Forkortelser og tegn i norske ordbøker

Tegn
betyr at ordet ikke følger offisiell rettskrivning
' eller _ angir uttale-trykk
ɔ: betyr 'er lik, vil si det samme som'
* (asterisk)brukes i etymologien foran rekonstruert form (dvs. form som ikke kjennes fra skrift, men som ifølge lydutviklingen må (kan) ha eksistert)
Forkortelser som kan forekomme i norske ordbøker
abl. ablativ
adj. adjektiv
adm. typisk for offentlig administrasjon
adv. adverb
ags. angelsaksisk, gammelengelsk (700–1100)
akk. akkusativ
alm. alminnelig, (i) alminnelighet
alm.spr. alminnelig språk, almenspråk (t. forskj. fra fagspråk, særspråk)
amer. amerikansk
anat. anatomisk, i anatomi
arab. arabisk
aram. arameisk
ark. i arkitektur
arkais. arkaiserende
arkeol. arkeologisk, i arkeologi
art. artikkel
astr. astronomisk, i astronomi
avl. avledet, avledning(er)
bergv. i bergverksdrift
besl. beslektet
best. bestemt, bestemt form
bet. betydning(en), betydninger, betydnings
bib. bibelsk, i Bibelen
biol. biologisk, i biologi
bm. bokmål
bot. botanisk, i botanikk
d. (foran årstall) død
da. dansk
dat. dativ
d.e. det er
dial. dialekt
dim. diminutiv (forminskelsesord)
d.s.s. det samme som
dvs. det vil si
e. (dannet) etter
eg. egentlig
eks. eksempel, eksempler
el. eller
e.l. eller lignende
eng. engelsk
etnol. etnologisk, i etnologi
etym. etymologisk, i etymologi
eur. europeisk
f. femininum (hunkjønn)
fag. fagspråk, faglig
fam. familiært
f.eks.for eksempel
filos. filosofisk, i filosofi
folk. folkelig
fon. fonetisk, i fonetikk
forb. forbindelse(n), forbindelser
foreld. foreldet
forh. forhold
fork. forkortelse, forkortet
fr. fransk
fris. frisisk
fys. fysisk, i fysikk
g.; g- gammel(t); gammel- (f.eks.
girsk gammelirsk)
gda. gammeldansk (800–1200)
gen. genitiv
geol. geologisk, i geologi
germ. germansk
gfr. gammelfransk (850–1315)
gfris. gammelfrisisk (1270–1500)
ghty. gammelhøytysk (740–1100)
gital. gammelitaliensk (960–1300)
gno. gammelnorsk; norrønt språk (800–1370)
gpers. gammelpersisk (ca. 500 f.Kr.)
gr. gresk, dvs. klassisk gresk (700–338 f.Kr.)
gram. grammatisk, i grammatikk
gruss. gammelrussisk (1060–1750)
gsaks. gammelsaksisk, gammelnedertysk (800–1200)
gsv. gammelsvensk (800–1525)
hebr. hebraisk
hist. historisk, om eldre forhold
høytid. høytidelig
idr. i idrett
ieur. indoeuropeisk
inf. infinitiv
interj. interjeksjon (utropsord)
intrans. intransitivt, i intransitiv bruk
iron. ironisk
isl. islandsk
istf. istedenfor
ital. italiensk
jap. japansk
jf. jevnfør
jur. i juridisk språk
kat. katolsk, om katolske forhold, i den katolske kirke
kjem. kjemisk, i kjemi
koll. kollektivt
komp. komparativ
konj. konjunksjon, konjunktiv
kortsp. i kortspill, kortspilluttrykk
landbr. landbruksuttrykk, i landbruk(svitenskap)
lat. latin, latinsk
litt. litterært, skriftspråklig
log. i logikk
m. maskulinum (hankjønn)
mat. matematisk, i matematikk
mda. middeldansk (1200–1500)
med. medisinsk, i medisin
meng. middelengelsk (1100–1500)
merk. merkantilt, handelsutrykk
meteor. meteorologisk, i meteorologi
metr. i metrikk (verselære)
mgr. middelgresk (559–1453)
mhty. middelhøytysk (1100–1450)
mil. militært, i militærspråk
min. mineralogisk, i mineralogi
mlat. middelalderlatin
m.m. med mere
mno. mellomnorsk (1370–1525)
mnty. middelnedertysk (1200–1500)
mots. motsatt
mus. musikkutrykk, i musikk
mytol. mytologisk, i mytologi
n. nøytrum (intetkjønn)
nederl. nederlandsk
nedsett. nedsettende
no. norsk
nom. nominativ
norr. norrøn(t), norrøne
nty. nedertysk
num. numeral (tallord)
nyd. nydannelse
nyhty. nyhøytysk (etter 1450)
nylat. nylatin (latin fra nyere tid)
nyno. nynorsk skriftspråk
obj. objekt
off. offisiell(e)
o.fl. og flere
o.l. og lignende
oppr. opprinnelse, opprinnelig
osv. og så videre
overf. overført, i overført betydning
overs. oversettelse
pass. passiv
perf. (pt.) perfektum (partisipp)
pers. persisk
pl. pluralis (flertall)
poet. i tradisjonelt poetisk språk
portug. portugisisk
predik. predikat, predikativ
prep. preposisjon
pres. (pt.) presens (partisipp)
pret. preteritum
pron. pronomen
propr. proprium (egennavn)
psykol. i psykologi
pt. partisipp
refl. refleksivt
reg. registrert
region. regionalt (dvs. brukt i visse strøk av landet uten å ha (sterkt) dialektpreg)
rel. (i) religion, i religiøs stil
retor. retorisk, i retorikk
rm. riksmål
rom. romansk
russ. russisk
sanskr. sanskrit
s.d. se dette
senlat. senlatin (200–700)
setn. setning(er)
sg. singularis (entall)
sj. sjelden
sjøu. sjøuttrykk, sjømannsspråk
skogbr. i skogbruk
sl. slang
slav. slavisk
sm. samme
sm.- sammen-, f.eks. sm.fall sammenfall
sml. sammenlign
sms. sammensetning(er)
sp. spansk
spes. spesielt
spr. språk
sprv. språkvitenskap
spøkef. spøkefullt
subj. subjekt
subst. substantiv
superl. superlativ
sv. svensk
syn. synonym(er)
særl. særlig
tekn. teknisk, i teknikk
telegr. telegrafisk, i telegrafi
teol. teologisk, i teologi
t. forskj. fra til forskjell fra
tilsv. tilsvarende
trans. transitivt, i transitiv bruk
ty. tysk
typ. typografisk, i typografi
tyrk. tyrkisk
ub. ubøyelig
ubest. ubestemt, ubestemt form
uheld. uheldig
ung. ungarsk
utenl. utenlandsk(e), om utenlandske forhold
utt. uttales, uttalt
uttr. uttrykk(et)
vb. verb
vbsubst. verbalsubstantiv
veiledn. veiledningen(s)
vsa. ved siden av
vulg. vulgært (dvs. folkelig form som kan virke støtende)
zool. zoologisk, i zoologi
økon. økonomisk, i økonomi
årh. århundre