Forkortelser som kan forekomme i norske ordbøker |
abl. | ablativ |
adj. | adjektiv |
adm. | typisk for offentlig administrasjon |
adv. | adverb |
ags. | angelsaksisk, gammelengelsk (700–1100) |
akk. | akkusativ |
alm. | alminnelig, (i) alminnelighet |
alm.spr. | alminnelig språk, almenspråk (t. forskj. fra fagspråk, særspråk) |
amer. | amerikansk |
anat. | anatomisk, i anatomi |
arab. | arabisk |
aram. | arameisk |
ark. | i arkitektur |
arkais. | arkaiserende |
arkeol. | arkeologisk, i arkeologi |
art. | artikkel |
astr. | astronomisk, i astronomi |
avl. | avledet, avledning(er) |
bergv. | i bergverksdrift |
besl. | beslektet |
best. | bestemt, bestemt form |
bet. | betydning(en), betydninger, betydnings |
bib. | bibelsk, i Bibelen |
biol. | biologisk, i biologi |
bm. | bokmål |
bot. | botanisk, i botanikk |
d. | (foran årstall) død |
da. | dansk |
dat. | dativ |
d.e. | det er |
dial. | dialekt |
dim. | diminutiv (forminskelsesord) |
d.s.s. | det samme som |
dvs. | det vil si |
e. | (dannet) etter |
eg. | egentlig |
eks. | eksempel, eksempler |
el. | eller |
e.l. | eller lignende |
eng. | engelsk |
etnol. | etnologisk, i etnologi |
etym. | etymologisk, i etymologi |
eur. | europeisk |
f. | femininum (hunkjønn) |
fag. | fagspråk, faglig |
fam. | familiært |
f.eks. | for eksempel |
filos. | filosofisk, i filosofi |
folk. | folkelig |
fon. | fonetisk, i fonetikk |
forb. | forbindelse(n), forbindelser |
foreld. | foreldet |
forh. | forhold |
fork. | forkortelse, forkortet |
fr. | fransk |
fris. | frisisk |
fys. | fysisk, i fysikk |
g.; g- | gammel(t); gammel- (f.eks. |
girsk | gammelirsk) |
gda. | gammeldansk (800–1200) |
gen. | genitiv |
geol. | geologisk, i geologi |
germ. | germansk |
gfr. | gammelfransk (850–1315) |
gfris. | gammelfrisisk (1270–1500) |
ghty. | gammelhøytysk (740–1100) |
gital. | gammelitaliensk (960–1300) |
gno. | gammelnorsk; norrønt språk (800–1370) |
gpers. | gammelpersisk (ca. 500 f.Kr.) |
gr. | gresk, dvs. klassisk gresk (700–338 f.Kr.) |
gram. | grammatisk, i grammatikk |
gruss. | gammelrussisk (1060–1750) |
gsaks. | gammelsaksisk, gammelnedertysk (800–1200) |
gsv. | gammelsvensk (800–1525) |
hebr. | hebraisk |
hist. | historisk, om eldre forhold |
høytid. | høytidelig |
idr. | i idrett |
ieur. | indoeuropeisk |
inf. | infinitiv |
interj. | interjeksjon (utropsord) |
intrans. | intransitivt, i intransitiv bruk |
iron. | ironisk |
isl. | islandsk |
istf. | istedenfor |
ital. | italiensk |
jap. | japansk |
jf. | jevnfør |
jur. | i juridisk språk |
kat. | katolsk, om katolske forhold, i den katolske kirke |
kjem. | kjemisk, i kjemi |
koll. | kollektivt |
komp. | komparativ |
konj. | konjunksjon, konjunktiv |
kortsp. | i kortspill, kortspilluttrykk |
landbr. | landbruksuttrykk, i landbruk(svitenskap) |
lat. | latin, latinsk |
litt. | litterært, skriftspråklig |
log. | i logikk |
m. | maskulinum (hankjønn) |
mat. | matematisk, i matematikk |
mda. | middeldansk (1200–1500) |
med. | medisinsk, i medisin |
meng. | middelengelsk (1100–1500) |
merk. | merkantilt, handelsutrykk |
meteor. | meteorologisk, i meteorologi |
metr. | i metrikk (verselære) |
mgr. | middelgresk (559–1453) |
mhty. | middelhøytysk (1100–1450) |
mil. | militært, i militærspråk |
min. | mineralogisk, i mineralogi |
mlat. | middelalderlatin |
m.m. | med mere |
mno. | mellomnorsk (1370–1525) |
mnty. | middelnedertysk (1200–1500) |
mots. | motsatt |
mus. | musikkutrykk, i musikk |
mytol. | mytologisk, i mytologi |
n. | nøytrum (intetkjønn) |
nederl. | nederlandsk |
nedsett. | nedsettende |
no. | norsk |
nom. | nominativ |
norr. | norrøn(t), norrøne |
nty. | nedertysk |
num. | numeral (tallord) |
nyd. | nydannelse |
nyhty. | nyhøytysk (etter 1450) |
nylat. | nylatin (latin fra nyere tid) |
nyno. | nynorsk skriftspråk |
obj. | objekt |
off. | offisiell(e) |
o.fl. | og flere |
o.l. | og lignende |
oppr. | opprinnelse, opprinnelig |
osv. | og så videre |
overf. | overført, i overført betydning |
overs. | oversettelse |
pass. | passiv |
perf. (pt.) | perfektum (partisipp) |
pers. | persisk |
pl. | pluralis (flertall) |
poet. | i tradisjonelt poetisk språk |
portug. | portugisisk |
predik. | predikat, predikativ |
prep. | preposisjon |
pres. (pt.) | presens (partisipp) |
pret. | preteritum |
pron. | pronomen |
propr. | proprium (egennavn) |
psykol. | i psykologi |
pt. | partisipp |
refl. | refleksivt |
reg. | registrert |
region. | regionalt (dvs. brukt i visse strøk av landet uten å ha (sterkt) dialektpreg) |
rel. | (i) religion, i religiøs stil |
retor. | retorisk, i retorikk |
rm. | riksmål |
rom. | romansk |
russ. | russisk |
sanskr. | sanskrit |
s.d. | se dette |
senlat. | senlatin (200–700) |
setn. | setning(er) |
sg. | singularis (entall) |
sj. | sjelden |
sjøu. | sjøuttrykk, sjømannsspråk |
skogbr. | i skogbruk |
sl. | slang |
slav. | slavisk |
sm. | samme |
sm.- | sammen-, f.eks. sm.fall sammenfall |
sml. | sammenlign |
sms. | sammensetning(er) |
sp. | spansk |
spes. | spesielt |
spr. | språk |
sprv. | språkvitenskap |
spøkef. | spøkefullt |
subj. | subjekt |
subst. | substantiv |
superl. | superlativ |
sv. | svensk |
syn. | synonym(er) |
særl. | særlig |
tekn. | teknisk, i teknikk |
telegr. | telegrafisk, i telegrafi |
teol. | teologisk, i teologi |
t. forskj. fra | til forskjell fra |
tilsv. | tilsvarende |
trans. | transitivt, i transitiv bruk |
ty. | tysk |
typ. | typografisk, i typografi |
tyrk. | tyrkisk |
ub. | ubøyelig |
ubest. | ubestemt, ubestemt form |
uheld. | uheldig |
ung. | ungarsk |
utenl. | utenlandsk(e), om utenlandske forhold |
utt. | uttales, uttalt |
uttr. | uttrykk(et) |
vb. | verb |
vbsubst. | verbalsubstantiv |
veiledn. | veiledningen(s) |
vsa. | ved siden av |
vulg. | vulgært (dvs. folkelig form som kan virke støtende) |
zool. | zoologisk, i zoologi |
økon. | økonomisk, i økonomi |
årh. | århundre |