Determinativer (bestemmerord) er ord som bestemmer et substantiv nærmere. Vi regner med fire forskjellige typer:

kvantorer (eller mengdeord, tidligere ubestemte pronomen og tallord): forskjellige uttrykk for mengde, f.eks.: fire, mye
possessiver (eller eiendomsord, tidligere eiendomspronomen): uttrykk for eiendom eller annen tilhørighet, f.eks.: min, din, sin
demonstrativer (eller pekeord, tidligere påpekende pronomen): uttrykk som peker mot noe, enten det dreier seg om her eller der i de ytre omgivelsene, eller med ettertrykk mot forhold i teksten: den, denne
forsterkere: egen, tidligere klassifisert som adjektiv, og selv, tidligere klassifisert som pronomen. Språkrådet anbefaler å kategorisere forsterkere som en undergruppe av setningsadverb

Tidligere skilte en mellom ubestemt og bestemt artikkel. Ubestemt artikkel regnes nå som en kvantor. Bestemt artikkel regnes ikke som et eget ord, men en bøyningsendelse. Den blir derfor ikke tilskrevet noen egen ordklasse, men innlemmet i determinativene.

I nyere tid har grammatikere kommet til at ord som bestemmer et substantiv nærmere, best kan beskrives samlet i en egen klasse kalt determinativer. Determinativene er kvantorene, ubestemte artikler, som tidligere ble regnet som en egen ordklasse sammen med bestemte artikler (som nå regnes som demonstrativer), grunntall, som tidligere også ble regnet som en egen ordklasse sammen med ordenstall (som nå regnes som adjektiver). I tillegg blir alle de tidligere adjektiviske pronomenene regnet til determinativene, dvs. proord som avgrenser det et substantiv kan referere til, jevnfør forskjellen mellom en bil, min bil, denne bilen.

Determinativene er altså:

possessiver (eller eiendomsord, tidligere eiendomspronomen)
demonstrativer (eller pekeord, tidligere påpekende pronomen)
kvantorer (eller mengdeord, tidligere ubestemte pronomen)
forsterkere (egen, tidligere klassifisert som adjektiv, og selv, tidligere klassifisert som pronomen).

Kvantorer

Kvantorer er forskjellige uttrykk for mengde; felles for dem er at de kan bestemme et substantiv (eventuelt med adjektiv) nærmere. Kvantorene kan deles i to hovedgrupper, de som ikke bøyes i samsvar med substantivet i kjønn og tall, og de som bøyes i kjønn og tall etter det substantivet de bestemmer. De ubøyelige er grunntall, som betegner en bestemt mengde enheter: en, to, trettifire:

Det er tjue egg i et snes.

Om 100 år er allting glemt.

Grunntallene kan skrives med bokstaver slik de uttales, eller med tallsymboler:

Tusen fjorder og tusen fjell.

Tomater klasse II kr 11,40.

Se også Tallord og talltegn.

De ubøyelige kvantorene kan også referere til en ubestemt mengde: mye, litt, nok, enkelte, diverse, atskillige, få. Kvantorer (noen også kalt «allkvantorer») som bøyes i samsvar med substantivet, er en, noen, ingen, all, hver:

Jeg så ikke noen mann der, bare barn.

Hvert hus og hver hytte skal gjennomsøkes!

Han tok all maten og alle vinflaskene i sekken.

Her er en liste over kvantorene, med de formene de har i maskulinum, femininum og nøytrum entall og i flertall:

Entall			Flertall
Mask.	Fem.	Nøytr.
-	-	somt	somme
all	all	alt	alle
ingen	ingen/inga	intet	ingen
noen	noe	noe	noen
slik	slik	slikt	slike
hver	hver	hvert	-
annenhver	annenhver	annenhvert	-
enhver	enhver	ethvert	-
mang	mang	mangt	mange andre

Andre kvantorer står for en avgrenset mengde uten å være tall: begge, alle, hele. De får sin betydning ut fra konteksten.

Mange kvantorer ble tidligere regnet til de adjektiviske pronomenene.

Artikler

Tidligere skilte en mellom ubestemt og bestemt artikkel. Ubestemt artikkel regnes nå som en kvantor, som i tillegg til å markere entall også markerer substantivets genus (grammatiske kjønn): en bil, ei vogn, et kjøretøy. Ved mennesker samsvarer genus med sexus: en gutt, ei jente. Nøytrum brukes ved umarkert genus: et barn. Maskulinum kan også brukes som umarkert genus: en elev, en nabo. Ved bruk av genus commune (felleskjønn) skilles heller ikke femininum ut, verken ved individer med sexus eller andre: en kvinne, en jomfru, en bok, en hånd.

Bestemt artikkel regnes ikke som et ord, men en bøyningsendelse, og blir derfor heller ikke tilskrevet noen ordklasse, i motsetning til i språk som engelsk, som har ordet the, og tysk, som har ordene der, die, das for bestemt artikkel. Bestemt artikkel er også determinativ.

Noen egentlig ubestemt artikkel i flertall finnes ikke. Den oppgaven er også ivaretatt av endelser: gutter, jenter og hus (uten noen endelse, mens det for eksempel kan hete et prinsipp, flere prinsipp eller prinsipper).

Den såkalte adjektivets bestemte artikkel er en demonstrativ: den pene gutten. At artiklene her ble kalt adjektivets bestemte artikkel, kom av at adjektivet da fikk svak bøyning, det vil si endelsen -e.

Noen ganger bør artikkelen sløyfes: Historisk er den ubestemte artikkelen en, ei, et lik grunntallene en, ei, ett. Litt av tallbegrepet vil derfor henge igjen i artikkelen selv om det ikke er antallet vi tenker på. «Et hus» betegner jo ett hus og ikke flere. Hvis antallet av det et ord beskriver, er helt uviktig jevnført med selve begrepet som ordet dekker, bør vi ikke ta med den ubestemte artikkelen. Her burde den ubestemte artikkelen vært strøket:

De internasjonale avtalene vil føre til en større åpenhet i handelen mellom landene.

Naturen er utsatt for et press fra mange kanter.

Står artikkelen til ett eller to ord?

«De nye og gode ideene hennes» betyr at de samme ideene er både nye og gode. «De nye og de gode ideene hennes» betyr at noen er nye og noen er gode, men vi vet ikke om noen av dem er begge deler. I dette eksempelet ser det ut som én verdi kan være både størst og minst, men det er ikke rimelig:

Finn den største og minste verdien X kan ha.

Det burde ha stått:

Finn den største og den minste verdien X kan ha.

Possessiver

Possessiver ble tidligere regnet til eiendomspronomenene. Possessiver betegner eiendom eller annen tilhørighet. Alle possessiver på -in har egne former for ulike genus og numerus, vår har egne nøytrums- og flertallsformer. Her er en liste over alle possessivene og de formene de har i maskulinum, femininum og nøytrum entall og i flertall:

	Entall			Flertall
	Mask.	Fem.	Nøytr.
	1 min	mi/min	mitt	mine
	2 din	di/ditt	ditt	dine
Entall	3 hans	hans	hans	hans
	sin	si/sin	sitt	sine
	hennes	hennes	hennes	hennes
	dets	dets	dets	dets
Flertall	1 vår	vår	vårt	våre
	2 deres	deres	deres	deres
	3 sin	si/sin	sitt	sine

Possessiver står som regel til et substantiv, slik adjektiv gjør. Se Possessivets plass.

«dems»: «Dems» er en form som vi finner i flere dialekter, men den har ingen plass i rettskrivningen. Skriv deres.

Demonstrativer

Demonstrativer (tidligere påpekende pronomen) peker mot noe, enten det dreier seg om her eller der i de ytre omgivelsene, eller med ettertrykk mot forhold i teksten.

Mask.	Fem.	Nøytr.	Flertall
denne	denne	dette	disse

Vi kan også bruke den eller hin som demonstrativ:

den	den	det	de
hin	hi/hin	hitt	hine

(RVF)