Substantiv som ender på trykksvak -el, -en og -er, mister e-en i mange bøyde former.
Det kan være valgfritt om en vil ta ut e-en eller ikke, eller det kan være obligatorisk. Og i visse tilfeller blir e-en stående.
Det lar seg bare delvis gjøre å stille opp regler for når e faller bort:
- I maskulinum blir e aldri borte foran suffikset -en i bestemt form entall. Ser vi bort fra substantiv uten dobbeltkonsonant som kan ta bare e som suffiks i ubestemt flertall, blir e-en alltid borte i flertall.
- I femininum blir e-en også stående foran suffikset -en i bestemt form entall. Foran suffikset a blir den derimot alltid borte. I femininumsord blir e-en borte foran et suffiks i flertall.
- I nøytrumsord er forholdene mer uoversiktlige, med særlig mange enkeltstående tilfeller.
Det som gjelder for ord av maskulinum, femininum og nøytrum hver for seg, gjelder også for ord med flere genus.
Substantiv som ender på de trykksvake stavelsene -el, -en og -er, kan miste e-en i mange bøyde former. Hvilke bøyde former det er, varierer, selv blant substantiv med samme genus. Det fører til at vi må stille opp mange forskjellige grupper av substantiv på -el, -en og -er, alt etter om e blir stående eller ikke.
Hvilken konsonant substantivet ender på, l, n eller r, er mindre viktig. Substantiv på -el, -en og -er faller stort sett i de samme gruppene. Det er bare e-en som avgjør i hvilken.
Et forhold som bidrar til å gjøre denne delen av substantivbøyningen uoversiktlig, er også at mange substantiv på -el, -en og -er har dobbeltkonsonant i stammen. Dobbeltkonsonanter skal forenkles når e-en blir borte, for da støter sluttkonsonanten sammen med dobbeltkonsonanten. Derfor har vi for sikkerhets skyld stilt opp egne mønstre for hvordan slike ord skal bøyes.
Ellers er det viktig hvilket genus substantivet har. I praksis vil jo det si hvilke suffikser det har. Derfor skal vi dele inn oversikten over substantiv på -el, -en og -er etter genus: først maskulinum, femininum og nøytrum, til sist bøyningsmønstre for substantiv som har flere genus.
Maskulinum
I maskulinumsord på -el, -en, -er blir e-en stående i bestemt form entall himmelen, aftenen, vinteren og så videre.
Noen ord beholder e-en i flertall også, og bøyes slik som andre maskulinumsord.
ubestemt entall: | hilsen |
bestemt entall: | hilsenen |
ubestemt flertall: | hilsener |
bestemt flertall: | hilsenene |
Som hilsen går blant annet
fiken, helgen, tallerken
Men de fleste maskulinumsordene på -el, -en og -er bøyes slik:
ubestemt entall: | fødsel |
bestemt entall: | fødselen |
ubestemt flertall: | fødsler |
bestemt flertall: | fødslene |
Som fødsel går:
advarsel, aksel, ampel, angel, ankel, apostel, avkjørsel, bendel, bengel, bibel, digel, djevel, drøvel, engel, epistel, etterspørsel, fabel, fennikel, fistel, floskel, formel, funkel, furunkel, førsel, gospel, hagel, handel, haspel, heimel, hendel, hybel, hyperbel, høvel, jeksel, jungel, jøkel, jævel, kabel, kapsel, kingel, kjertel, kjortel, knebel, konstabel, krangel, kringel, krinkel, krinsel, kyndel, lengsel, majuskel, maksel, mandel, mangel, mantel, meisel, minuskel, mispel, morkel, muskel, mørtel, notabel, nudel, onkel, pendel, pensel, pinsel, pøbel, rangel, ransel, redsel, regel, rigel, rubel, sabel, sadel, sandel, seidel, sirkel, skjensel, skjøtsel, skrangel, skremsel, slyngel, snabel, snirkel, snitsel, snorkel, sobel, sparkel, spatel, spindel, sportel, sprinkel, stabel, stapel, stengel, støvel, svibel, svindel, tentakel, terskel, tilførsel, tordivel, trengsel, terskel, tyngsel, vaktel, variabel, veksel, vesel, vigsel, vimpel, vindel, vinkel, virvel, vivendel, wienerschnitzel
Samme bøyning, men med forenkling av dobbeltkonsonanten har gaffel:
ubestemt entall: | gaffel |
bestemt entall: | gaffelen |
ubestemt flertall: | gafler |
bestemt flertall: | gaflene |
Som gaffel går:
artikkel, bukkel, bøddel, bøffel, daddel, disippel, fakkel, fommel, hassel, himmel, hjemmel, kakkel, karaffel, karnøffel, kartoffel, kittel, knokkel, konventikkel, kuppel, lømmel, matrikkel, mikkel, monokkel, nippel, nøkkel, paddel, partikkel, poppel, puddel, pukkel, seddel, skammel, skimmel, skjærmyssel, skruppel, skyffel, sokkel, spennel, stimmel, strimmel, sykkel, syssel, testikkel, tittel, tommel, trommel, trussel, trøffel, tøddel, tøffel, vaffel, ventrikkel, vrimmel
Et substantiv som yngel, som også kan være ubøyd i ubestemt flertall, mister e-en i bestemt flertall:
ubestemt entall: | yngel |
bestemt entall: | yngelen |
ubestemt flertall: | yngel, yngler |
bestemt flertall: | ynglene |
En rekke ord på -er som viser til personer som gjør noe bestemt eller til yrker, har endelsen -e i ubestemt flertall:
ubestemt entall: | lærer |
bestemt entall: | læreren |
ubestemt flertall: | lærere |
bestemt flertall: | lærerne |
Som lærer går blant annet baker og snekker.
Andre ord på -er har både endelsene -e og -er i ubestemt flertall og -ne og -ene i bestemt flertall, samtidig som e i -er kan bli borte. Slik bøyes bever:
ubestemt entall: | bever |
bestemt entall: | beveren |
ubestemt flertall: | bevere/bevre(r) |
bestemt flertall: | beverne/bevrene |
Som bever går:
alder, diameter, fender, fiber, filister, hamster, kalender, kandelaber, magister, mester, minister, neger, panter, parameter, pater, salamander, sjanger, skifer, svaber, svoger, sylinder, tiger, vaier
Et enkelttilfelle er forelder:
ubestemt entall: | forelder |
bestemt entall: | forelderen |
ubestemt flertall: | foreldre |
bestemt flertall: | foreldra/foreldrene |
Femininum
Femininumsord beholder e-en foran suffikset -en i bestemt form entall, men mister den når suffikset er -a.
De mister nesten alltid e-en foran et suffiks i flertall, ubestemt eller bestemt form.
De enkleste eksemplene er de uten flertallsbøyning:
ubestemt entall: | blygsel |
bestemt entall: | blygsla/blygselen |
ubestemt flertall: | – |
bestemt flertall: | – |
Som blygsel går kledsel.
I flertall mister de fleste femininumsordene på -el, -en og -er e-en, slik som i skulder:
ubestemt entall: | skulder |
bestemt entall: | skuldra/skulderen |
ubestemt flertall: | skuldre(r) |
bestemt flertall: | skuldrene |
Som skulder går:
aksel (skulder), ferdsel, frøken, gjødsel, hørsel, kjørsel, never, older, trengsel
Det finnes også femininumsord på -er som bare kan ha -a, og som da mister e i bestemt form entall:
ubestemt entall: | seter |
bestemt entall: | setra/seteren |
ubestemt flertall: | setre(r) |
bestemt flertall: | setrene |
Som seter går gyger, hulder.
Med valgfritt suffiks -e i ubestemt flertall:
ubestemt entall: | faster |
bestemt entall: | fastra/fasteren |
ubestemt flertall: | fastre(r) |
bestemt flertall: | fastrene |
Som faster går moster. Også datter og søster følger dette mønsteret, med unntak av at de beholder e-en i bestemt entall også når de har suffikset -a: dattera/ datteren, søstera/søsteren.
Nøytrum
Bøyningen av nøytrumsord er ganske komplisert, med mange ulike suffikser, og det varierer mye om e-en kan eller skal gå ut. Derfor er det særlig mange enkeltstående tilfeller blant nøytrumssubstantivene på -el, -en og -er, og tilsvarende vanskelig å stille opp allmenne regler.
En fast regel for nøytrumsord på -el, -en, -er er likevel at de kan skrives med e i bestemt form entall. Videre er e-en valgfri i nøytrumsord som ender på -der eller -ter, for eksempel bulder, teater, men ikke ord på for eksempel -dder, -tter.
Med unntak av alter, anker, under, vidunder, kjørel og alle ord som går som pulver, blir e-en borte foran et suffiks i flertall.
Nøytrumsord på -en skal skrives med e i bestemt form entall.
Et ord med det enkleste fulle bøyningsmønsteret er våpen:
ubestemt entall: | våpen |
bestemt entall: | våpenet |
ubestemt flertall: | våpen |
bestemt flertall: | våpna/våpnene |
Slik bøyes også læger.
Med valgfri e i bestemt form entall, men helt uten flertallsformer er for eksempel dunder:
ubestemt entall: | dunder |
bestemt entall: | dunderet/dundret |
ubestemt flertall: | – |
bestemt flertall: | – |
Som dunder går:
bulder, dangel, dingel, eiter, gnelder, hilder, klander, klunder, mylder, mørker, pister, plunder, ringel, silder, skrangel, skvalder, smulder
Rabalder – med valgfri e i bestemt form entall og samme flertallsbøyning som våpen – er derimot et enestående tilfelle:
ubestemt entall: | rabalder |
bestemt entall: | rabalderet/rabaldret |
ubestemt flertall: | rabalder |
bestemt flertall: | rabaldra/rabaldrene |
Lager mister ikke e-en i bestemt form entall, men har en alternativ ubestemt flertallsform med suffikset e. Da faller også e-en i stammen bort:
ubestemt entall: | lager |
bestemt entall: | lageret |
ubestemt flertall: | lager/lagre |
bestemt flertall: | lagra/lagrene |
Som lager går beger, kadaver.
Til lager svarer det en undergruppe av ord der dobbeltkonsonanten blir forenklet foran suffikser der e faller bort:
ubestemt entall: | nummer |
bestemt entall: | nummeret |
ubestemt flertall: | nummer/numre |
bestemt flertall: | numra/numrene |
Som nummer går:
chiffer, fruentimmer, kammer, kogger, offer, siffer
Senter er et eksempel på en langt mer omfattende gruppe av nøytrumsord. Ubestemt flertall er som lager, men i tillegg er det valgfri utskyting i bestemt form entall:
ubestemt entall: | senter |
bestemt entall: | senteret/sentret |
ubestemt flertall: | senter/sentre |
bestemt flertall: | sentra/sentrene |
Som senter går:
bolster, charter/sjarter, filter, foster, gelender, heksameter, helikopter, hinder, hylster, kateter, kloster, krater, lekter, monster, mønster, orkester, plaster, plekter, raster, register, semester, spekter, teater, vater
og alle ord for måleinstrumenter på -meter, f.eks.:
alkometer, audiometer, barometer, ergometer, fotometer, galvanometer, hydrometer, hygrometer, manometer, mentometer, optometer, speedometer, taksameter, termometer, viskosimeter, ødometer
(Hit hører altså ikke en meter og en parameter. )
Til ord som bøyes som senter, svarer også en undergruppe der dobbeltkonsonanten blir forenklet når e-en i stammen faller bort:
ubestemt entall: | gitter |
bestemt entall: | gitteret/gitret |
ubestemt flertall: | gitre(r) |
bestemt flertall: | gitrene |
Ganske mange ord bøyes som gitter, men har ingen flertallsformer. Et eksempel er knussel:
ubestemt entall: | knussel |
bestemt entall: | knusselet/knuslet |
ubestemt flertall: | – |
bestemt flertall: | – |
Som knussel går:
babbel, flitter, glitter, kvitter, mummel, prassel, rabbel, rakkel, rassel, rukkel, sikkel, skrakkel, skrammel, smadder, sutter, tassel, trassel, trøbbel
Alter bøyes som senter, men i tillegg kan e-en bli stående før suffikset -e i ubestemt flertall, og det samme gjelder foran suffikset -a i bestemt form flertall:
ubestemt entall: | alter |
bestemt entall: | alteret/altret |
ubestemt flertall: | alter/altere/altre |
bestemt flertall: | altera/altra/altrene |
Under og vidunder bøyes som alter, men kan i bestemt flertall også ha formen underne, vidunderne.
Anker bøyes også som alter, men har bare formen ankeret i bestemt form entall.
En annen og tallrik gruppe av nøytrumsord er representert av brensel. Brensel har en alternativ form i ubestemt flertall med suffikset -er. Da forsvinner e-en i stammen:
ubestemt entall: | brensel |
bestemt entall: | brenselet/brenslet |
ubestemt flertall: | brensel/brensler |
bestemt flertall: | brensla/brenslene |
Som brensel går:
barsel, bendsel, bindsel, bissel, bredsel, deksel, eksempel, esel, fengsel, flygel, gjemsel, gjømsel, mirakel, møbel, orakel, orgel, (bein)rangel, rektangel, sekel, skremsel, spensel, stempel, stengsel, støpsel, tempel, triangel, varsel, åtsel
Til ord som brensel svarer det en undergruppe der en dobbeltkonsonant blir forenklet når e-en i stammen går ut:
ubestemt entall: | middel |
bestemt entall: | middelet/midlet |
ubestemt flertall: | middel/midler |
bestemt flertall: | midla/midlene |
Som middel går:
kapittel, kobbel, koppel, spetakkel, taffel, takkel
Ved kjørel er det valgfritt om e-en står eller blir borte foran suffikset -er i ubestemt form flertall. Og både foran suffiksene -a og -ene er e-en valgfri i bestemt form flertall:
ubestemt entall: | kjørel |
bestemt entall: | kjørelet/kjørlet |
ubestemt flertall: | kjørel/kjøreler/kjørler |
bestemt flertall: | kjørela/kjørelene/kjørla/kjørlene |
Et spesielt ord uten entall og uten utskyting foran suffikset -a i bestemt form flertall er søsken. Det heter altså:
ubestemt entall: | – |
bestemt entall: | – |
ubestemt flertall: | søsken |
bestemt flertall: | søskena/søsknene |
Til sist tar vi med pulver:
ubestemt entall: | pulver |
bestemt entall: | pulveret |
ubestemt flertall: | pulver/pulvere |
bestemt flertall: | pulvera/pulverne |
Som pulver går aber, banner, krydder, ludder, panser, pudder.
Ord med flere genus
Maskulinum og nøytrum
Det lar seg ikke gjøre å ta vekk e-en foran maskulinumssuffikset -en i bestemt form entall.
For å ta ord uten flertallsformer først: singel er et enkelt eksempel, som svarer til sommel, der dobbeltkonsonanten forenkles fremfor bøyningssuffiksene:
ubestemt entall: | singel |
bestemt entall: | singelen/singelet/singlet |
ubestemt flertall: | – |
bestemt flertall: | – |
ubestemt entall: | sommel |
bestemt entall: | sommelen/sommelet/somlet |
ubestemt flertall: | – |
bestemt flertall: | – |
Som sommel går rummel.
Som singel i entall, men med de flertallsformene vi kunne vente ved et ord som både er maskulinum og nøytrum, er rekel:
ubestemt entall: | rekel |
bestemt entall: | rekelen/rekelet/reklet |
ubestemt flertall: | rekel/rekler |
bestemt flertall: | rekla/reklene |
Til rekel svarer det et ord som gissel med dobbeltkonsonant:
ubestemt entall: | gissel |
bestemt entall: | gisselen/giselet/gislet |
ubestemt flertall: | gissel/gisler |
bestemt flertall: | gisla/gislene |
Maskulinum, femininum og nøytrum
Uten flertallsformer og med valgfri e foran suffikset -et er søppel. Foran -a faller e-en bort og dobbeltkonsonanten blir forenklet:
ubestemt entall: | søppel |
bestemt entall: | søpla/søppelen/søppelet/søplet |
ubestemt flertall: | – |
bestemt flertall: | – |
Hengsel bøyes som søppel i entall (om vi ser bort fra dobbeltkonsonanten). I bestemt form flertall er det alltid utskyting, og det samme skjer i bestemt form foran suffikset -er:
ubestemt entall: | hengsel |
bestemt entall: | hengsla/hengselen/hengselet/ hengslet |
ubestemt flertall: | hengsel/hengsler |
bestemt flertall: | hengsla/hengslene |
(JE)