Brukerveiledning for Tysk ordbok

Tegnet · i enkelte sammensatte oppslagsord i tysk-norsk del er med for å vise hvordan ordet er sammensatt og for å tydeliggjøre uttalen. Bau·erlaubnis har altså ikke noe med Bauer (bonde) å gjøre, biss·chen uttales s·chen, ikke med sch-lyd.

Uttalen er angitt bare der det synes påkrevd. Lydskrifttegn er gjengitt med det internasjonale fonetiske alfabet (IPA).

Substantiver

De tyske substantivene står oppført med artiklene der, die, das istedenfor med kjønnsbetegnelsene m (maskulinum, hankjønn), f (femininum, hunkjønn), n(nøytrum, intetkjønn):

I tysk-norsk del: der Pakt, die Bahn, das Bad
I norsk-tysk del: gaffel die Gabel

Etter hovedoppslagsordet og den bestemte artikkelen i tysk-norsk del av ordboken står endelsene i genitiv entall og nominativ flertall, med en skråstrek imellom:

Gabel die, -/-n (les: der Gabel/die Gabeln)
Abgeordnete der, -n/-n (les: des Abgeordneten/die Abgeordneten)
Mädchen das, -s/- (les: des Mädchens/die Mädchen)

For lettere å finne frem til ord der flertallsendelse med omlyd forandrer ordet visuelt, er ordet eller orddelen skrevet helt ut i tysk-norsk del:

Abfluss der, -es/Abflüsse
Buch das, -(e)s/Bücher
Adressbuch das, -(e)s/...bücher

Under substantiver som vanligvis ikke opptrer med flertallsform, er feltet i oppstillingen tomt:

Wetter das, -s/ (les: des Wetters; ingen egen flertallsform i betydningen vær)

Endelsene er vanligvis oppført bare ved hovedoppslagsordet, men forekommer også ellers hvis spesielle grunner tilsier det.

For sammensatte substantiver står genitiv- og flertallsendelsen ofte under det usammensatte (siste ledd, som bøyes), f.eks.:

das Fangnetz under Netz das, -es/-e

Verb

I den tysk-norske delen av boken er verbbøyningen oppført dels som a verbo-bøyning, dels via eksempler og uttrykk. Uregelmessige og usammensatte sterke verb er som hovedregel oppført med

  • infinitiv
  • preteritum (3. person entall)
  • perfektum med haben eller sein (3. person entall):

3. pers. entall presens er også ofte angitt. Denne formen står også på alfabetisk plass med henvisning til infinitiven der bøyningsformene står, f.eks.:

darf → dürfen (darf, durfte, hat gedurft, itr.)

NB! Ved a verbo-bøyning i den ettspråklige ordboken Tysk ordbok PONS oppgis presens i 2. person entall:

Tysk-norsk ordbok:
infinitiv 3. pers. entall presens 3. pers. entall preteritum 3. pers. entall perfektum
kommen kommt kam ist gekommen
Tysk ordbok PONS:
infinitiv 2. pers. entall presens 3. pers. entall preteritum 3. pers. entall perfektum
kommen kommst kam ist gekommen

I norsk-tysk del er sterke verb (st. vb.) ført opp med infinitiv (noen ganger også presens), preteritum og perfektum med haben eller sein:

komme kommen, kam, ist gekommen
hjelpe helfen, hilft, half, hat geholfen

Sterke sammensatte verb er ført opp med angivelsen (st.). Bøyningsformene finnes under det sterke usammensatte verbet, f.eks.:

begießen (st.) under gießen (gießt, goss, hat gegossen)

I norsk-tysk del vil man som hovedregel finne svake verb (sv. vb.) ført opp med infinitiv og perfektum:

elske lieben, hat geliebt
arbeide arbeiten, hat gearbeitet

Transitive verb, dvs. verb som kan ta objekt (i akkusativ), angis med (tr.). Man må være oppmerksom på at det er bare i den betydningen av verbet som behandles nettopp der, at det kan knyttes et objekt i akkusativ til verbet.

Intransitive verb, dvs. verb som ikke kan ta objekt (i akkusativ), angis med (itr.). Også her er det slik at opplysningen om intransitivitet angår bare den betydningen av verbet som opplysningen står knyttet til.

Samme verb kan være både transitivt og intransitivt, og er da ført opp med både (tr.) og (itr.). Det vil si at verbet både kan knytte til seg objekt i akkusativ, og i andre sammenhenger stå uten objekt i akkusativ.

Stilnivåer

På tysk skjelner man sterkere mellom ulike språkstiler enn vi er vant med på norsk. Som en veiledning for norske brukere er det i en viss utstrekning angitt hvor enkelte ord og uttrykk tradisjonelt hører hjemme på en skala over stilnivåer. Normalspråklig stil er i boken ikke markert spesielt.

dialekt angir at ord/uttrykk hører til spesielle geografiske områder
høytidelig betegner en ikke dagligdags uttrykksmåte. Virker stivt i muntlig språk.
omgs. omgangsform, angir vanlig dagligdags uttrykksmåte. Står nær normalspråklig stil hvor en friere omgangstone er naturlig.
hverdagslig betegner en familiær, folkelig uttrykksmåte.
muntlig ledig, muntlig stil.
poetisk i tradisjonelt poetisk språk. Virker kunstig i muntlig språk.
vulgært angir en vulgær uttrykksmåte.

I tillegg forekommer angivelser som ironisk og nedsettende som sier noe om holdningen til den som snakker.

Tysk rettskrivning

Hele ordboken følger den nye tyske rettskrivningen som trådte i kraft 1. august 2006. For ord der ny og gammel skrivemåte står på ulik alfabetisk plass, er det henvist fra gammel til ny form. For andre ord er bare den nye formen oppført.

I nyreguleringen fra 2006 ble en del former fra før 1998 tatt inn igjen. Ord som etter rettskrivningen av 1998 skulle skrives atskilt, ble nå tillatt å skrive sammen igjen. Det medførte at noen ord/ordgrupper fikk to skrivemåter. Begge formene er ført opp i ordboken.