Lydlike ord er ord – oftest ordpar – som ligner hverandre i uttale og skrivemåte og som derfor lett kan forveksles.
Også bøyningsformer av det samme ordet kan forveksles, for eksempel sloss for slåss.
Liste over lydlike ord
Nedenfor følger en liste over lydlike ord med eksempler. Samtlige er hentet fra feilbruk i aviser, blader, bøker og andre tekster.
alle og enhver/noen hver
alle og enhver betyr alle mennesker; noen hver eller noen og hver betyr de fleste. «Noen og enhver» er feil.
anmassende se mase
arte seg/utarte
arte seg = fremtre, se ut: Åkeren arter seg bra. Symptomene arter seg som feber og hovenhet. Utarte = gå for langt, bli til noe verre: Debatten utartet til krangel.«Utarte seg» er feil.
base/basis
base = støttepunkt, utgangspunkt, hjemsted for fly eller flåteavdeling: NATOs baser. Basis = grunnlag: en undersøkelse på bred basis.
behørig/hørlig
behørig = slik det kreves, ordentlig: Vi ble behørig orientert om farene. Hørlig = som kan høres: en hørlig ulyd fra bilen.«Behørlig» er feil.
bekvem/bekvemmelighet
bekvem = god, makelig: en bekvem lenestol. Bekvemmelighet = utstyr: en leilighet med alle bekvemmeligheter.
betenkelig/betenkt
betenkelig: risikabel, farlig, som gir grunn til bekymring: en betenkelig utvikling. Betenkt = ettertenksom, foruroliget, tvilrådig: en sindig og betenkt person.
bevilgning/bevilling
bevilgning = penger gitt av det offentlige: bevilgninger til veier. Bevilling = offentlig tillatelse, løyve: skjenkebevilling.
bevist/bevisst
bevist = perfektum partisipp av bevise: Det er bevist at han var til stede. Bevisst = klar, med vilje: slaget var en bevisst handling.
bevågen = velvillig, et foreldet ord. Det har ikke noe med våken å gjøre.
bruk/brukt
ha bruk for = trenge; brukt er perfektum partisipp av bruke. «Ha brukt for» er feil.
dedisere/dedikere
dedisere = tilegne: Hun dediserte boka til foreldrene sine.Det tilsvarende substantivet er dedikasjon: hun skrev en dedikasjon til alle som kjøpte boka. Dedikere = innrette til et visst formål: dedikerte områder i datamaskinen. Dedikere forekommer noen ganger i journalistspråk i samme betydning som dedisere, det vil si tilegne. Dette er en anglisisme, som bør unngås.
dermed/derved
dermed = med det: Vi spiste desserten, og dermed var middagen over. Derved = slik, på den måten: Trykk på ordskilleren. Derved (eller dermed) blir det et mellomrom.
døye/døyve
døye = tåle, utholde, lide, måtte finne seg i: Hun måtte døye mye vondt i oppveksten. Døyve = lindre: Han døyvet smertene med medisin.
emne/evne
emne = materiale; sak: emne til et skaft; hvilket emne skal vi diskutere? Evne = mulighet; anlegg: Barnet har gode evner.
enda/ennå
enda er et tidsadverb: Han satt der enda, eller gradsadverb: Det regner enda verre i dag enn i går, eller innrømmelsesadverb: Jeg kom for sent enda jeg skyndte meg. Enda brukes dessuten i betydningen til og med, endatil, faktisk: Du må ha vært her før – jeg kan enda minnes at du hadde din far med.
Ennå er bare tidsadverb: Sitter du her ennå? Det er altså feil å skrive «ennå verre».
enig i/enig med/enig om
Jeg er enig i det du sier. Jeg er enig med deg. Vi ble enige om å gå tidlig hjem.
enkel/enkelt
enkel = grei, lett, liketil, ordinær, usammensatt: en enkel sak. Enkelt = bare én, individuell, ikke dobbelt: Jeg plantet én enkelt busk.I flertall betyr enkelt noen: Enkelte mennesker mener at … .I sammensetninger forekommer bare enkelt-: enkeltbillett, enkeltrom.
enkelhet/enkelthet
Bryllupet skal foregå i all enkelhet = ganske enkelt. Enkelthet = detalj: Vi fikk høre alle enkeltheter.
er-/ær-
er- er en forstavelse (et prefiks) i ord som erfare, erklæring. Ær- er en form av ære, brukt i sammensatte ord som ærgjerrig, ærlig, ærverdig.
et/ett
et er den ubestemte artikkelen foran nøytrumsord: et hus, alltid uttalt med svakt trykk. Ett er nøytrumsformen av tallordet én, uttalt med trykk: ett hus.
evne se emne
-faren/-farende (still-)
-faren forekommer i ord som erfaren, fullbefaren, villfaren. -farende finnes i oppfarende, stillfarende, veifarende.
flere se mer
for at/fordi
for at uttrykker hensikt: Jeg tok sykkelen for at det skulle gå fortere. Fordi uttrykker årsak: Jeg tok på meg skjerf fordi det var kaldt.
forbedre/utbedre
forbedre = gjøre bedre: Jeg tok faget om igjen for å forbedre karakteren. Utbedre = reparere: Skaden på veien ble raskt utbedret.
fordi se for at
forestille/forstille seg
forestille = bety, gi seg ut for, presentere, vise, gjengi: Tegningen forestiller en hest. Forestille seg = danne seg et bilde av: Du kan ikke forestille deg hans sinne. Forstille seg = hykle, si noe annet enn det en mener, fremstille seg annerledes enn det en er: Spionen forstilte seg som turist.
foretrekke/fortrekke
foretrekke = like best: Jeg foretrekker te fremfor kaffe.
Fortrekke = forsvinne, komme seg vekk: Vi satt på feil plass og måtte fortrekke.
forhånd/forholdsregel
Det heter å ta sine forholdsregler, ikke «forhåndsregler».
forsettlig/fortsette
forsettlig = med vilje; det har ikke noe med fortsette å gjøre.
forstille se forestille
fortrekke se foretrekke
fortsette se forsettlig
fungere/funksjonere
Både fungere og funksjonere kan bety å virke: Motoren fungerer/funksjonerer bra.I tillegg kan bare fungere bety å ha en stilling midlertidig: fungere som lærervikar.
gas/gass
gas er et tynt tøy; gass er et stoff som blander seg med luft.
gjenspeile/henspille
gjenspeile = reflektere, vise tilbake på: Gaven gjenspeiler hans varme følelser for henne. Henspille på brukes på samme måte som hentyde til.Med personsubjekt betyr uttrykket lede tanken hen på; med tingsubjekt være tegn på, minne om. Henspeile (på) er et ikke-eksisterende uttrykk.
halvårlig/halvårig
halvårlig = som finner sted hvert halvår; halvårig = som varer et halvt år.
henspille se gjenspeile
hørig/hørlig
hørig = lydig; hørlig = som en kan høre.
hørlig se behørig, hørig
høyest/høyst
høyest er superlativ av høy: Steinar hoppet høyest. høyst er et adverb med flere betydninger: ’i det aller meste’: Jeg venter høyst fem minutter til.’særdeles’: Det er høyst beklagelig at hun ikke fikk beskjed om ulykken. Han gjør bare det høyst nødvendige … ’det aller mest nødvendige’. ’maksimalt’: Med båt tar turen høyst to timer.
ikke nødvendigvis/nødvendigvis ikke
ikke nødvendigvis = ikke helt sikkert: En dør ikke nødvendigvis fordi om en blir skutt. Nødvendigvis ikke = helt sikkert ikke: En kan nødvendigvis ikke få alt en ønsker seg.
imidlertid/midlertidig
imidlertid = likevel, ikke desto mindre; midlertidig = kortvarig, for en tid, provisorisk: Han er midlertidig ansatt i stillingen. En midlertidig løsning.
in-/inn-
De fleste ord på in- har trykket på en annen stavelse enn den første: interessant, inhalere, infam, injeksjon.Det er likevel noen ord som bryter dette mønsteret, for eksempel ineffektiv, inhabil. In- står i fremmedord, mens inn er et hjemlig ord. Ord som begynner på inn-, har trykket først i ordet, for eksempel: innmat, inntekt, innvoller.
istedenfor, i stedet for/isteden, i stedet
istedenfor eller i stedet for er en preposisjon, for eksempel: Jeg kan gå istedenfor/i stedet for deg. Isteden eller i stedet er et adverb: Vi trenger ikke å ta bilen; vi kan sykle i stedet.Som siste ord i en setning er det alltid i steden eller i stedet vi skal ha, aldri istedenfor/i stedet for: Jeg kan gå isteden/i stedet.«Jeg kan gå istedenfor» er feil.
kjennskap se kunnskap om/kjennskap til
kjølvann/kjølevann
kjølvann = en stripe i vannet etter kjølen av en båt. Kjølevann = vann som brukes til å kjøle noe. Det heter i kjølvannet av om noe som kommer etter: I krigens kjølvann følger fattigdom og nød.«I kjølevannet av» er feil.
-kommen/-kommende
-kommen finner vi i ord som bortkommen, tilskadekommen, velkommen; -kommende finner vi for eksempel i forekommende, førstkommende, påkommende. -kommende er ubøyd; -kommen heter -komne i bøyd form.
Det heter viderekomne elever og ikke «viderekommende».
komplement/kompliment
komplement er et eldre ord for preposisjonsuttrykk i grammatikken. Uttalen er komplement. Ordet er et intetkjønnsord som betyr ’tillegg’. Kompliment (uttalt komplimang) er et hankjønnsord. Det viser til en høflig handling, et høflig ord eller en rosende bemerkning: Hun fikk mange komplimenter for den gode talen hun holdt.Tidligere ble kompliment også brukt om et bukk eller neiing i dans.
konstant/konstatere
konstatere = fastslå. Det finnes ikke noe ord «konstantere».
kredit/kreditt
kredit er pluss-siden i et regnskap; tilgodehavende. kreditt er utsettelse med å betale: Han kjøpte varene på kreditt.Ordet kreditt betyr dessuten den økonomiske tilliten som en person eller et firma har. Å ha eller nyte kreditt vil si at en kan få lån. Kreditt blir også brukt i betydningen pengehjelp eller lån: Hun fikk en kreditt på kr 50 000,- i banken.Etter mønster fra engelsk opptrer kreditt også med betydningen anerkjennelse eller poeng. I denne betydningen blir ordet ofte uttalt med trykk på første stavelse: Han fortjener kreditt for sin utholdenhet.Vi bør unngå å bruke ordet på denne måten.
kunnskap om/kjennskap til
kunnskap og kjennskap kan brukes likt, men også slik at kjennskap er det at en har fått vite noe, mens kunnskap er viten. Det heter å ha kjennskap til noe, men å ha kunnskap om noe.
kvantitet/kvalitet
kvantitet = mengde; kvalitet er det som er godt eller dårlig ved noe, for eksempel poteter av god kvalitet; et tøy av dårlig kvalitet.Tilsvarende er det med adjektivene kvantitativ og kvalitativ.
-laten (søt-)/-latende (ned-)
-laten finner vi i noen forholdsvis sjeldne ord som fetlaten, storlaten, søtlaten; -latende finner vi i innlatende, nedlatende, tilsynelatende.
lenger/lengre
lenger er komparativ, enten av stedsadverbet langt eller av tidsadverbet lenge.Stedsadverbet gradbøyes slik: langt-lenger-lengst. Vi gikk langt, men kunne godt ha gått lenger. De gikk lengst. Tidsadverbet gradbøyes slik: lenge-lenger-lengst. Vi ventet lenge, men Ola måtte vente lenger. Per og Kari ventet likevel lengst.
lengre er komparativ av adjektivet lang: lang-lengre-lengst. Han er lang, men sønnen er lengre, og nå ser det ut til at sønnesønnen vil bli lengst.
levestandard/livsstandard
levestandard gjelder særlig mat, klær og andre materielle behov – levestandarden dreier seg om hvilket materielt og økonomisk nivå et individ eller en samfunnsgruppe befinner seg på; livsstandard gjelder hvilket innhold livet har med hensyn til trivsel, frihet og muligheter for å bruke evnene sine.
livsstandard se levestandard
mase/anmassende
anmassende = påtrengende, arrogant. Den som er anmassende, kan nok virke masete, men «anmasende» finnes ikke.
materiale/materiell
materiale = emne, råemne eller stoff som en lager noe av, behandler eller undersøker; materiell = noe som er laget eller fabrikkert, det vil si hjelpemidler, redskaper, utstyr, tilbehør og lignende. Det kan for eksempel dreie seg om skolemateriell, driftsmateriell, skrivemateriell eller undervisningsmateriell. I noen tilfeller kan det være vanskelig å avgjøre om det dreier seg om råstoff eller hjelpemidler, jevnfør billedmateriale/billedmateriell.I slike tvilstilfeller bør vi bruke materiale.
mer/flere
Merk skrivemåten: mer uten -e; flere med -e.Sammen med substantiver som betegner noe utellelig, skal vi alltid bruke mer: mer mel, mer kaffe.Mer (enn) brukes vanligvis i forbindelse med tall, jevnfør: Han bodde i Roma i mer enn 15 år.Det er aldri feil å bruke mer enn + tall. Om mennesker skal vi helst bruke flere: flere enn 1000 tilhørere.
midlertidig se imidlertid
minke/minske
minke = bli mindre, avta. Verbet tar ikke objekt, det er intransitivt. Minske er et transitivt verb, det vil si at det tar objekt. Betydningen = gjøre mindre. Når du minsker farten, minker den.
mistenkelig/mistenksom
mistenkelig = som vekker mistanke: Det ble mistenkelig stille i rommet. Mistenksom = som har lett for å mistenke andre for noe: Jeg ble mistenksom da han puttet varene i veska; de så mistenkelige ut.
møysommelig
møysommelig = anstrengende, besværlig, krevende,
strevsom: et møysommelig arbeid. «Møysomt» finnes ikke. Se også nøysom.
målform/målføre
Norsk har to skriftlige målformer, bokmål og nynorsk. Målføre = dialekt. Det er feil å si «begge målføre(r)» om bokmål og nynorsk.
nødvendigvis ikke se ikke nødvendigvis
nøysom
nøysom = som greier seg med lite, enkel, fordringsløs. Hun har alltid vært nøysom. Disse rosene er nøysomme. «Nøysommelig» finnes ikke. Se også møysommelig.
omstendighet/omstendelig
omstendighet = forhold av betydning, ytre vilkår: Turen ble gjennomført under besværlige omstendigheter.Formildende omstendigheter ved en forbrytelse er forhold som taler for at straffen skal bli nedsatt. Omstendighet kan også bety tilfelle: under enhver omstendighet.Uttrykket komme, være i omstendigheter vil si å bli, være gravid. Dersom en gjør noe uten omstendigheter, vil det si at en gjør det uten omsvøp eller formaliteter.
omstendelig = svært grundig, utførlig og detaljert: en lang og omstendelig forklaring.En omstendelig person er en person som søker å få med alt, både det som er vesentlig, og det som er uvesentlig.
oppfordre til/oppfordring om
Det heter å oppfordre en til å og å rette en oppfordring til en.Det som oppfordringen gjelder, uttrykkes ved et preposisjonsuttrykk med om: De rettet en oppfordring til kommunen om å gi større bevilgninger til skolene.
ovenfor/overfor
ovenfor = høyere (oppe) enn; overfor = midt imot, rett foran: Han stod ovenfor meg på stigen; vi satt overfor hverandre ved bordet; vi står overfor store oppgaver.
ovennevnt/over
ovennevnt = høyere oppe, særlig på en bokside eller litt tidligere i teksten. Over kan brukes på samme måte som ovennevnt. Overnevnt er feil.
over se ovennevnt/over
overfor se ovenfor
overhode/overhodet
overhode er et substantiv = sjef, øverste leder. Trykket ligger først i ordet. Overhodet er et adverb = i det hele tatt. Trykket ligger på nest siste stavelse: Kongen er Norges overhode. Det finnes overhodet ikke unntak.«Det finnes overhode ikke …» er en vanlig feil.
pasifisere/passivisere
pasifisere = gjøre fredelig, tvinge til fred, bringe til lydighet; passivisere = gjøre passiv: Den sinte hunden ble pasifisert med et bein. Å sitte og glo på tv virker passiviserende.
pense/pensle
pense = bringe inn i et spor; pensle = male med pensel: Vi må pense over på noe annet, ikke «pensle».
pil/pinn
å skyte en hvit pinn etter noe betyr å oppgi alt håp om å få til noe, få tak i noe og så videre. Her er skyte = kaste, opprinnelig et tysk rettsuttrykk fra 1500-tallet: Dommeren kastet sitt verdighetstegn for å vise at det ikke var mer å gjøre i saken. «Pil» har ikke noe i dette uttrykket å gjøre.
påholden/påholdende
Både påholden og påholdende kan bety gjerrig. I tillegg kunne en underskrive med påholden penn hvis en ikke hadde lært å skrive navnet sitt; en annen førte pennen mens en selv holdt i den.
regiment/regimente
et regiment er en hæravdeling; et regimente er en styringsmåte.
rommelig/romslig
Både rommelig og romslig kan bety ‘som det er god plass i’; romslig kan også bety raus, fordomsfri: en rommelig leilighet; han har et romslig syn på mitt og ditt.
rørig/rørlig
Den som er frisk, er rask og rørig, det vil si har lett for å bevege seg. Rørlig = flyttbar: rørlige gjenstander.
sakne/saktne
sakne = savne, mangle, være uten: Gutten synes å savne evner til å gjøre noe som helst. De sakner ingenting. De savnet et ekstra soverom.Dersom du savner lommeboka, har du oppdaget at du har mistet den, at den er borte. Den samme betydningen av ordet finnes når vi sier to gutter er saknet på sjøen. Savne/sakne har dessuten betydningen kjenne (smertelig) lengsel etter noe(n): Hun savnet mannen sin sårt. Han var dypt saknet.
saktne = bli, gjøre langsommere: Klokka saktner et minutt i døgnet. Hun saktnet farten.
senter/sentrum
senter = sentralt sted, sted der en virksomhet foregår, for eksempel kjøpesenter. Sentrum = midtpunkt; viktig sted: i sentrum av byen; saken stod i sentrum av interessen.
skruppelløs/skrupuløs
skruppelløs = samvittighetsløs: en skruppelløs terrorist. Skrupuløs = svært nøyaktig og forsiktig, samvittighetsfull: regnskapene ble skrupuløst gjennomgått.
slokke/slokne se slukke/slukne
slukke/slukne
slukke = få til å slukne: Hun slukket lysene.Ordet kan også bety kue eller drepe: Nyhetene slukket deres siste håp om at han var i live.Den som prøver å slukke sine sorger med alkohol, prøver å stille eller døyve sorgene.
slukne = slutte å brenne, gå ut: Lysene sluknet. Ordet brukes også i betydningen blekne, svinne, miste glans: Stjernene sluknet. Hennes øyne sluknet.
slåss/sloss
Det heter slåss – sloss – slåss med samme vokal som i slå – slo – slått.«De har sloss» er feil.
sondere/sondre
sondere = undersøke: sondere terrenget. Sondre = skille, skjelne: En må sondre mellom rett og galt.
sparsom/sparsommelig
sparsom = som det er lite av: han har sparsom hårvekst på toppen. Sparsommelig = forsiktig med penger: De lever sparsommelig i den familien.
statelig/statlig
statelig = flott: et statelig opptog. Statlig = som angår staten: statlige oppgaver.
strebe/streve
strebe = arbeide for å oppnå noe: strebe etter en toppstilling.Ordet brukes også i betydningen stige, rage: skyskrapere som streber mot himmelen. Streve = slite: Hun strever og arbeider støtt.
studie/studium
studie = vitenskapelig arbeid: en studie i insektenes forplantning; utkast: en studie til et portrett. Studium = det å studere: teologisk studium; et langvarig studium.
særlig/særskilt
Både særlig og særskilt kan brukes i betydningen «spesiell, utenom det vanlige», for eksempel i særlige tilfeller eller i særskilte tilfeller.Men som gradsadverb bør særlig foretrekkes: Fisken var ikke særlig stor.
tanke/tenkemåte
Siden tenkemåte betyr ‘måte å tenke på’, kan det ikke hete «tankemåte».
triumf/trumf
triumf = storartet seier: 3–0-seieren var en triumf for laget. Ordet betyr også opptog etter seier: Spillerne drog hjem i triumf etter kampen. En person med triumf i blikket har stolthet eller seiersglede i blikket. Trumf = en fordel eller et middel som gjør at en vinner; farge i kortspill som stikker andre farger: Han hadde en trumf i bakhånden. Hjerter er trumf.Det finnes ingen «triumfkort», selv om det antas at triumf og trumf historisk sett er samme ord.
tross/trass i
Det kan hete både tross og trass, men det heter enten trass i eller til tross for = enda: Hun gikk på jobben til tross for (eller trass i) at hun følte seg dårlig. På tross av = i strid med: Hun stod opp på tross av legens forbud.
tålelig/tålig/ømtålig
tålelig er et adjektiv = utholdelig: Været er tålelig i dag. Tålig er et adverb = noenlunde, temmelig: Det gikk tålig bra til eksamen. Ømtålig = ømfintlig, følsom. Det heter ikke «ømtålelig».
uforståelig/uforstående
uforståelig = som det ikke går an å forstå: Teksten er helt uforståelig; et uforståelig uhell. Uforstående = som ikke forstår, undrende: Han stilte seg uforstående til beskyldningene.
uhyre/uhyrlig
uhyre = veldig (adjektiv): en uhyre farlig gift. Uhyrlig = urimelig, sterkt overdreven: en uhyrlig beskyldning.
urettferdig/urettmessig
urettferdig = i strid med det som er rett og rimelig; usann: en urettferdig beskyldning. Urettmessig = som en ikke har krav på eller rett til: en urettmessig fordel.
utall
Det er ikke noe som heter «et uttall»; et utall = utallige, svært mange.
utelukkende/utelukket
utelukkende = bare: Forestillingen er utelukkende for inviterte. Utelukket = som ikke får skje, utenkelig: Nå er det blitt så sent at det er utelukket at de kommer.
utestående/utstående
utestående = uoppgjort, som står igjen: Jeg har ikke noe utestående med deg = Vi har ingenting å være uenige om. Utstående = som står ut: Det gjør ikke noe å ha utstående ører.
uvegerlig
uvegerlig = nødvendigvis, helt sikkert: Han kommer uvegerlig til å fortelle de gamle vitsene sine.
van-/vann-
van- er en forstavelse (et prefiks) som brukes for å vise at noe mangler eller er dårlig, for eksempel vanfør, vanmektig, vanry, vanskjebne.En vankant er en ikke helt rett kant på et skåret bord. Det har ikke noe med vann å gjøre.
vende/venne
vende = snu: Du må vende pannekaka.Verbet kan også brukes intransitivt, det vil si uten objekt, i betydningene ta en annen retning, snu: De vendte hjemover eller peke i en viss retning: Huset vendte mot sjøen.Det kan også bety ‘henvende’: I eldre tid vendte folk seg direkte til kongen. Venne = gjøre til vane: venne seg til å si takk når en får noe.
viten/vitende
viten = det en vet, kunnskap: opplysninger som er bygd på viten. Vitende = det at en vet eller har kjennskap til noe; forekommer bare i et par faste uttrykk: Han gjorde det uten mitt vitende = uten at jeg visste det; hun gjorde det med vitende og vilje = med fullt overlegg.
ømtålig se tålelig