollex (tommelfinger, m), carex (starr, f) rex (konge, m), lex (lov, f) senex (gammel mann, olding) |
| -io | f | o→on | -onis | -onum | articulatio (ledd), incisio (snitt), laesio (skade), portio (del), regio (region) |
| -is -itis |
m,f m m m m,f m,f f |
s→d s→t is→er s→n s→d |
-idis -itis -eris -inis -is -is -itidis |
-idum -itum -erum -inum -ium -um -itidum |
lapis (stein, m), cuspis (spiss, f), iris (regnbuehinne, f), pyramis (pyramide, f)
nitris (nitritt), phosphis (fosfitt), sulfis (sulfitt) pulvis (pulver), cinis (aske) sanguis (blod) axis (akse, m), febris (feber, f), paralysis (lammelse, f), arthrosis (leddlidelse, f) canis (hund, m), juvenis (ungdom, m,f), mensis (måned) arthritis (leddbetennelse), otitis (ørebetennelse), sinusitis (bihulebetennelse) |
| -ix | f m,f f f f |
x→c x→c x→ch x→g x→v |
-icis -icis -ichis -igis -ivis |
-icum -icum -ichum -igum -ivium |
cervix (hals), cicatrix (arr), radix (rot)
calix (beger, m), fornix (velving, m), appendix (vedheng, f), helix (vinding, f) mastix (mastiks, en harpiks) strix (nattugle) nix (snø) |
| -lx | f | x→c | -lcis | -lcium | calx (hæl; stein, kalk), falx (sigd) |
| -ma n | a→at | -atis | -atum | derma (hud), fibroma (bindevevssvulst), soma (kropp), trauma (skade) | |
| -ms | f | ms→m | -emis | -emum | hiems (vinter) |
| -ns | m,f f f |
s→t s→d s→th |
-ntis -ndis -inthis |
-ntium -ndium -inthum |
infans (spedbarn, m,f; gen. plur. også infantum), dens (tann, m), frons (panne, f)
frons (løv), glans (eikenøtt) helmins (innvollsorm) |
| -nx | m,f m,f |
x→g x→c |
-ngis -ncis |
-ngum -ncum |
pharynx (svelg, m,f; gen. sing. pharyngis), meninx (hjernehinne, f; meningis)
lynx (gaupe) |
| -o | m m,f f |
o→on o→in o→n |
-onis -inis -nis |
-onum -inum -num |
bubo (ugle; betent lymfeknute), embryo (foster), leo (løve), pulmo (lunge) homo (menneske, m), margo (kant, m), altitudo (høyde, f), cartilago (brusk, f) caro (kjøtt) |
| -ol | m | -olis | -olum | alcohol (alkohol), sol (sol) | |
| -on | f m m |
n→nt |
-onis -onis -ontis |
-onum -onum -ontum |
cotyledon (placentalapp), icon (bilde) agon (kamp), hormon (hormon), ion (jon) tenon (sene) |
| -or | m,f m,f,n n |
r→rd |
-oris -oris -ordis |
-orum -orum -ordium |
dolor (smerte, m), donator (giver, m), tumor (svulst, m), soror (søster, f) castor (bever, m), arbor (tre, f), aequor (flate, vannflate, n), marmor (marmor, n) cor (hjerte) |
| -os | m,n n m m m |
s→r s→ss os→o s→d s→v |
-oris -ossis -ois -odis -ovis |
-orum -ossium -oum -odum -ovum |
flos (blomst, m), mos (vilje, sed, m), os (munn, n)
os (ben, knokkel) heros (helt) custos (vokter) bos (okse) |
| -ox | f f |
x→c x→ct |
-ocis -octis |
-ocum -octium |
vox (stemme) nox (natt) |
| -ps | m m m,f f |
ps→p ps→p eps→ip ps→p |
-opis -opis -ipis -irpis |
-opum -opum -ipum -irpium |
hydrops (væskeansamling), myops (nærsynt person) epops (hærfugl) adeps (fett, m,f), forceps (tang, m,f), princeps (leder, m) stirps (plantestamme m/rot) |
| -rs | f f |
s→t s→t |
-artis -ortis |
-artium -ortium |
ars (kunst), pars (del) mors (død) |
| -rx | f | x→c | -cis | -cium | arx (borg, festning) |
| -tas (se –as) | |||||
| -ur | m,n n |
u→o |
-uris -oris |
-urum -orum |
furfur (kli, flass, m), fulgur (lyn, glans, n), guttur (strupe, n), sulfur (svovel, n)
ebur (elfenben), femur ( lårben), jecur (lever), robur (styrke, kraft) |
| -us | m,n n m,f,n f f f m,f |
us→or us→er s→r s→t s→d s→d us→u |
-oris -eris -uris -utis -udis -udis -uis |
-orum -erum -urum -utum -udum -udum -uum |
lepus (hare, m), corpus (kropp, n), pectus (bryst, n), tempus (tid, tinning, n)
genus (slekt), latus (side), opus (verk), ulcus (sår), vulnus (sår) mus (mus, rotte, m,f), tellus (jorden, f), crus (legg, n), jus (rett, n), pus (puss, n) juventus (ungdom), salus (helse), senectus (alderdom), virtus (mandighet, dyd) pecus (fe, husdyr) incus (ambolt), laus (ros, ære), palus (sump) grus (trane), sus (gris) |
| -ut | n | ut→it | -itis | -itum | caput (hode), occiput (bakhode), sinciput (forhode), centriciput (midthode) |
| -ux | m,f | x→c | -ucis | -ucum | dux (leder, m,f), hallux (stortå, m), crux (kors, f), lux (lys, f), nux (nøtt, f) |
| -yx | f m m,f |
x→c x→g x→ch |
-ycis -ygis -ychis |
-ycum -ygum -ychum |
calyx (blomsterbeger) coccyx (gjøk; halebein) onyx (negl) |
Bøyningseksempler 3. deklinasjon substantiver:
| Entall | Flertall | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| N | A | G | D | Ab | N | A | G | D/Ab |
| Hankjønn:
apex (spiss) axis* (akse) dolor (smerte) flos (blomst) forceps (tang) tendo (sene) thorax (brystkasse) ureter (urinleder) venter* (buk) |
apicem axem dolorem florem forcipem tendinem thoracem ureterem ventrem |
apicis axis doloris floris forcipis tendinis thoracis ureteris ventris |
apici axi dolori flori forcipi tendini thoraci ureteri ventri |
apice axe dolore flore forcipe tendine thorace uretere ventre |
apices axes dolores flores forcipes tendines thoraces ureteres ventres |
apices axes dolores flores forcipes tendines thoraces ureteres ventres |
apicum axium dolorum florum forcipum tendinum thoraces ureteres ventrium |
apicibus axibus doloribus floribus forcipibus tendinibus thorachibus ureteribus ventribus |
| Hunkjønn:
altitudo (høyde) cavitas (hulrom) cuspis (spiss) falx* (sigd) frons* (panne) otitis (ørebetenn.) pars* (del) radix (rot) regio (region) |
altitudinem cavitatem cuspidem falcem frontem otitidem partem radicem regionem |
altitudinis cavitatis cuspidis falcis frontis otididis partis radicis regionis |
altitudini cavitati cuspidi falci fronti otitidi parti radici regioni |
altitudine cavitate cuspide falce fronte otitide parte radice regione |
altitudines cavitates cuspides falces frontes otitides partes radices regiones |
altitudines cavitates cuspides falces frontes otitides partes radices regiones |
altitudinum cavitatum cuspidum falcium frontium otitidum partium radicum regionum |
altitudinibus cavitatibus cuspidibus falcibus frontibus otitibus partibus radicibus regionibus |
| Intetkjønn:
animal* (dyr) calcar* (spore) caput (hode) femur (lårben) foramen (hull) genus (slekt, art) hepar (lever) rete* (nett) soma (kropp) |
animal calcar caput femur foramen genus hepar rete soma |
animalis calcaris capitis femoris foraminis generis hepatis retis somatis |
animali calcari capiti femori foramini generi hepati reti somati |
animali calcari capite femore foramine genere hepate reti somate |
animalia calcaria capita femora foramina genera hepata retia somata |
animalia calcaria capita femora foramina genera hepata retia somata |
animalium calcarium capitum femorum foraminum generum hepatum retium somatum |
animalibus calcaribus capitibus femoribus foraminibus generibus hepatibus retibus somatibus |
* i-deklinasjon substantiver med –ium i genitiv flertall.
4. deklinasjon substantiver
Denne deklinasjonen kalles u-deklinasjonen fordi ordstammen (sees i gen. plur.) ender på -u, f.eks. fructu-um (fruktenes).
Følgende regler gjelder for sammenhengen mellom kjønn og endelse i nominativ entall:
a) Ord som ender på -us er hankjønn, f.eks. aditus (inngang), arcus (bue), fructus (frukt), impetus (angrep), meatus (gang), plexus (flettverk), tumultus (opprør, uro).
Unntak: hunkjønn er acus (nål), anus (gammel kone), domus (hus), manus (hånd), nurus (svigerdatter), porticus (søylegang), quercus (eik), socrus (svigermor) og tribus (stamme).
b) Ord som ender på -u er intetkjønn. Disse er: cornu (horn), gelu (kulde), genu (kne), pecu (kveg) og veru (spidd).
Bøyningseksempler 4. deklinasjon substantiver:
| Entall | Flertall | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| N | A | G | D | Ab | N | A | G | D/Ab |
| Hankjønn:
arcus (bue) aditus (inngang) meatus (gang) |
arcum aditum meatum |
arcus aditus meatus |
arcui aditui meatui |
arcu aditu meatu |
arcus aditus meatus |
arcus aditus meatus |
arcuum adituum meatuum |
arcibus aditibus meatibus |
| Hunkjønn:
domus (hus) |
domum |
domus |
domui |
domu |
domus |
domus |
domuum |
domibus |
| Intetkjønn:
cornu (horn) |
cornu |
cornus |
cornui |
cornu |
cornua |
cornua |
cornuum |
cornibus |
5. deklinasjon substantiver
Denne deklinasjonen kalles e-deklinasjonen fordi ordstammen (sees i gen. plur.) ender på -e, f.eks. facie-rum (flatenes, ansiktenes).
I nominativ entall ender ordene på -es. De fleste ord i denne deklinasjonen er hunkjønn, f.eks. canities (gråhårethet), caries (råte), fides (tro; genitiv fidei), res (sak), species (art, slag), spes (forventning, håp).
Unntak: hankjønn er dies (dag; også f) og meridies (middag).
Bøyningseksempler 5. deklinasjon substantiver:
| Entall | Flertall | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| N | A | G | D | Ab | N | A | G | D/Ab |
| Hunkjønn:
species (art) fides (tro) res (sak) |
speciem fidem rem |
speciei fidei rei |
speciei fidei rei |
specie fide re |
species fides res |
species fides res |
specierum fiderum rerum |
speciebus fidebus rebus |
| Hankjønn:
dies (dag) |
diem |
diei |
diei |
die |
dies |
dies |
dierum |
diebus |
Adjektiver
Et adjektiv beskriver et substantiv og får samme kjønn, tall og kasus som det substantiv det tilhører. Bøyningsendelsene, som er angitt i skjemaet under, er avhengig av kjønn, tall og kasus. Bøyning skjer etter mønster av 1., 2. eller 3. deklinasjon substantiver. Endelsene i nominativ entall er kjønnsrelaterte ordendelser, ikke egentlige bøyningendelser.
| Entall | Flertall | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Dekl. | Kjønn | N | A | G | D | Ab | N | A | G | D/Ab |
| 2 | m | us,er | um | i | o | o | i | os | orum | is |
| 1 | f | a | am | ae | ae | a | ae | as | arum | is |
| 2 | n | um | - | i | o | o | a | a | orum | is |
| 3i |
m f n |
is,er, ns, x is, ns, x e, ns, x |
em - |
is is |
i i |
i i |
es ia |
es ia |
ium ium |
ibus ibus |
| 3k |
m f n |
ior # ior # ius # |
em - |
is is |
i i |
e e |
es a |
es a |
um um |
ibus ibus |
3i, i-stamme bøyningsmønster. 3k, konsonantstamme bøyningsmønster. # adjektiver med samme endelse i alle tre kjønn i nominativ entall.
1. og 2. deklinasjon adjektiver
Adjektivene som ender på -us/er i hankjønn, -a i femininum og -um i intetkjønn bøyes etter henholdsvis 2., 1. og 2. deklinasjon. Disse adjektivene utgjør en meget stor gruppe, f.eks. adamantinus (stålhard; som hører til emaljen), adhaesivus (tilklebet), aqueus (vandig), apertus (åpen), cartilagineus (brusket), causticus (etsende), chronicus (kronisk), coeliacus (som hører til bukhulen), cuneatus (kileformet), cutaneus (som hører til huden), dentatus (forsynt med tenner), diurnus (daglig, om dagen), frigidus (kald), laryngeus (som hører til strupehodet), maculosus (rik på flekker), medianus (midtre), membranaceus (hinneaktig), moribundus (døende), oblongatus (forlenget), palatinus (som hører til ganen), proprius (egen), salivatorius (som angår spytt), styloideus (griffelformet), tympanicus (som hører til trommehulen), urinarius (som angår urin), virulentus (rik på virus, virulent).
Noen av adjektivene som ender på -er i hankjønn beholder e-en i bøyningsstammen, f.eks. asper/aspera/asperum (ru), mens andre adjektiver mister e-en, f.eks. ruber/rubra/rubrum (rød).
Bøyningseksempler 1. og 2. deklinasjon adjektiver:
| Entall | Flertall | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| N | A | G | D | Ab | N | A | G | D/Ab |
| apertus (åpen, m) aperta (åpen, f) apertum (åpen, n) |
apertum apertam apertum |
aperti apertae aperti |
aperto apertae aperto |
aperto aperta aperto |
aperti aperta aperta |
apertos apertas aperta |
apertorum apertarum apertorum |
apertis apertis apertis |
| optimus (best, m) optima (best, f) optimum (best, n) |
optimum optimam optimum |
optimi optimae optimi |
optimo optimae optimo |
optimo optima optimo |
optimi optimae optima |
optimos optimas optima |
optimorum optimarum optimorum |
optimis optimis optimis |
| asper (ru, m) aspera (ru, f) asperum (ru, n) |
asperum asperam asperum |
asperi asperae asperi |
aspero asperae aspero |
aspero aspera aspero |
asperi asperae aspera |
asperos asperas aspera |
asperorum asperarum asperorum |
asperis asperis asperis |
| ruber (rød, m) rubra (rød, f) rubrum (rød, n) |
rubrum rubram rubrum |
rubri rubrae rubri |
rubro rubrae rubro |
rubro rubra rubro |
rubri rubrae rubra |
rubros rubras rubra |
rubrorum rubrarum rubrorum |
rubris rubris rubris |
3. deklinasjon adjektiver
Bøyning etter i-stammens mønster
De aller fleste adjektivene som bøyes etter mønster av 3. deklinasjons substantiver bøyes i henhold til i-stammen. De fleste av disse adjektivene ender på -is (noen få på -er) i hankjønn, -is i hunkjønn og -e i intetkjønn, f.eks. brevis (kort), facialis (som angår ansiktet), fertilis (fruktbar), mobilis (bevegelig), mollis (bløt), similis (lik), superficialis (overfladisk), virilis (mandig).
Adjektiver som ender på -er i hankjønn: acer (skarp), campester (som angår sletten), celeber (mye besøkt, berømt), celer (hurtig) og paluster (sumpet), silvester (som angår skog). Av disse er det bare celer som beholder e-en i ordstammen i hunkjønn og intetkjønn (celeris/celere), de ander mister den (acris/acre). Celer har også en irregularitet i genitiv flertall hvor det har konsonantstammeendelsen -um.
En del adjektiver har samme endelse i alle tre kjønn i nominativ entall. Det er de som ender på -x, f.eks. simplex (enkel), og de som ender på -ns, f.eks. recens (frisk, ny), inkl. alle presens partisipper, f.eks. aberrans (avvikende) og recurrens (tilbakeløpende). I tillegg par (lik), impar (ulik), dispar (ulik) og uber (fruktbar).
Bøyning etter konsonantstammens mønster
Forholdsvis få adjektiver bøyes etter konsonantstammens mønster. Disse har samme endelse i alle tre kjønn i nominativ entall: anceps (tohodet, dobbelt), biceps (tohodet), bicolor (tofarget), caelebs (ugift), compos (mektig), concolor (ensfarget), concors (enig), degener (utartet), deses (uvirksom), discolor (ulikefarget), dives (rik), expers (fri for), hebes (sløv), particeps (delaktig), pauper (fattig), praeceps (brå), princeps (først), quadrupes (med fire føtter), sospes (uskadet), superstes (som overlever), triceps (trehodet), tricolor (trefarget), vigil (årvåken) og vetus (gammel). Adjektivene inops (ubemidlet), memor (som husker) og immemor (som ikke husker) har vanligvis -i i ablativ entall. Noen adjektiver vakler mellom bøyning etter i-stamme og konsonantstamme, særlig innen medisinerlatinen, f.eks. pubes (voksen) og teres (glatt avrundet).
Adjektivenes komparativer, som i nominativ entall ender på -ior i hankjønn og hunkjønn og -ius i intetkjønn, bøyes etter konsonantstammens mønster, f.eks. anterior (fremre), major (større) og pejor (verre).
Unntak: i noen faste uttrykk har komparativ endelsen -i i stedet for -e i abl. sing., f.eks. a priori (fra tidligere, i utgangspunktet).
Innen medisin og biologi har de greskderiverte adjektivendelsen -oides og -odes (lignende, av G eidos form) for en stor del blitt erstattet av endelsen -oideus, men er fortsatt en del i bruk, særlig innen botanikk og zoologi, men også medisin. Adjektivene med endelsene -oides og -odes har samme endelse i alle tre kjønn i nominativ entall og bøyes etter 3. deklinasjons konsonantsatammemønster, mens adjektivene med endelsen -oideus bøyes etter mønster av 1. og 2. deklinasjon.
Også adjektiver med den greskderiveret endelsen -genes (som stammer fra, som gir opphav til) bøyes etter konsonantstammens mønster.
Bøyningseksempler 3. deklinasjon adjektiver:
| Entall | Flertall | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| N | A | G | D | Ab | N | A | G | D/Ab |
| brevis (kort, m,f) breve (kort, n) |
brevem breve |
brevis brevis |
brevi brevi |
brevi brevi |
breves brevia |
breves brevia |
brevium brevium |
brevibus brevibus |
| acer (skarp, m)
acris (skarp, f) |
acrem |
acris |
acri |
acri |
acres |
acres |
acrium |
acribus |
| acre (skarp, n) | acre | acris | acri | acri | acria | acria | acrium | acribus |
| celer (hurtig, m)
celeris (hurtig, f) |
celerem |
celeris |
celeri |
celeri |
celeres |
celeres |
celerum* |
celeribus |
| celere (hurtig, n) | celere | celeris | celeri | celeri | celera | celera | celerum* | celeribus |
| recens (ny, m,f) recens (ny, n) |
recentem recens |
recentis recentis |
recenti recenti |
recenti recenti |
recentes recentia |
recentes recentia |
recentium recentium |
recentibus recentibus |
| simplex (enkel,m,f) simplex (enkel, n) |
simplicem simplex |
simplicis simplicis |
simplici simplici |
simplici simplici |
simplices simplicia |
simplices simplicia |
simplicium simplicium |
simplicibus simplicibus |
| vetus* (gammel,m,f) vetus* (gammel, n) |
veterem vetus |
veteris veteris |
veteri veteri |
vetere vetere |
veteres vetera |
veteres vetera |
veterum veterum |
veteribus veteribus |
| fortior* (sterkere, m,f) | fortiorem | fortioris | fortiori | fortiore | fortiores | fortiores | fortiorum | fortioribus |
| fortius* (sterkere,n) | fortius | fortioris | fortiori | fortiore | fortiora | fortiora | fortiorum | fortioribus |
| cancroides* (kreft- lignende, m,f) | cancroidem | cancroidis | cancroidi | cancroide | cancroides | cancroides | cancroidum | cancroidibus |
| cancroides* (kreft- lignende, n) | cancroides | cancroidis | cancroidi | cancroide | cancroida | cancroida | cancroidum | cancroidibus |
| cestodes* (bånd- lignende, m,f) | cestodem | cestodis | cestodi | cestode | cestodes | cestodes | cestodum | cestodibus |
| cestodes* (bånd- lignende, n) | cestodes | cestodis | cestodi | cestode | cestoda | cestoda | cestodum | cestodibus |
| oncogenes* (svulst- fremkallende, m,f) | oncogenem | oncogenis | oncogeni | oncogene | oncogenes | oncogenes | oncogenum | oncogenibus |
| oncogenes* (svulst- fremkallende, n) | oncogenes | oncogenis | oncogeni | oncogene | oncogena | oncogena | oncogenum | oncogenibus |
* Bøyning etter konsonantstammen, -um i genitiv flertall.
Adjektivenes komparasjon
Adjekivenes grunnform kalles positiv. Komparativ fås ved å føye -ior i hankjønn og hunkjønn og -ius i intetkjønn til bøyningsstammen i positiv. Komparativene bøyes etter 3. deklinasjons konsonantstammemønster. Superlativ fås ved å føye -issimus i hankjønn, -issima i hunkjønn og -issimum i intetkjønn til bøyningsstammen i positiv. For adjektiver som ender på -er føyes henholdsvis -rimus, -rima og -rimum til adjektivets positivform i hankjønn. Superlativene bøyes etter 1. og 2. deklinasjon. Superlativ kan uttrykke den høyeste grad ved sammenligning, men også en meget høy grad uten sammenligning. Adjektiver som ender på -ilis får i superlativ tilføyd -limus til bøyningsstammen.
Eksempler på komparasjon av adjektiver
| Positiv | Komparativ | Superlativ |
|---|---|---|
| longus (-a, -um; lang) pulcher (-ra, -rum; pen) celer (-is, -e; hurtig) acer (-ris, -re; skarp) fortis (-, -e; sterk) facilis (-, -e; lett) frequens (-, -; hyppig) simplex (-, -; enkel) |
longior (-, -ius; lengre) pulchrior (-, -ius; penere) celerior (-, -ius; hurtigere) acrior (-, -ius; skarpere) fortior (-, -ius; sterkere) facilior (-, -ius; lettere) frequentior (-, -ius; hyppigere) simplicior (-, -ius; enklere) |
longissimus (-a, -um; lengst) pulcherrimus (-a, -um; penest) celerrimus (-a, -um; hurtigst) acerrimus (-a, -um; skarpest) fortissimus (-a, -um; sterkest) facillimus (-a, -um; lettest) frequentissimus (-a, -um; hyppigst) simplicissimus (-a, -um; enklest) |
| Noen adjektiver med avvikende komparasjon: | ||
| luteus (-a, -um; gul) magnificus (-a, -um; prektig) bonus (-a, -um; god) malus (-a, -um; dårlig, ond) magnus (-a, -um; stor) parvus (-a, -um; liten) vetus (-, -; gammel) multus (-a, -um; mye) multi1 (-ae, -a; mange) posterus (-a, -um; som er bak) superus (-a, -um; som er oppe) inferus (-a, -um; som er nede) exterus (-a, -um; som er ute) citer (-ra, -rum; nær) ante3 (før, foran) in3 (i, inn i) de3 (ned/bort fra, fra, av, etter) ultra3 (bortenfor) prope3 (nær) |
magis luteus (-a, -um; mer gul) magnificentior (-, -ius; prektigere) melior (-, -ius; bedre) pejor (-, -us; verre) major (-, -us; større) minor (-, -us; mindre) vetustior (-, -ius; eldre) plus (-, -; mer) plures2 (-es, -a; flere) posterior (-, -ius; bakre) superior (-, -ius; øvre, høyere) inferior (-, -ius; nedre) exterior (-, -ius; ytre) citerior (-, -ius; nærmere) anterior (-, -ius; tidligere, fremre) interior (-, -ius; indre) deterior (-, -ius; dårligere, verre) ulterior (-, -ius; bortre) propior (-, -ius; nærmere) prior (-, -ius; fremre, først av to) |
maxime luteus (-a, -um; mest gul) magnificentissimus (-a, -um; prektigst) optimus (-a, -um; best) pessimus (-a, -um; verst) maximus (-a, -um; størst) minimus (-a, -um; minst) veterrimus (-a, -um; eldst) plurimus (-a, -um; mest) plurimi (-ae, -a; flest) postremus (-a, -um; bakerst) supremus (-a, -um; øverst, høyest) infimus (-a, -um; nederst, lavest) extremus (-a, -um; ytterst) citimus (-a, -um; nærmest) intimus (-a, -um; innerst) deterrimus (-a, -um; dårligst, verst) ultimus (-a, -um; borterst, sist) proximus (-a, -um; nærmest) primus (-a, -um; fremst, først) |
1 Flertall av multus.
2 Genitiv flertall plurium.
3 Adverb- og preposisjonsform, tilsvarende adjektiv i positiv mangler.
Substantivering av adjektiver
Noen ord som i utgangspunktet er adjektiver, kan også ha funksjon som substantiver, f.eks.
academicus (akademisk) → academicus (akademiker)
aeger (syk) → aeger (syk person)
studiosus (studerende) → studiosus (en studerende, student)
Mange får intetkjønnsform, f.eks.,
cavus (hul) → cavum (hulrom)
fluidus (flytende) → fluidum (væske)
intestinus (innvendig, indre) → intestinum (det innvendige/indre, tarm)
noen anvendes ofte i flertall, f.eks.
addendus (tilføyd) → addenda (saker/ting tilføyd, tillegg)
adnexus (tilknyttet) → adnexa (tilknyttede strukturer)
varius (variert, forskjelligartet) → varia (forskjellige saker, diverse)
En rekke adjektiver får substantivfunksjon og -form ved utelukkelse av det styrende substantiv, slik at det substantiverte adjektivet representerer en kortform av den opprinnelige termen, f.eks.
febris quartana (fjerdedagsfeber) → quartana
intestinum rectum (den rette tarmen, endetarmen) → rectum
os ilium (tarmbenet) → ilium
remedium depurans (rensende middel) → depurans
remedium solvens (løsende middel) → solvens
tunica mucosa (slimhinne) → mucosa
Preposisjoner
Preposisjoner er ubøyelige ord som settes foran et setningselement (substantiv, pronomen eller egennavn med eller uten tilhørende adjektiv) for å angi dets forhold til andre ord i setningen. Preposisjonene på latin styrer akkusativ eller ablativ, dvs. at det etterfølgende substantiv og adjektiv settes i disse kasus. Preposisjoner har ulik betydning avhengig av sammenhengen de er brukt i (se eksempler).
Preposisjoner som styrer akkusativ (med eksempler)
ad til, ved (dislocatio ad latus forskyvning til siden; usque ad os like til benet; ad mortem til døden; ad libitum til behag, etter behag; ad usum proprium til eget bruk; ad tempus til rett tid; ad oculos ved (hjelp av) øynene; ad lumen ved lys)
adversus mot (adversus montem mot fjellet)
ante før, foran (ante partum før fødselen; ante hortum foran hagen)
apud hos, ved (apud villam ved landstedet; apud 100 ℃C ved 100 ℃C; apud me hjemme hos meg)
circa/circum omkring (circa primam horam omkring den 1. timen; circa quingenta grammata omkring 500 gram; circum forum omkring plassen/torget)
circiter omkring (circiter meridiem omkring middagstid; circiter haec loca her omkring, her i nærheten)
cis/citra på denne siden av, innen, før, uten (cis montem på denne siden av fjellet; cis dies paucos innen få dager; citra mare på denne siden av havet; citra juventam før ungdomstiden; citra dolorem uten smerte)
contra mot, midt imot, rett overfor, på motsatt side/måte (remedium contra pruritum middel mot kløe; contra naturam mot naturen; contra portum midt imot havnen; contra caput på motsatt side av hodet)
erga mot, med hensyn til (bonitas erga homines godhet mot menneskene; odium erga te hat mot deg)
extra utenfor, utenom, utover, uten, unntatt (extra corpus utenfor kroppen; extra modum utover målet; extra culpam uten skyld; extra me unntatt meg)
infra nedenfor, under (infra oculum nedenfor øyet; infra duo milia under to tusen)
inter mellom, blant, under, i løpet av (inter dentes mellom tennene; inter homines blant mennesker; inter noctem under natten)
intra innenfor, inne i, innen, i løpet av (intra muros innenfor murene; intra legem innenfor loven; intra dentem inne i tannen; intra decem annos innen ti år; intra vitam i løpet av livet; intra partum i løpet av fødselen)
juxta ved siden av, nær (juxta renem ved siden av nyren; juxta finem vitae nær livets slutt)
ob foran, for, på grunn av, mot (ob oculos foran øynene; ob benficium for tjenesten; ob metum på grunn av frykt; ob Romam mot Roma)
per gjennom, i, på, i løpet av, under, ved hjelp av, på grunn av (per os gjennom munnen; per annos gjennom år; per somnum i søvne, under søvnen; per se i og for seg, på egen hånd, alene; per vias på veiene; per idem tempus på samme tid; per pedes på føttene, til fots; per litteras ved hjelp av skrift, skriftlig; per imprudentiam på grunn av ubetenksomhet, uforvarende)
post etter, bak (post mortem etter døden; post operationem etter operasjonen; post tergum bak ryggen)
praeter forbi, langs, utover, imot, unntatt (praeter oculos forbi øynene; praeter radices langs røttene; praeter spem (ut)over forventning; praeter naturam imot naturen; omnes praeter me alle unntatt jeg)
prope nær (prope locum nær stedet; prope maturitatem nær modenhet)
propter nær ved, ved siden av, på grunn av, som følge av (propter focum nær ved arnestedet; propter rivem ved siden av bekken; propter timorem på grunn av frykt; post, non propter etter, ikke som følge av)
quoad med hensyn til, angående (quoad sanationem med hensyn til helbredelse; quoad tempus angående tiden)
secundum langs, like bak/etter, ifølge, til fordel for (secundum oram langs kysten; vulnus secundum aurem sår like bak øret; secundum haec etter dette; secundum te etter deg; secundum naturam ifølge naturen, naturlig; secundam causam nostram til fordel for vår sak, i vår favør)
supra over, ovenfor, mer enn, før (supra cervicem over/ovenfor halsen; supra modum over/mer enn målet; supra duo milia over/mer enn to tusen; supra cenam før middagsmåltidet)
trans på den andre siden av, bortenfor, over (trans montem på den andre siden av fjellet; trans mare bortenfor/over havet)
ultra på den ander siden av, utover (ultra urbem på den andre siden av byen; ultra fines utover grensene; ultra biennium utover to år)
Preposisjoner som styrer ablativ (med eksempler)
ab, a, abs fra, av (ab initio fra begynnelsen; a priori fra tidligere, i utgangspunktet; a dato fra denne dag; ab humo av jord, abs te av/fra deg)
absque uten, unntatt (absque quaestione uten spørsmål, absque cauda uten halen, absque paucis dentibus unntatt noen få tenner)
coram i nærvær av, foran (coram amicis i nærvær av venner; coram populo foran folket)
cum med, sammen/samtidig med (cancer cum metastase kreft med spredninger; cum amicis sammen med venner; cum ortu solis samtidig med solens oppgang, ved soloppgang)
de bort/ned fra, fra, av, etter, om (de collo pendere henge ned fra halsen; de manu fra hånden; de prima hora fra første time; homo de plebe menneske av folket; de prandio etter måltidet; de humani corporis fabrica om den menneskelige kropps bygning (bok av Andreas Vaselius, 1543))
ex, e fra, ut/bort fra, av, etter, ifølge, på grunn av (foetor ex ore stank fra munnen, dårlig ånde; ex arido ut fra land; ex eo tempore fra den tid; ex auro av gull; ex sententia etter ønske; ex officio ifølge stillingen; ex vulnere på grunn av såret)
prae foran, fremfor, for (prae horto foran hagen; prae se ferre "bære fremfor seg", vise; prae manu for hånden; prae metu for (på grunnav) frykt)
pro for, foran (pro anno for året, per år; pro die for dagen, per dag; pro dosi for (hver) dose, per dose; pro usu medicinali for/til medisinsk bruk; pro analysis for/til analyse; pro forma for formen; pro muro foran muren)
sine uten (os sine dentibus munn uten tenner; scarlatina sine exanthemate skarlagensfeber uten utslett; sine dubio uten tvil)
tenus inntil (vulneribus tenus inntil sår/blods; verbo tenus inntil ord/tale, muntlig)
Preposisjoner som styrer både akkusativ og ablativ (med eksempler)
in (akk.) til, inn i, mot (in absurdum (inn) til/i det urimelige; in os inn i munnen; divide in partes aequales dele (inn) i like deler; in infinitum (inn) i det uendelige; in orientem mot øst/Østen)
in (abl.) i, på, ved, hos, blant (in ore i munnen; in tempore i rett tid; in vivo i livet; in vitro i glass (ikke i livet); in loco, in situ på stedet; in mente i minnet; in morte ved døden; in hominibus hos/blant mennesker; in bonis blant goder)
sub (akk.) inn under, henimot (sub cutem inn under huden; sub mortem henimot døden; sub noctem henimot natten)
sub (abl.) under (sub cute under huden; sub lingua under tungen; sub partu under fødselen; sub nocte under natten)
super (akk.) over, ovenfor, oppå, mer enn, i løpet av (super caput levare løfte over/ovenfor/oppå hodet; super modum over/mer enn målet; super cenam i løpet av middagsmåltidet)
super (abl.) over, ovenfor, oppå, ved, om, angående (super capite pendere henge over/ovenfor/oppå hodet; super media nocte ved midnatt; super re om/angående saken)
Tallord
Det er fem kategorier tallord:
| Kategori | Eksempel | Svar på spørsmål |
|---|---|---|
| Grunntall | En, to, tre, osv. | Hvor mange? |
| Ordenstall | Den første, den andre, osv. | Hvilken i rekken? |
| Fordelingstall | En til hver, to til hver, osv. | Hvor mange til hver? |
| Fordelingstall | En om gangen, to om gangen,osv. | Hvor mange om gangen? |
| Talladverb | En gang, to ganger, osv. | Hvor mange ganger? |
| Talladjektiv | Enkel, dobbel, tredobbel, osv. | Hvor mange ganger samme mengde? |
Grunntall med tilhørende ordenstall, fordelingstall og talladverb:
| Arabisk tall | Romertall | Grunntall | Ordenstall | Fordelingstall | Talladverb |
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | I | unus (-a, -um) | primus (-a, -um) | singuli (-ae, -a) | semel |
| 2 | II | duo (-ae, -o) | secundus | bini (-ae, -a) | bis |
| 3 | III | tres (-, trias) | tertius | terni | ter |
| 4 | IV | quattuor | quartus | quaterni | quater |
| 5 | V | quinque | quintus | quini | quinquies |
| 6 | VI | sex | sextus | seni | sexies |
| 7 | VII | septem | septimus | septeni | septies |
| 8 | VIII | octo | octavus | octoni | octies |
| 9 | IX | novem | nonus | noveni | novies |
| 10 | X | decem | decimus | deni | decies |
| 11 | XI | undecim | undecimus | undeni | undecies |
| 12 | XII | duodecim | duodecimus | duodeni | duodecies |
| 13 | XIII | tredecim | tertius decimus | terni deni | terdecies |
| 14 | XIV | quattuordecim | quartus decimus | quaterni deni | quaterdecies |
| 15 | XV | quindecim | quintus decimus | quini deni | quinquisdecies |
| 16 | XVI | sedecim | sextus decimus | seni deni | sexiesdecies |
| 17 | XVII | septendecim | septimus decimus | septeni deni | spetiesdecies |
| 18 | XVIII | duodeviginti | duodevicesimus | duodeviceni | duodevicies |
| 19 | XIX | undeviginti | undevicesimus | undeviceni | undevicies |
| 20 | XX | viginti | vicesimus | viceni | vicies |
| 21 | XXI | viginti unus1 | vicesimus primus | singuli viceni | semelt vicies |
| 29 | XXIX | undetriginta | undetricesimus | undetriceni | undetricies |
| 30 | XXX | triginta | tricesimus | triceni | tricies |
| 40 | XL | quadraginta | quadragesimus | quadrageni | quadragies |
| 50 | L | quinquaginta | quinquagesimus | quinquageni | quinquagies |
| 60 | LX | sexaginta | sexagesimus | sexageni | sexagies |
| 70 | LXX | septuaginta | septuagesimus | septuageni | septuagies |
| 80 | LXXX | octoginta | octogesimus | octogeni | octogies |
| 90 | XC | nonaginta | nonagesimus | nonageni | nonagies |
| 100 | C | centum | centesimus | centeni | centies |
| 200 | CC | ducenti | ducentesimus | duoceni | ducenties |
| 300 | CCC | trecenti | trecentesimus | treceni | trecenties |
| 400 | CD | quadringenti | quadringentesimus | quadringeni | quadringenties |
| 500 | D | quingenti | quingentesimus | quingeni | quingenties |
| 600 | DC | sescenti | sescentesimus | sesceni | sescenties |
| 700 | DCC | septingenti | septingentesimus | septingeni | sepingenties |
| 800 | DCCC | octingenti | octingentesimus | octingeni | octingenties |
| 900 | CM | nongenti | nongentesimus | nongeni | nongenties |
| 1000 | M | mille | millesimus | milleni, singula milia | milies |
| 2000 | MM, IIM | duo milia | bis2 millesimus | bina milia | bis2 milies |
1 Alternativt unus et viginti
2 Talladverb
Grunntallene 4–100 og 1000 er ubøyelige, de andre bøyes. Grunntallene 200–900 bøyes som adjektiver av 1. og 2. deklinasjon i flertall, f.eks. er nominativformen av 200 ducenti i hankjønn, ducentae i hunkjønn og ducenta i intetkjønn. Fra og med 2000 bøyes milia som et substantiv i intetkjønn flertall etter 3. deklinasjons i-stammemønster, dvs. milium i genitiv flertall og milia i akkusativ flertall. Det substantivet som tall med milia angir mengden av står i genitiv, f.eks. heter to tusen fugler duo milia avium (to tusen av fugler).
Ordenstallene bøyes som adjektiver av 1. og 2. deklinasjon, f.eks. er nominativformen av "den andre" secundus i hankjønn, secunda i hunkjønn og secundum i intetkjønn.
Fordelingstallene bøyes som adjektiver av 1. og 2. deklinasjon i flertall, f.eks. er nominativformen av «en til hver»/«en om gangen» singuli i hankjønn, singulae i hunkjønn og singula i intetkjønn.
Talladverbene er som andre abverb ubøyelige.
Talladjektivene simplex (enkel), duplex (dobbel), triplex (tredobbel), quadruplex (firedobbel), osv. bøyes som adjektiver av 3. deklinasjon, i-stammen, med samme endelse i alle tre kjønn i nominativ entall. I farmasilatinen brukes endelsen -plus i stedet for -plex, f.eks. duplus
Bøyningseksempler tallord
| Entall | Flertall | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| N | A | G | D | Ab | N | A | G | D/Ab |
| Grunntall:
unus (1, m) una (1, f) unum (1, n) |
unum unam unum |
unius unius unius |
uni uni uni |
uno uno uno |
||||
| duo (2, m) duae (2, f) duo (2, n) |
duos duas duo |
duorum duarum duorum |
duobus duabus duobus |
|||||
| tres (3, m) tres (3, f) tria (3, n) |
tres tres tria |
trium trium trium |
tribus tribus tribus |
|||||
| ducenti (200, m) ducentae (200, f ) ducenta (200, n) |
ducentos ducentas ducenta |
ducentorum ducentarum ducentorum |
ducentis ducentis ducentis |
|||||
| nongenti (900, m) nongentae (900, f) nongenta (900,n) |
nongentos nongentas nongenta |
nongentorum nongentarum nongentorum |
nongentis nongentis nongentis |
|||||
| duo milia (2000, n) | duo milia | duorum milium | duobus milibus | |||||
| Ordenstall:
nonus (9., m) nona (9., f) nonum (9., n) |
nonum nonam nonum |
noni nonae noni |
nono nonae nono |
nono nona nono |
noni nonae nona |
nonos nonas nona |
nonorum nonarum nonorum |
nonis nonis nonis |
| Fordelingstall:
(en til hver/en om gangen, m) (en til hver/en om gangen, f) (en til hver/en om gangen, n) |
singuli singulae singula |
singulos singulas singula |
singulorum singularum singulorum |
singulis singulis singulis |
||||
| (to til hver/to om gangen, m) (to til hver/to om gangen, f) (to til hver/to om gangen, n) |
bini binae bina |
binos binas bina |
binorum binarum binorum |
binis binis binis |
||||
Adverb
Et adverb beskriver et verb eller et adjektiv. Adverbene bøyes ikke. Et adverb dannes fra et adjektiv ved at det til adjektivets bøyningsstamme legges:
a) -e eller -o for adjektiv som bøyes etter 1. og 2. deklinasjon, f.eks. longe (langt; av longus), libere (fritt; av liber), pulchre (pent; av pulcher, bøyningsstamme pulchr-) og subito (plutselig; av subitus).
b) -iter for adjektiv som bøyes etter 3. deklinasjon, f.eks. acriter (skarpt; av acer, bøyningsstamme acr-), celeriter (hurtig; av celer), fortiter (sterkt; av fortis) og simpliciter (enkelt; av simplex, bøyningsstamme simplic-).
c) -er for adjektiv der bøyningsstammen ender på –nt, f.eks. frequenter (hyppig; av frequens, bøyningsstamme frequent-).
Noen adverb benytter direkte adjektivets form i intetkjønn, f.eks. ceterum (ellers, forøvrig; av ceterus), solum (bare, eneste; av solus), facile (lett; av facilis) og recens (nylig).
En hel rekke adverb er ikke avledet av adjektiv, f.eks. antea (tidligere), postea (senere), cras (i morgen), diu (lenge), interdum (iblant), hic (her), ibi (der), alibi (annensteds), ita (så, slik), partim (delvis), plane (tydelig), saepe (ofte), semper (alltid), statim (straks), satis (nok) og vix (neppe).
Komparasjon av adverb
Adverbene kompareres. Som komparativ brukes adjektivets komapartivform i intetkjønn, og som superlativ brukes adjektivets superlativform med endelsen -e i stedet for -us.
| Positiv | Komparativ | Superlativ |
|---|---|---|
| longe (langt) pulchre (pent) libere (fritt) fortiter (sterkt) acriter (skarpt) celeriter (hurtig) frequenter (hyppig) facile (lett) |
longius (lenger) pulchrius (penere) liberius (friere) fortius (sterkere) acrius (skarpere) celerius (hurtigere) frequentius (hyppigere) facilius (lettere) |
longissime (lengst) pulcherrime (penest) liberissime (friest) fortissime (sterkest) acerrime (skarpest) celerissime (hurtigst) frequentissime (hyppigst) facillime (lettest) |
| Noen adverb med avvikende komparasjon: | ||
| bene (godt, vel) male (dårlig, slett) multum (mye) parum (for lite) |
melius (bedre) pejus (dårligere) plus (mer) minus (enda mindre) |
optime (best)
pessime (dårligst) plurimum (mest) minime (aller minst) |
Konjunksjoner
Konjunksjoner er ubøyelige og binder sammen ord, setningsdeler eller setninger. Noen eksempler:
et, -que, atque (ac) og
et....et, -que....et både....og
et, etiam også, endog
tum....tum snart....snart
cum....tum så vel....som
neque (nec) og ikke
neque (nec)....neque (nec) verken....eller
aut, vel, sive (seu) eller
aut....aut enten....eller
vel....vel, sive (seu)....sive (seu) enten....eller, dels....dels
at, autem, sed men
tamen dog, likevel
enim, etenim, nam, namque for, jo
ergo, igitur, itaque altså, derfor
Pronomen
Pronomen henviser til eller står i stedet for noen eller noe i en situasjon.
Personlige pronomen
ego jeg, tu deg, is han, ea hun, id den, det, nos vi, vos dere, ii/eae/ea de
| Entall | Flertall | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| N | A | G | D | Ab | N | A | G | D/Ab |
| ego (jeg) tu (du) is (han) ea (hun) id (den/det) |
me te eum eam id |
mei tui eius eius eius |
mihi tibi ei ei ei |
me te eo ea eo |
nos (vi) vos (dere) ii (ei) (de) eae (de) ea (de) |
nos vos eos eas ea |
nostri vestri eorum earum eorum |
nobis vobis iis (eis) iis (eis) iis (eis) |
Påpekende (demonstrative) pronomen
is, ea, id han, hun, den/det, ii (ei), eae, ea de (se personlige pronomen)
hic, haec, hoc denne, dette
ille, illa, illud den, det, han, hun
iste, ista, istud den/det der, han/hun der
ipse, ipsa, ipsum selv
idem, eadem, idem den/det samme
| Entall | Flertall | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| N | A | G | D | Ab | N | A | G | D/Ab |
| hic (m) haec (f) hoc (n) |
hunc hanc hoc |
huius huius huius |
huic huic huic |
hoc hac hoc |
hi hae haec |
hos has haec |
horum harum horum |
his his his |
| ille (m) illa (f) illud (n) |
illum illam illud |
illius illius illius |
illi illi illi |
illo illa illo |
illi illae illa |
illos illas illa |
illorum illarum illorum |
illis illis illis |
| iste (m) ista (f) istud (n) |
istum istam istud |
istius istius istius |
isti isti isti |
isto ista isto |
isti istae ista |
istos istas ista |
istorum istarum istorum |
istis istis istis |
| ipse (m) ipsa (f) ipsum (n) |
ipsum ipsam ipsum |
ipsius ipsius ipsius |
ipsi ipsi ipsi |
ipso ipsa ipso |
ipsi ipsae ipsa |
ipsos ipsas ipsa |
ipsorum ipsarum ipsorum |
ipsis ipsis ipsis |
| idem (m) eadem (f) idem (n) |
eundem eandem idem |
eiusdem eiusdem eiusdem |
eidem eidem eidem |
eodem eadem eodem |
iidem/idem eaedem eadem |
eosdem easdem eadem |
eorundem earundem eorundem |
iisdem/isdem iisdem/isdem iisdem/isdem |
Refleksivt pronomen
se seg
| Entall og flertall | ||||
|---|---|---|---|---|
| N | A | G | D | Ab |
| se (seg) | se | sui | sibi | se (sese) |
Relative pronomen
qui, quae, quod som
| Entall | Flertall | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| N | A | G | D | Ab | N | A | G | D/Ab |
| qui (m) quae (f) quod (n) |
quem quam quod |
cuius cuius cuius |
cui cui cui |
quo qua quo |
qui quae quae |
quos quas quae |
quorum quarum quorum |
quibus/quis quibus/quis quibus/quis |
Eiendomspronomen
meus, mea, meum min, tuus, tua, tuum din, suus, sua, suum sin, hans, hennes, dens, dets, deres (også 3. person flertall), noster, nostra, nostrum vår, vester, vestra, vestrum deres
Eiendomspronomenen bøyes som adjektiv av 1. og 2. deklinasjon:
Spørrepronomen
quis/qui, quis/quae, quid/quod hvem, hvilken
uter, utra, utrum hvem/hvilken av de to?
| Entall | Flertall | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| N | A | G | D | Ab | N | A | G | D/Ab |
| qui (m, adj.) quis (m, subst.) |
quem | cuius | cui | quo | qui | quos | quorum | quibus/quis |
| quae (f, adj.) quis (f, subst.) |
quam | cuius | cui | qua | quae | quas | quarum | quibus/quis |
| quod (n, adj.) quid (n, subst.) |
quod | cuius | cui | quo | quae | quae | quorum | quibus/quis |
| uter (m) | utrum | utrius | utri | utro | utri | utros | utrorum | utris |
| utra (f) | utram | utrius | utri | utra | utrae | utras | utrarum | utris |
| utrum (n) | utrum | utrius | utri | utro | utra | utra | utrorum | utris |
Ubestemte pronomen
quis/qui, quae/qua, quid/quod noen
aliquis/aliqui, aliqua, aliquid/aliquod noen
alius, alia, aliud en annen, noe annet
alter, altera, alterum den ene eller den andre av to, andre, annen
| Entall | Flertall | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| N | A | G | D | Ab | N | A | G | D/Ab |
| qui (m, adj.) quis (m, subst.) |
quem | cuius | cui | quo | qui | quos | quorum | quibus/quis |
| qua (f, adj.) quae (f, subst.) |
quam | cuius | cui | qua | quae | quas | quarum | quibus/quis |
| quod (n, adj.) quid (n, subst.) |
quod | cuius | cui | quo | quae/qua | quae/qua | quorum | quibus/quis |
| aliqui (m, adj.) aliquis (m, subst.) |
aliquem | alicuius | alicui | aliquo | aliqui | aliquos | aliquarum | aliquibus/aliquis |
| aliquod (n, adj.) aliquid (n, subst.) |
aliquod | alicuius | alicui | aliquo | aliqua | aliqua | aliquorum | aliquibus/aliquis |
| alius (m) | alium | alterius/alius | alii | alio | alii | alios | aliorum | aliis |
| alia (f) | aliam | alterius/alius | alii | alia | aliae | alias | aliarum | aliis |
| aliud (n) | aliud | alterius/alius | alii | alio | alia | alia | aliorum | aliis |
| alter (m) | alterum | alterius | alteri | altero | alteri | alteros | alterorum | alteris |
| altera (f) | alteram | alterius | alteri | altera | alterae | alteras | alterarum | alteris |
| alterum (n) | alterum | alterius | alteri | altero | altera | altera | alterorum | alteris |
Eksempler på andre ubestemte pronomen:
nemo ingen (brukt substantivisk og adjektivisk)
neuter ingen (av to)
nullus/nulla/nullum ingen (brukt substantivisk og adjektivisk)
quisque (m, subst. og adj.), quaeque (f, subst. og adj.), quidque (n, subst,), quodque (n, adj.) enhver (bøyes som quis og med endelse –que)
uterque, utraque, utrumque hver av to, begge
EKSEMPLER PÅ MEDISINSKE OG BIOLOGISKE TERMER
Svært mange latinske betegnelser innen medisin og biologi, f.eks. anatomiske strukturer, sykdommer, preparater/legemidler/droger, plante- og dyrenavn, består av ett eller flere substantiver, ofte kombinert med ett eller flere adjektiver. Adjektivet får samme kjønn, tall og kasus som det substantivet det hører til og står som regel etter substantivet. Nedenfor følger noen eksempler med grammatisk analyse (S = substantiv, A = adjektiv, P = preposisjon, N = nominativ, G = genitiv, Ak = akkusativ, Ab = ablativ, m = maskulinum (hankjønn) f = femininum (hunkjønn), n = nøytrum (intetkjønn), s = singularis (entall), p = pluralis (flertall)).
| septum SnNs (skillevegg) | nasi SmGs (nesens) | = nesens skillevegg, neseskilleveggen | |||
| cortex SmNs (bark) | cerebri SnGs (hjernens) | = hjernens bark, hjernebarken | |||
| musculus SmNs (muskel) | masseter SmNs (en som tygger) | = tyggemuskel | |||
| musculus SmNs (muskel) | levator SmNs (en som løfter) | labii SnGs (leppens) | superioris AnGs (øvre) | = overleppens løftemuskel | |
| vena SfNs (vene) | cerebri SnGs (hjernen) | magna AfNs (stor) | = hjernens store vene (adjektivet magna hører til substantivet vena) | ||
| genu SnNs (kne) | dextrum AnNs (høyre) | = høyre kne | |||
| medulla SfNs (marg) | glandulae SfGs (kjertelens) | suprarenalis AfGs (som ligger over nyren) | = binyrens marg, binyremargen | ||
| cornu SnNs (horn) | majus AnNs (stor) | ossis SnGs (benets) | hyoidei AnGs (υ-lignende) | = tungebenets store horn, store tungebenshorn (tungebenet har en form som ligner den greske bokstaven ypsilon, υ) | |
| pneumonia SfNs (lungebetennelse) | acuta AfNs (akutt) | cum P (med) | pleuritide SfAbs (pleuritt) | = akutt lungebetennelse med pleuritt (cum styrer ablativ) | |
| haemorrhagia SfNs (blødning) | post P (etter) | partum SmAks (fødsel) | = blødning etter fødsel, postpartumblødning (post styrer akkusativ) | ||
| psychosis SfNs (psykose) | ex P (fra, av) | intoxicatione SfAbs (forgiftning) | alcoholica AfAbs (som angår alkohol) | = psykose pga. alkoholforgiftning (ex styrer ablativ) | |
| tumores SmNp (svulster) | maligni AmNp (ondartede) | abdominis SnGs (bukens) | = ondartede buksvulster | ||
| balsamum SnNs (balsam) | peruvianum AnNs (peruviansk) | = perubalsam | |||
| unguentum SnNs (salve) | acidi SnGs (syrens) | salicylici AnGs (som angår salisyl) | cum P (med) | sulfure SnAbs (svovel) | = salicylsyresalve med svovel (cum styrer ablativ) |
| Musca SfNs (flue) | domestica AfNs (som angår hus) | = husflue | |||
| Lynx SmfNs (gaupe) | lynx SmfNs (gaupe) | = vanlig/eurasisk gaupe | |||
| Avena SfNs (havre) | sativa AfNs (dyrket) | = vanlig/dyrket havre | |||
| Saxifraga SfNs (sildre) | nivalis AfNs (som angår snø) | = snøsildre (plante) |