Tenk på leseren! Hvis du ikke er sikker på at en forkortelse blir forstått, la være å bruke den. «P.d.e.s., p.d.a.s» for «på den ene side, på den annen side» er altfor vanskelig.

I vanlige setninger – slike som ikke står i parenteser, tabeller, regnskapsoppstillinger og lignende – er det en fordel å skrive ordene fullt ut. Skriv helst «for eksempel» og ikke «f.eks.» unntatt hvis det står foran et virkelig eksempel.

Bruk standardforkortelser! De vanligste står i ordlister og forkortelsesbøker.

Forkort et ord på samme måte gjennom hele teksten. Har du begynt med «jf.» for «jamfør/jevnfør», så ikke skift til «jfr.» eller «jvf.» («Jf.» er for øvrig den eneste offisielle forkortelsen.)

Forkortelser som er enheter for mål og vekt, skal ikke ha punktum: kg, kr, 1, m og så videre. I de fleste andre forkortelser er regelen at punktumet skal være med.

Navn som består av forbokstaver (initialnavn), blir vanligvis skrevet med store bokstaver, og de skal ikke ha punktum: FN, USA, OL. Hvis navnet kan leses som et vanlig ord, er det valgfritt å skrive enten bare store bokstaver, for eksempel NATO, eller stor forbokstav og ellers små bokstaver: Nato. Men det siste er lite utbredt. Andre ord (ikke navn) som består av forbokstaver (initialord), kan valgfritt skrives med store eller små bokstaver, og de skal ikke ha punktum: EDB/edb, TV/tv og så videre.

Sammensetninger med forkortelser skal skrives med bindestrek: OL-byen Lillehammer, edb-anlegget.

Bøyningsformer og avledninger av forkortelser skal skrives med bindestrek: tv-en er i stykker, AUF-ere. Apostrof: tv’en, AUF’ere er ikke lenger offisiell form.

Innhold

Tenk på leseren!
Standardforkortelser
Navn på firmaer og så videre
Rettskrivningsproblemer
Store eller små bokstaver?
Forkortelsespunktum?
Skråstrek?
Mellomrom?
Bindestrek eller apostrof?
Liste over forkortelser

Tenk på leseren!

Hensikten med forkortelser er å spare plass eller tid for den som skriver. Men samtidig skal jo teksten være forståelig for leseren, derfor er det grenser for hvor mye vi kan tillate oss å spare. Blir teksten så full av forkortelser at den er vanskelig eller umulig å forstå, er den mislykket.

Hvilke forkortelser vi kan tillate oss å bruke, avhenger av hvem som skal lese teksten. Til eget bruk – hvis vi for eksempel skriver notater under et møte eller et foredrag – kan vi lage alle de private forkortelser vi vil, bare vi greier å huske dem. Men hvis vi skriver til et større publikum, som vi kanskje ikke kjenner – for eksempel et leserbrev til en avis – må vi passe oss for å bruke andre forkortelser enn de aller vanligste, for eksempel f.eks., dvs., osv., kr, EU, FN, NRK.

Hvis du er i tvil om en forkortelse blir rett forstått av leserne, er det grunn nok til ikke å bruke den.

Du bør også tenke over hvor mye du sparer ved forkortelsen. Enøk for energiøkonomisering er en nyttig forkortelse. Men det er lite å spare ved å forkorte per til pr., punkt til pkt.eller ifølge til iflg.

I særlige tilfeller, for eksempel i ordboks- og leksikonartikler, tekniske rapporter, lærebøker og lignende, kan hensynet til plass og økonomi bli så viktig at vi må ty til flere forkortelser enn ellers. Da er det en fordel hvis vi enten tar med en liste over forkortelsene eller i det minste forklarer hva forkortelsen står for, første gangen vi bruker den: DAK (dataassistert konstruksjon).

Forkortelser må være entydige. Du kan ikke skrive «matr.» når det er tvil om det skal bety materiale, materiell, matrikkel eller kanskje matros. Hvis «matr.» skal bety materiale eller materiell, er forkortelsen uheldig også fordi den skjuler at en bokstav (e) er utelatt inne i den; leseren kan bli forledet til å tro at det heter «matriale» og «matriell».

Standardforkortelser

Standardforkortelser er forkortelser som er så vanlige at de er oppført i ordlister og ordbøker over offisielt bokmål og offisiell nynorsk. Ofte finner du dem i en egen liste først eller sist i boka. Du bør holde deg konsekvent til disse formene og ikke finne på noe mer personlig.

Navn på firmaer og så videre

Mange forkortelser er navn på firmaer, organisasjoner, foreninger og lignende. Skrivemåten av slike forkortelser følger den samme regelen som gjelder for private navn i full form: Det er navneeieren som bestemmer skrivemåten. AD Notam og Ad-Notam er riktig skrivemåte av hvert sitt firmanavn.

Opplysninger om forkortede egennavn kan du finne i kataloger, i leksika eller i forkortelsesordbøker.

Registrerte navn på firmaer og på produkter er beskyttet ved lov, og slike navn er underlagt regler i firmaloven og varemerkeloven. En må sette seg inn i lovreglene, og hvordan de blir tolket, hvis en vil registrere et nytt firma eller varemerke. Firmaer blir registrert ved Foretaksregisteret i Brønnøysund. Varemerker blir registrert hos Patentstyret (Styret for det industrielle rettsvern) i Oslo.

Rettskrivningsproblemer

Når du skal forkorte et ord, må du selvsagt merke deg hvilke bokstaver som skal strykes, og om en og samme forkortelse gjelder for alle former av ordet. For eksempel skal både måned og måneder forkortes md. (ikke mnd. eller i flertall mndr.). I henhold til forkortes iht.(ikke ihht.). Videre betyr s sekund og sekunder, min minutt og minutter, kr krone og kroner. I tillegg må du være oppmerksom på disse fem rettskrivningsproblemene:

Store eller små bokstaver? Skal forkortelsen ha bare store bokstaver, bare små eller en blanding?
Forkortelsespunktum? Skal det være punktum til slutt i forkortelsen? Skal det være punktum mellom de enkelte bokstavene?
Skråstrek? Skal det stå skråstrek i forkortelsen?
Mellomrom? Skal det være mellomrom mellom delene av forkortelsen?
Bindestrek eller apostrof? Skal det være bindestrek, apostrof eller ingenting når forkortelsen bøyes eller blir skrevet sammen med et annet ord?

Store eller små bokstaver

Forkortelser for egennavn har oftest bare store bokstaver, særlig de som består av bare forbokstavene i de ordene de er forkortet av: SAS, KFUK, LO, NHO. Kan forkortelsen uttales som et ord, det vil si at det er vokaler i den slik at det blir stavelse, kan vi også skrive stor forbokstav og resten med små bokstaver: UNICEF eller Unicef, OBOS eller Obos. Det vanligste er å bruke bare store bokstaver.

Det er likevel stor forskjell på hvordan eiere av private navn forkorter navnet. Som eksempel kan vi ta en del politiske partier: Det norske Arbeiderparti: A, Ap eller DnA; Høyre: H; Senterpartiet: Sp; Sosialistisk Venstreparti: SV; Kristelig Folkeparti: KrF; Fremskrittspartiet: FrP; Venstre: V.

I forkortelser av fellesnavn er bare store eller bare små bokstaver oftest valgfritt: BH/bh, EDB/edb, LP/ lp, TV/tv, WC/wc. Siden det er fellesnavn, er det ingen særlig grunn til å skrive dem med store bokstaver selv om det er tillatt – velg små bokstaver og skriv bh, edb, lp-plate og så videre. Det kan bare hete h-bombe, p-pille, i-land og u-land; men du kan spille på A-laget eller a-laget.

I forkortede prefikser (forstavelser) til målenheter skriver vi liten bokstav for piko- (p), nano- (n), mikro- (m), milli- (m), centi- (c), desi- (d), deka- (da), hekto- (h) og kilo- (k), men stor bokstav for mega- (M), giga- (G) og tera- (T). For eksempel: kWh = kilowatt-time, GWh = gigawatt-time.

Forkortelsespunktum

I forkortelser som består av bare store bokstaver, brukes det nesten aldri punktum. «U.S.A.» for USA må regnes som feil.

I forkortelser som er benevninger på målenheter, skal det heller ikke være punktum: m, l, kr, s (sekund(er)), min (minutt(er)), W (watt). Det samme gjelder handelsforkortelser som cif (cost, insurance, freight) og fob (free on board).

Forkortede henvisninger til bibelsteder blir skrevet uten punktum: 1. Mos = Første Mosebok.

I andre forkortelser er regelen (vedtak i Norsk Språkråd februar 1999) at punktumet skal være med.

I forkortelser som består av flere ord, er hovedregelen – med atskillige unntak – at vi skriver bare ett punktum, nemlig til slutt: dvs., iht., osv., pga., vha., vsa.

Blant unntakene finner vi bl.a., f.eks., m.m., o.l. og forkortede titler som adm.dir., dr.philos., stud.jur.

Forbokstaver i navn blir vanligvis skrevet med punktum: P. Ås.

Hvis en forkortelse som slutter med punktum, står sist i en setning, gjelder forkortelsespunktumet også som setningspunktum. Det skal ikke være to.

Skråstrek?

I noen få forkortelser hører det med en skråstrek: c/o = care of, brukt i adresse til en som bor hos noen annen: P. Ås, c/o Holm.

Aksjeselskap ble før forkortet A/S. I dag kan vi se både A/S, AS, a/s, as, a.s. og as. med punktum til slutt. Dette er jo oftest en del av et privat navn, som en skriver slik en vil. Offisiell skrivemåte er AS. Ansvarlig selskap forkortes ANS.

Preposisjonen ved blir ofte forkortet v/ i adresser: Til idrettslaget Frisk v/lederen. Utenom adresser bør en skrive ved fullt ut. «Det ble lagt ned krans v/ naboer» er feil.

Mellomrom?

Det skal ikke være mellomrom mellom store bokstaver i forkortelser: NRK (ikke N R K). Det skal heller ikke være mellomrom når forkortelsen står for flere ord: pga., dvs., osv., bps (biter per sekund), toe (tonn oljeekvivalenter), bl.a., f.eks. (ikke bl. a., f. eks.). Forkortelsen for meter over havet er likevel m o.h. , altså med mellomrom. (Meter over havet kan også forkortes moh.)

Bindestrek eller apostrof?

Når forkortelser skal settes sammen med andre ord eller orddeler, er hovedregelen at vi skal bruke bindestrek og ikke apostrof: edb-anlegg, KFUM-medlem, EU-forhandlinger, reise-tv. En bør heller ikke forkorte årstall med apostrof (OL ’94), men enten skrive årstallet fullt ut eller skrive de to siste sifrene uten noe tegn (24.12.94).

En del forkortelser er blitt vanlige fellesnavn og blir brukt som andre ord, uten bindestrek eller apostrof: ufo, ufoen, ufoer, ufoene, et elverk (elektrisitetsverk), laserstråler, radarekko.

Liste over forkortelser

I dette avsnittet finner du en del vanlige forkortelser som kan regnes som standardforkortelser. De blir brukt, og riktig forstått, av folk flest. Forkortede egennavn er ikke tatt med. Les om slike i avsnittet «Navn på firmaer og så videre» ovenfor.

Både forkortelsen og det den står for, er oppført som oppslagsord. Du kan altså se både hvordan du forkorter «norske kroner», og hva NOK og nkr står for.

Hvis ordet og forkortelsen kommer ved siden av hverandre i alfabetet, er bare ordet oppslagsord, og forkortelsen står på samme linje.

adjektiv adj.
adresse adr.
adverb adv. eller Av
advokat adv.
aksjeselskap AS
amerikansk am.
anonym NN (nomen nescio: jeg kjenner ikke navnet)
april apr.
artikkel art.
aksjeselskap AS
attention att. (på brev, «til»)
august aug.
autorisert aut.
avsender avs.

betydning bet.
bibelsk bib.
biologi, biologisk biol.
blant annet, blant andre bl.a.
botanikk, botanisk bot.
brutto bto.

cirka ca.
care of c/o (hos)
cirka ca.
care of (hos) c/o
cost, insurance, freight (handel) cif

dags dato d.d.
dansk da.
deka- da
denne måned d.m.
dennes ds.
desember des.
Det gamle testamentet GT
Det nye testamentet NT
det samme d.s.
det samme som dss.
det vil si dvs.
dette år d.å.
ditto do. (det samme, likeså)
denne måned d.m.
doktor dr.
dennes ds.
det samme d.s.
det samme som dss.
det vil si dvs.

eldre, etter e.
egentlig eg.
eksempel eks.
eksklusive ekskl.
eller el.
eller lignende e.l.
engelsk eng.
etasje et.
et cetera etc. (bruk heller osv.)
etter Kristi fødsel, etter Kristus e.Kr.
eventuell, eventuelt ev.

februar feb.
f.eks. for eksempel
femininum (hunkjønn) f.
figur fig. (skriv helst figur)
flertall fl.
free on board fob
forbindelse forb.
for eksempel f.eks.
forhenværende fhv.
forkortet, forkortelse fork.
forrige måned f.m.
forrige år f.å.
for tiden f.t. eller p.t. (pro tempore)
frøken frk.
født f.
følgende (side(r)) f.
før Kristi fødsel, før Kristus f.Kr.

gammel gl.
geografi, geografisk geogr.
geometri, geometrisk geom.
grammatikk, grammatisk gram.
gresk gr.
Grunnloven Grl.

henholdsvis hhv.
historie, historisk hist.
hora h (time)
hundreår hå. (århundre, årh.)

inklusive inkl.
interessentskap IS
interjeksjon interj. eller int.
intetkjønn n.
i stedet for, istedenfor istf.

jamfør (jevnfør) jf.
januar jan.
journalnummer jnr.
junior jr. eller jun.
juridisk jur.

katolsk kat.
kilometer km
kilowatt-time(r) kWh
konferer jf. (jamfør, jevnfør)
kongelig resolusjon kgl.res.
konjunksjon konj.
krone(r) kr
København Kbh.

latin lat.
liter L.

litterær(t) litt.
løpenummer lnr.

meter m.
maksimum maks.
maskulinum (hankjønn) m.
matematikk, matematisk mat.
med m.
med andre ord m.a.o.
med flere mfl., m.fl. (heller osv.)
med hensyn til mht.
medisin, medisinsk med.
med mer m.m. (heller osv.)
med videre mv., m.v. (heller osv.)
merk NB (notabene)
meter over havet m o.h., moh.
meter under havet m u.h., muh.
milliard mrd.
million mill.
minimum min.
minutt(er) min
mister Mr. (herr)
mistress Mrs. (fru)

mobiltelefon mob.
motsatt mots.
musikk mus.
måned(er) md.

notabene (merk) NB
november nov.
nummer nr.
nøytrum (intetkjønn) n.

oversetterens anmerkning o.a.
observer obs. (legg merke til)
og annet o.a.
og flere ofl.
og lignende o.l., og lign.
og så videre osv.
oktober okt.

pro anno (for året, per år) p.a.
pagina (side) p.
pagina p. (side)
paragraf §, paragrafer §§
parts per million ppm., p.p.m.
per pr.
per prokura p.p. (etter fullmakt)
politikk, politisk pol.
populær(t) pop.
post scriptum (etterskrift) PS, ps
poste restante p.r.
public relations PR
preposisjon prep.
presens pr.
preteritum pret. (fortid)
promille ‰
pronomen pron.
prosent %, pst.
punkt(ene) pkt.
på grunn av pga.

quod erat demonstrandum (hvilket skulle bevises) q.e.d.

redaksjon, redaktør, redigert av red.
registrert varemerke ®
rekommandert rek.
residerende kapellan res.kap.

sammenlign jf. (jamfør, jevnfør)
sankt St.
sekund(er) s
senior sen., sr.
september sep.
side(r) s.
signatur sign.
sjelden sj.
spiseskje ss
samme sted sst.
stasjon st.
Sth. Stockholm
st.meld. stortingsmelding
st.prp. stortingsproposisjon
Stockholm Sth.
stortingsmelding st.meld.
stortingsproposisjon st.prp.
stykk, stykke(r) stk.
substantiv subst.
svar utbes S.u., s.u.
svensk sv.

teknikk, teknisk tekn.
telefon tlf.
teskje ts
tidligere tidl.
til og med t.o.m.
til sammen tils.
tilsvarende tilsv.
time(r) t

toalett WC, wc (water closet)
tonn t
tonn oljeekvivalenter toe
tysk ty.

uten sted u.s.
uten år u.å.
utgave, utgitt utg.
uttale, uttalt utt.
uttrykk uttr.

varemerke ®
ved hjelp av vha.
ved siden av vsa.
vedkommende vedk.
vedrørende vedr.

vei v.

verb v., vb.

årgang årg.
århundre årh. (hundreår, hå.)